Hva er ADHD?

ADHD, eller hyperkinetisk forstyrrelse på norsk, er en nevrologisk tilstand preget av økt rastløshet, impulsivitet og vansker med oppmerksomheten. Det er viktig å forstå at ADHD betraktes som en tilstand, ikke en sykdom, og fokus er mer på tilpasning og støtte enn på sykeliggjøring.

Tidlig intervensjon er avgjørende da ADHD kan føre til ulike vansker. Kontakt fastlegen din hvis du eller barnet ditt viser symptomer som påvirker dagliglivet.

De fleste opplever at symptomene vedvarer i voksen alder, og rundt 2 av 3 voksne med ADHD opplever fortsatt funksjonsvansker. Forskning viser at omtrent 2-3% av voksne har en ADHD-diagnose, og kjønnsfordelingen er relativt lik mellom kvinner og menn.

Les her om vår ikkemedikamentelle tilnærming til behandling av ADHD.

Fem gutter sitter rolig på stoler, en gutt holder stolen over hodet

ADHD symptomer

Det er tre hovedsymptomer på ADHD, hyperaktivitet, impulsivitet og oppmerksomhetsvansker. Symptomene opptrer ulikt hos hver enkelt, og symptomuttrykket er også vanligvis tydelig forskjellig hos gutter, jenter og voksne.

Hyperaktivitet

  • Uro i armer og bein
  • Mye energi, som man er drevet av en indre urolig motor
  • Rastløshet og indre uro

Impulsivitet

  • Dårlig til å vente på tur
  • Avbryter og forstyrrer de rundt seg
  • Handler uten å tenke

Oppmerksomhetsvansker

  • Skifter stadig fra én aktivitet til en annen
  • Har ofte vansker med å organisere og strukturere seg selv og hverdagen
  • Sliter med å gjennomføre oppgaver
  • Sliter med å følge instruksjoner
  • Distraheres raskt

 

Jente sitter i en seng på et veldig rotete rom

ADHD jenter

For jenter er det vanligere med uoppmerksomhet uten hyperaktivitet. Dette er vanskeligere å oppdage, og kan være en av grunnene til at færre jenter enn gutter får diagnosen mens de er barn. Symptomene viser seg gjerne når det blir stilt større krav til egenledelse og organisering av egen hverdag. Dette skjer ofte i overgangen fra barne- til ungdomsalder.

Konsentrasjon

Jenter med ADHD kan ha mer innadvendte symptomer. De sliter med å holde fokus, men i stedet for å være hyperaktive og urolige, virker de heller dagdrømmende eller fraværende. Dette kan føre til at deres oppmerksomhetsproblemer undervurderes eller tolkes feil som distréhet.

Impulsivitet

I stedet for den fysiske impulsiviteten som ofte sees hos gutter med ADHD, kan jenter vise impulsivitet på en mer sosial eller emosjonell måte. De kan ha vansker med å regulere følelser og reagerer impulsivt på emosjonelle stimuli. Dette kan føre til at de virker for følsomme eller uoverveide, og dermed blir den underliggende ADHD-en oversett.

Hyperaktivitet

Mens hyperaktivitet vanligvis er mer synlig hos gutter med ADHD, kan jenter vise en mer indre form for hyperaktivitet. Dette kan inkludere rastløshet, indre uro og problemer med å sitte stille over lengre tid. Denne typen hyperaktivitet kan være mindre påtrengende, noe som gjør den vanskeligere å oppdage.

Jente med et puslespill på hodet

Sosiale utfordringer

De kan ha vansker med å etablere og opprettholde vennskap på grunn av sin impulsivitet og utfordringer med å tolke sosiale signaler. De kan også føle seg isolerte eller annerledes, noe som kan påvirke selvfølelsen deres negativt.

Perfeksjonisme

Mange jenter med ADHD er ekstremt selvkritiske og streber etter perfeksjonisme. Dette kan skjule deres underliggende vansker, da de kan klare seg relativt bra på skolen og andre aktiviteter på grunn av sin sterke vilje til å gjøre det godt.

Innadvendt oppførsel

De har en tendens til å internalisere følelsesmessige utfordringer og opplevelser. Dette kan føre til at de utvikler indre angst og depresjon. Denne innadvendte oppførselen kan skjule ADHD-symptomene og føre til feilaktig diagnose av kun en emosjonell lidelse.

Organisatoriske utfordringer

De kan ha vanskeligheter med å organisere oppgaver, planlegge fremover og fullføre oppgaver i tide. Dette kan føre til akademiske utfordringer og påvirke selvtilliten deres.

