Gluten

Flere og flere synes å ha problemer med gluten, og meningene er mange om hvorfor det er sånn. Er gluten i en egen klasse eller kategori som problematisk matvare, eller er det en motegreie? Er det sånn at flere har problemer med gluten nå, enn for en generasjon eller to siden, og i så fall hvorfor?

Hva er gluten?

Gluten er en proteinstruktur som hovedsakelig består av to proteiner: gliadin og glutenin. Gliadin er ansvarlig for de fleste negative helseeffektene assosiert med gluten, mens glutenin gir deigen elastisitet og struktur som er avgjørende ved baking. Det er gluten i:

• Hvete (inkludert varianter som spelt, enkorn, emmer, kamut og dinkel)

• Bygg

• Rug

• Triticale (en krysning mellom hvete og rug)

Relaterte symptomer og helseproblemer

Fordøyelsessymptomer

• Magesmerter

• Oppblåsthet

• Diaré

• Forstoppelse

• Kvalme

• Oppkast

Generelle symptomer

• Tretthet

• Vekttap eller vekttap hos barn som ikke går opp i vekt som forventet

• Tap av appetitt

• Irritabilitet eller humørsvingninger

• Muskelkramper

Hudrelaterte symptomer:

• Hudutslett (dermatitis herpetiformis)

• Kløe

• Eksem

Nevrologiske symptomer:

• Hodepine eller migrene

• Depresjon

• Angst

• Nummenhet eller prikking i hender og føtter (perifer neuropati)

• Kognitiv svekkelse (hjernetåke)

Andre symptomer:

• Jernmangelanemi

• Osteoporose eller osteopeni (lav benmasse)

• Leddbetennelse og smerter

• Sår i munnen

• Tandemaljeskader

Sykdommer og tilstander relatert til gluten og korn

1. Cøliaki: En autoimmun sykdom som forårsaker skade på tynntarmen ved inntak av gluten.

2. Ikke-cøliakisk glutensensitivitet (NCGS): En tilstand hvor personer opplever symptomer relatert til gluteninntak uten å ha cøliaki eller hveteallergi.

3. Hveteallergi: En allergisk reaksjon på proteiner i hvete, inkludert men ikke begrenset til gluten. Symptomene kan variere fra mild til alvorlig, inkludert anafylaksi.

4. Dermatitis herpetiformis: En kronisk, kløende hudsykdom forårsaket av gluteninntak hos personer med cøliaki.

5. Irritabel tarmsyndrom (IBS): Selv om ikke direkte forårsaket av gluten, kan mange med IBS oppleve symptomforbedring ved å unngå gluten og FODMAPs.

6. Autoimmune sykdommer: Personer med cøliaki har økt risiko for andre autoimmune sykdommer som type 1 diabetes, autoimmun tyreoiditt, og revmatoid artritt.

7. Nevrologiske lidelser: Gluten ataksi (en form for ataksi som påvirker balanse og koordinasjon), epilepsi og andre nevrologiske lidelser har vært assosiert med gluteninntak hos enkelte personer.

8. Reproduktiv helse: Ubehandlet cøliaki kan være assosiert med infertilitet, gjentatte spontanaborter og andre reproduktive problemer.

Generelle helseproblemer relatert til korn

1. Metabolske problemer: Overforbruk av kornprodukter, spesielt raffinerte korn, kan bidra til fedme, type 2 diabetes og metabolsk syndrom.

2. Kardiovaskulære sykdommer: Høyt inntak av raffinerte korn kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.

3. Tarmhelse: Overforbruk av raffinerte korn kan forstyrre tarmfloraen og bidra til dårlig tarmhelse.

4. Mykotoksinforgiftning: Korn kan være forurenset med mykotoksiner fra muggsopp, som kan føre til ulike helseproblemer.

Hvorfor er gluten et problem?

Det er mange problemer med gluten, og de ulike problemene med gluten lager ulike typer helseutfordringer for ulike mennesker. Ofte er problemer med gluten avhengig av at det også er andre helseproblemer samtidig. Dette gjør det vanskelig å forstå seg på.

Lekk tarm

Lekk tarm, også kjent som økt tarmpermeabilitet, er en tilstand der tarmbarrieren blir svekket, og uønskede stoffer kan trenge gjennom tarmveggen inn i blodstrømmen. Dette kan føre til betennelse, matintoleranser, og en rekke andre helseproblemer, inkludert autoimmune sykdommer betennelser.

Glutenreseptor i tarmen

Forskning har vist at tarmceller har en egen reseptor for gluten. Det er utrolig nok bare gluten som har dette, og det setter gluten i en særstilling. Når gluten binder seg til denne reseptoren, utløses økt mengde av proteinet Zonulin.

Zonulin og tight junctions

Mellom hver tarmcelle er en tynn proteinvegg som kalles tight junctions. Når Zonulin øker, åpnes tight junctions opp, og skaper en åpning mellom tarmcellene. Dette er en av de viktigste mekanismene som skaper lekk tarm, og lekk tarm fører ofte til blant annet matintoleranser.

Matintoleranser

Mat skal tas opp av tarmen gjennom tarmtottene på tarmcellene. Når lekk tarm oppstår, "lekker" noe tarminnhold ut i kroppen mellom tarmcellene i stedet. Immunforsvaret står klart utenfor tarmen (eller mellom tarmcellene strengt tatt) og betrakter dette som fiender som må håndteres og angripes.

Når immunforsvaret har angrepet og håndtert en matvare, lages en merkelapp for denne matvaren som heter et antistoff. Det er en oppskrift på hvordan denne matvaren takles best mulig. Dette spres til resten av immunsystemet, og kan påvises i blodprøver, som matvarer som skaper matintoleranser.

Matintoleranser og symptomer på dette er egentlig symptomer på et angrep som immunforsvaret setter i gang mot denne matvaren, basert på antistoffer som har blitt laget, som et resultat av lekk tarm.

Gluten, lekk tarm og matintoleranser

Denne listen beskriver de viktigste trinnene i mekanismen som forbinder gluteninntak med lekk tarm, matintoleranser og relaterte helseproblemer.

1. Gluten binder seg til reseptorer: Gluten (spesielt gliadin) binder seg til spesifikke reseptorer på tarmcellene.

2. Frigjøring av zonulin: Denne bindingen fører til at tarmcellene frigjør zonulin.

3. Åpning av tight junctions: Økt zonulin får tight junctions mellom tarmcellene til å åpne seg.

4. Økt tarmpermeabilitet: Når tight junctions åpnes, øker tarmpermeabiliteten (lekk tarm).

5. Immunsystemaktivering: Større molekyler, bakterier og toksiner kan passere gjennom tarmveggen og inn i blodstrømmen.

6. Betennelse og symptomer: Dette utløser en immunrespons og betennelse, som kan føre til symptomer og sykdommer som matintoleranser, cøliaki, irritabel tarmsyndrom og andre helseproblemer.

Gluten og opioider

Gluten kan brytes ned til opioidpeptider, altså en type morfin under fordøyelsen. Som gliadorfin eller gluteneksorfiner. Disse peptidene kan krysse blod-hjerne-barrieren og påvirke nevrotransmittersystemet, noe som kan resultere i en reell avhengighet og flere nevrologiske problemer.

Avhengigheten spiller seg ikke nødvendigvis ut som et voldsomt behov for gluten, men for eksempel som en følelse av at noe viktig "mangler", etter et måltid helt uten gluten.

 

Hypermoderne gluten

Den første typen korn på planeten var en type hvete som het og heter enkorn. Enkorn hadde 7 kromosomer. Dagens moderne hvete har gjerne over 40 kromosomer. Utviklingen av moderne hvete og gluten har vært et resultat av flere tusen år med avl og forbedring av kornavlinger. Her er et overblikk:

1. Enkorn (Triticum monococcum):

   • Enkorn er det eldste kornet som er dyrket av mennesker og har bare 7 kromosomer.