Kilde: Helsenorge.no

 

En man sitter på et kontor med en bok på hodet

 

ADHD voksen

ADHD hos voksne kan vise seg på ulike måter. Noen er mest plaget av vansker med uoppmerksomhet. Andre kan være mer utfordret med impulsivitet og hyperaktivitet i form av rastløshet. Vansker med eksekutive funksjoner er ofte fremtredende, og det kan bli vanskelig å fungere i hverdagen.

Når kravene til deg øker kan symptomene og funksjonsvanskene bli forsterket. Eksempler på dette kan være å få barn, ved samlivsbrudd, når du begynner å studere eller har en spesielt krevende periode på jobben.

ADHD og eksekutive vansker

Personer med ADHD har vanligvis vansker med det som kalles for eksekutive funksjoner eller reguleringsfunksjoner. Disse funksjonene er viktige for å kunne styre atferd, følelser, tanker og oppmerksomhet.

Funksjonene blir ofte kalt hjernens dirigent, fordi de er viktige for å koordinere, organisere og integrere andre funksjoner i hjernen. Uten en dirigent kan orkesteret låte kaotisk. På samme måte kan livet bli kaotisk dersom hjernens dirigent ikke fungerer.

For eksempel kan det være utfordrende å:

  • hemme impulser
  • komme i gang med eller avslutte oppgaver
  • organisere og planlegge hverdagen

Kilde: Helsenorge.no

 

Dopamin molekylstruktur

ADHD dopamin

Det som antas å være annerledes i hjernen ved ADHD, er at det noen ganger er for lite av signalstoffet dopamin, og signalene mellom nerveceller blir for dårlige. Da blir det vanskelig å skille mellom viktig og mindre viktig informasjon, og se tidslinjer og følge en plan.

Dopamin hjelper oss også med å holde fokus og styre hvordan vi oppfører oss. Når det ikke er nok dopamin til å gjøre jobben skikkelig, kan det bli vanskeligere for noen å holde oppmerksomheten oppe og følge de sosiale spillereglene slik vi vet vi burde.

Dopamin gir belønning og konsentrasjon

Normalt frigjøres dopamin i hjernen når vi opplever noe spennende. Dette gir oss en behagelig følelse, som en slags belønning, og motiverer oss til å oppleve det samme igjen. Dopamin er dermed også avgjørende for konsentrasjonen vår. Det gjør oss fokuserte på det som gir oss spenning og belønning.

Derfor er det mye enklere å konsentrere seg om noe som virkelig interesserer oss, fordi det utløser dopamin. På den andre siden, ting vi synes er kjedelige, resulterer ikke i samme dopaminfrigjøring. Det fungerer også motsatt: aktiviteter som utløser dopamin i hjernen din, vil du finne interessante.

Hva skal til for at hjernen utskiller dopamin?

Bombarderes man ofte med sterke inntrykk av farger, bevegelse og brått skiftende kameravinkler fra et dataspill i ung alder vil den virkelige verden i sammenligning virke kjedelig. Dataspillet er stimulerende nok til å gi dopaminutskilling, men skolearbeid er kanskje ikke, og blir vanskelig å konsentrere seg om.

Dataspillet vil alltid være fristende, for der får man dopamin, belønning og konsentrasjon. Og det er veldig attraktivt. Dette kan også gjelde gambling, scrolling på sosiale medier, tik-tok filmer, bilkjøring i høy hastighet, porno eller andre inntrykk der det "skjer" noe hele tiden.

Poenget er at hjernen tidlig utvikler "vaner" for hva den utskiller dopamin for, og disse "vanene" vil være avgjørende for hva det er enkelt å konsentrere seg om eller finne interessant også seinere i livet.

Film fra adhd norge: https://www.adhdnorge.no/artikkel/hva-skjer-i-hjernen

Mor og datter med et hjerte

ADHD arvelig

ADHD er sterkt arvelig. Det regnes at genetikk kan forklare opp til 80 prosent av tilfellene. Hvis foreldrene har symptomer, vil barna deres ha omkring 25 prosent risiko for å få ADHD.

At det er arvelig, betyr likevel at det går an å få til en bedring av symptomene både med medisiner og ikke-medikamentell tiltak, som evne til grensesetting, kosthold, kognitiv og metakognitiv trening adferdsterapi og mye annet. Se vår side om behandling.

Er ADHD en sykdom?

ADHD betegnes som en tilstand, ikke en sykdom. I Frankrike ble ikke ADHD betraktet som en diagnose før i 2015.

ADHD medisiner

De vanligste medisinene som brukes mot ADHD er Ritalin og Concerta.

Sentralstimulerende medisiner

De mest effektive behandlingene for ADHD er sentralstimulerende legemidler. Disse legemidlene inneholder virkestoffer som methylfenidat og amfetamin, sammensatt i ulike formuleringer for å gi forlenget virkning utover dagen.

 

Metylfenidat struktur

Methylfenidat:

  • Kortidsvirkende: Ritalin tabletter, Medikinet tabletter (virker i 3-4 timer)
  • Depot kapsel: Ritalin kapsel, Medikinet Kapsel, Equasym Depot kapsel (frigjør virkestoffet i to omganger, virker i 8-10 timer)
  • Depot tablett: Concerta, Methylphenidate Sandoz (frigjør methylfenidat i 3 omganger, virker i 10-12 timer)

Amfetamin (d-amfetamin):

  • Elvanse for barn / ungdom og Aduvanz (lisdeksamfetamin) - amfetaminet er bundet til fettsyren lysin for gradvis frigjøring, virker i ca. 12-13 timer
  • Attentin tabletter, Dexamfetamin mikstur (virker i ca. 10 timer)

Andre medisiner

Andre medisiner som kan brukes mot ADHD inkluderer atomoksetin (Strattera®), som ikke er sentralstimulerende, men kan være et alternativ for de som ikke tåler sentralstimulerende medisiner.

Husk å alltid konsultere en lege før du starter eller endrer behandlingen med ADHD-medisiner.

ADHD utredning og behandling

Se våre egne side om behandling av ADHD.

Det er mange både private og offentlige aktører som tilbyr utredning av ADHD. Et googlesøk gir mange muligheter. Fastleger kan ikke sette diagnose, men henvise til spesialist.

Det er ingen enkelt test som kan bekrefte eller avkrefte ADHD. Diagnosen blir satt etter en grundig utredning, og er basert på en helhetsvurdering. De fleste som har ADHD, har også andre vansker og tilstander.

Et puslespill hode

ADHD test

Her er en selvtest for voksne, som kan gi en indikasjon på om det er aktuelt å oppsøke utredning eller ikke: https://adhd.oslo.no/ASRS_1-1.pdf

ADD

Tidligere var "ADD" betegnelsen på det som nå kalles uoppmerksom presentasjon av ADHD, hvor oppmerksomhetsvansker er det fremtredende.

ADHD tilleggsvansker

ADHD opptrer ofte sammen med andre vansker og tilstander, som:

I tillegg er andre nevroutviklingsforstyrrelser vanligere hos de som har ADHD. Eksempler på slike kan være:

Som gruppe har også personer med ADHD høyere forekomst av en rekke ulike fysiske sykdommer.

Selvhjelp og råd

Det er viktig at de rundt deg har kunnskap om ADHD og forstår dine utfordringer. Dette kan føre til større aksept og forståelse.

I tillegg kan det være nyttig å følge disse rådene:

  • Del oppgaver inn i mindre etapper.
  • Bruk belønninger hyppig. Dette kan være alt fra å ta en pause eller gjøre noe du liker, til klistremerker som kan samles opp til større belønninger.
  • Tilrettelegg miljøet slik at du jobber best mulig. Noen liker litt støy, mens andre må ha det helt rolig. Vurder for eksempel støydempende hodetelefoner eller hvor du sitter i klasserommet eller på arbeidsplassen.
  • Sett opp lister og kryss ut når oppgaver er gjennomført.
  • Gjør én ting om gangen.
  • Ta regelmessige, korte pauser.
  • Bruk notatbok eller smarttelefon for å huske avtaler.
  • Prøv å lage faste rutiner i hverdagen. Stå opp og gå til sengs på omtrent samme tid hver dag.
  • Prøv å spise sunt og få mosjon.
  • Sett realistiske mål.
  • Fokuser på dine styrker og det som gir deg motivasjon.
  • Gi rom for aktiviteter som reduserer stress og gir deg glede.

Å leve med ADHD

Mange med ADHD lever gode og meningsfulle liv. Det blir også forsket mer på styrker ved å ha ADHD. Mennesker med ADHD virker å generelt ha mer kreativitet enn andre. Hyperfokus, altså sterkt fokus på noe du er interessert i, kan også være positivt i mange sammenhenger og er vanlig ved ADHD.

Dessverre gir også ADHD risiko for å oppleve manglende mestring, noe som kan gi lav selvtillit og psykiske vansker. Studier viser at ADHD er knyttet til store samfunnsmessige kostnader og ikke minst kostnader i form av lidelse for både de som selv har ADHD og de rundt.

ADHD gir for eksempel økt risiko for:

  • ulykker
  • tidlig død
  • selvmord
  • fysiske sykdommer
  • lavere akademiske prestasjoner
  • vansker i arbeidslivet
  • bruk av rusmidler

Derfor er det viktig å oppdage ADHD tidlig, slik at du kan få hjelp til å få brukt ditt potensiale på best mulig måte, samt for å hindre utvikling av andre vanskene. Det handler om å finne ut hvordan din ADHD i minst mulig grad kan være en ulempe, og i størst mulig grad et fortrinn.

 Les om vår ikke-medikamentelle tilnærming til behandling av ADHD her.