   • Det var en av de første kornsortene som ble dyrket for mat, og den ble kultivert av tidlige sivilisasjoner som sumererne og egypterne for over 10 000 år siden.

2. Emmer (Triticum dicoccum):

   • Emmer er en av de første krysningene som oppstod naturlig mellom enkorn og et annet villhvete.

   • Den har 14 kromosomer og var en viktig kornsort i oldtiden, spesielt i Midtøsten og Middelhavsområdet.

3. Spelt (Triticum spelta):

   • Spelt er en annen kornsort som stammer fra en naturlig krysning mellom emmer og annen villhvete.

4. Moderne hvete (Triticum aestivum):

   • Moderne hvete, også kjent som vanlig hvete, er resultatet av avl og hybridisering mellom ulike kornsorter, inkludert emmer og spelt.

   • Moderne hvete har vanligvis 42 kromosomer (hexaploid), som er en kombinasjon av tre sett med kromosomer fra ulike forfedre.

   • Denne komplekse genetiske sammensetningen har bidratt til å øke avlingene og tilpasse seg ulike vekstforhold og klima.

5. Industriell gluten:

   • Med utviklingen av moderne landbruksteknikker og matproduksjon, har det også vært en økning i dyrkingen av hvetesorter som er spesielt rike på gluten.

   • Målet har vært å produsere hvetesorter med høy glutenkvalitet og kvantitet for å møte etterspørselen etter produkter som brød, pasta og kaker.

   • Andre mål har vært forenkling av dyrking, og holdbarhet ved lagring og transport.

   • Denne intensive avlingen og forbedringen av gluteninnholdet har resultert i kornsorter som er svært tilpasset til industriell bearbeiding, men som også kan være problematisk for personer med glutenintoleranse eller cøliaki.

Mer problemer med gluten enn før?

Dette fins det ingen gode svar på, men det er logikk i at flere samvirkende faktorer over tid påvirker tarmhelsen i befolkningen negativt, og gjør at flere og flere får problemer med gluten nå, sammenlignet med for en generasjon eller to siden. Det kan være:

• Økt brukt av antibiotika

• Dårligere kosthold

• Mer hvete i kostholdet

• Gluten krysses og utvikles og blir mer og mer komplisert.

• Flere betennelsesfremmende faktorer i miljøet og maten

• Overdreven bruk av renholdsmidler

• Overdreven bruk av antibakterielle produkter

• Stressende liv og hverdag

• Lavere grad av fysisk aktivitet

Sykdommer assosiert med gluten

En lang lang rekke helseproblemer settes i forbindelse med gluten. Det betyr IKKE at gluten nødvendigvis er ÅRSAK til helseproblemene, men at gluten dels er en av flere faktorer som kan bidra til helseproblemer, og at gluten kan bli et problem, NÅR et annet helseproblem er tilstede.

Cøliaki

Cøliaki er det "enkleste" problemet med gluten. Cøliaki er en autoimmun sykdom der inntak av gluten utløser en immunrespons som angriper tynntarmens slimhinne. Dette fører til betennelse og skade på tarmtottene, små utvekster i tynntarmen som er viktige for opptak av næringsstoffer fra maten.

Cøliaki kan også føre til langsiktige helseproblemer som osteoporose, tidlig demens, nevrologiske lidelser og økt risiko for visse typer kreft hvis det ikke behandles. Den eneste behandlingen for cøliaki er glutenfritt kosthold, som gjør det mulig for tarmtottene å helbrede og forhindrer ytterligere skade.

ADHD og autismespekteret

Ifølge forsker Kalle Reichelt kan gluteninduserte opioider ha en negativ effekt på hjernens funksjon, noe som kan føre til kognitive og atferdsmessige problemer. Dette er særlig satt i sammenheng med ADHD, autismespekteret og lærevansker.

Autoimmune sykdommer

I tillegg til cøliaki kan gluten være assosiert med andre autoimmune sykdommer som Hashimotos tyreoiditt og type 1 diabetes. Disse tilstandene kan oppstå fordi gluten kan trigge immunresponsen og forårsake betennelse i forskjellige deler av kroppen.

Nevrologiske og psykiatriske lidelser

Forskning tyder på at gluten kan spille en rolle i utviklingen av nevrologiske og psykiatriske lidelser som ataksi, epilepsi, depresjon og schizofreni. Noen personer rapporterer om forbedring i symptomer ved å eliminere gluten fra kosten, selv om den eksakte mekanismen ikke er fullstendig forstått.

Migrene og hodepine

Noen personer opplever migrene og hodepine som et resultat av gluteninntak. Dette kan være spesielt utbredt hos personer med glutenintoleranse eller cøliaki. Eliminering av gluten fra kosten har vist seg å redusere frekvensen og intensiteten av hodepine hos noen individer.

Hudproblemer

Gluten kan forårsake forskjellige hudproblemer utover dermatitis herpetiformis. Noen individer opplever eksem, psoriasis, og andre hudirritasjoner som forbedres ved glutenfri diett.

Kronisk utmattelsessyndrom ME (CFS)

Noen personer med kronisk utmattelsessyndrom rapporterer om forbedret energi og redusert tretthet når de eliminerer gluten fra kosten. Gluten kan bidra til kronisk betennelse, noe som kan forverre symptomer på CFS.

Hormonal ubalanse

Gluten kan påvirke hormonbalansen i kroppen, noe som kan føre til problemer som PMS (premenstruelt syndrom), uregelmessige menstruasjonssykluser, og fertilitetsproblemer. Dette kan være relatert til betennelse og immunrespons utløst av gluten.

Økt risiko for tarmskader

Selv om man ikke har cøliaki, kan langvarig inntak av gluten hos sensitive individer føre til tarmskader og betennelse, som kan påvirke næringsopptaket og generell tarmhelse.

Hva med korn?

Gluten er en viktig del av proteinet i flere korntyper. Gluten er et problem i seg selv, og både korn som inneholder og ikke inneholder gluten kan også være problematiske for mange, og forsterke problemet med gluten.

Korn og sukker

Korn består hovedsakelig av stivelse, som er en form for komplekst sukker. Når vi spiser korn, bryter kroppen ned stivelsen til glukose, som er sukkeret som fraktes med blodet. Dette kan føre til økte blodsukkernivåer, spesielt hos personer som spiser mye kornprodukter.

Dette kan føre til høyt blodsukkernivå og problemer som insulinresistens, vektøkning, og økt risiko for diabetes. I tillegg kan det høye karbohydratinnholdet i korn føre til svingninger i energinivåene og påvirke humøret.

Korn og sopp

Kornproduksjon, baking og lagring kan føre til kontaminasjon med sopp og mykotoksiner, som kan ha negative helseeffekter. Mykotoksiner kan forverre tarmproblemer og bidra til inflammatoriske tilstander. I tillegg kan enkelte sopparter produsere giftige stoffer som påvirker tarmhelsen og det generelle immunforsvaret.

Korn og oppblåsthet

Mange mennesker opplever oppblåsthet etter å ha spist kornbaserte produkter. Dette kan skyldes glutenintoleranse, men også andre komponenter i korn som FODMAPs (fermenterbare oligo-, di-, monosakkarider og polyoler) som kan være vanskelige å fordøye og føre til gassdannelse i tarmen.

Korn og dårlig tarmhelse

Overforbruk av kornprodukter, spesielt raffinerte korn som hvitt brød og pasta, kan ha en negativ effekt på tarmhelsen. Raffinerte korn mangler fiber og næringsstoffer som er viktige for en sunn tarmflora. En ubalansert tarmflora kan føre til fordøyelsesproblemer, betennelser og økt risiko for kroniske sykdommer.