Dysleksi

Dysleksi er den vanligste formen for lærevansker. Ordet dysleksi kommer fra de greske ordene «dys» og «leksia» som betyr «vansker med ord». Personer med dysleksi har vanskeligheter med å omforme skriftlig tekst til meningsfylt språk og omvendt. Dysleksi har ingenting med en persons intellekt å gjøre.

Omtrent 1 av 5 sliter med lese- og skrivevansker, og noen av disse har dysleksi. Rundt halvparten av de som har dysleksi har også dyskalkuli.

Les om hvordan vi jobber på Fornixklinikken med å endre den underliggende kognitive strategien for lesing gjennom nevromotorisk trening og kognitiv terapi her.

Bokstaver danser i luften

Dysleksi symptomer

Symptomer på dysleksi er store problemer med lesing og skriving sammenliknet med øvrig læringsevne.

Kjennetegn på dysleksi

  • Vansker med å skille mellom bokstavlyder
  • Problemer med å kjenne igjen skrevne ord og bokstaver
  • Vansker med å skille bokstaver som ligner på hverandre i form og uttale, som for eksempel b og d
  • Vansker med å rime
  • Enkelt og lite variert språk ved skriving
  • Ord leses fra høyre til venstre som for eksempel "mos", i stedet for "som".

(Kilde: Dysleksi Norge)

Personer med dysleksi kan ha utfordringer med å lese tekster, men ikke nødvendigvis med å forstå innholdet i dem. Problemet med lesingen kan imidlertid påvirke evnen til å ta inn konteksten av det de leser, fordi selve lesingen koster mye energi, som kan begrense fokuset på helheten i teksten.

Dysleksi arvelig

Dysleksi er arvelig. Rundt 5 prosent av befolkningen har dysleksi, og det er like mange gutter som jenter som lider av tilstanden. I en undersøkelse hadde barn med foreldre med lesevansker i gjennomsnitt 45 prosent risiko for å få lesevansker selv. De med foreldre uten lesevansker, hadde 11,5 prosent risiko.

Både arv og miljø spiller inn. Man arver altså ikke dysleksi, men man kan arve gener som gjør at man blir mer disponert for dysleksi. Den som vokser opp med foreldre med dysleksi, blir kanskje heller ikke så stimulert til å utvikle evne til lesing og skriving hjemme.

En skolejente som er lei med boken i pannen

Dysleksi kan føre til lærevegring

Dysleksi har ingen sammenheng med lav intelligens, men mange som lever med tilstanden kan likevel oppleve en følelse av mindreverdighet og lav selvtillit. Dette skyldes ofte at de fleste skolefag er avhengige av grunnleggende språkferdigheter.

Dette vil for mange påvirke motivasjon, evne til konsentrasjon, definering av hva og hvem man er, troen på seg selv, hvordan man forholder seg til skole og læring, og skape læringsvegring. Dette får igjen konsekvenser for valg av utdanning og yrkeskarriere seinere i livet.

Selv om konsekvensene av dysleksi kan variere avhengig av flere faktorer, er det en trøst at de fleste kan leve godt med tilstanden når de har et solid støtteapparat og tilpassede tiltak rundt seg.

Dysleksi utredning

For å fastslå om en person har dysleksi, er en grundig utredning nødvendig. Denne utredningen utføres vanligvis når barnet når en alder på 7-8 år, gjennom bruk av ulike standardiserte tester.

Det er avgjørende å oppdage dysleksi så tidlig som mulig, da tiltakene som settes inn kan være mer effektive. Ifølge Dysleksi Norge kan effekten av tiltakene faktisk reduseres med opptil 70 % fra første til femte trinn på skolen.

Derfor er det viktig å starte utredning så snart som mulig hvis man har mistanke om at et barn har dysleksi.

Illustrasjon, skolesituasjon dyslektiker har prøve

Tilrettelegging for dyslektikere på skolen?

Barn med dysleksi møter ofte større utfordringer og motgang i skolen sammenlignet med andre elever. Derfor er det av stor betydning å tilrettelegge godt for dem. En effektiv tilnærming kan være å inkludere flere sanser i læringsprosessen. 

Tiltak i læringsprosessen

For eksempel kan barnet lytte til lydopptak mens det følger ordene i en tekst med en finger. Det kan også være nyttig å lese høyt for barnet og bistå med staving og uttale av ordene som blir lest.

Kartlegging av tiltak ved dysleksi

Det er avgjørende å nøye vurdere barnets fremgang for å tilpasse tiltakene til deres behov. Mens noen elever mestrer den vanlige undervisningen godt, vil andre ha behov for spesialundervisning.

Hjelpemidler til dysletikere

I tillegg bør elever med dysleksi få muligheten til å bruke ulike dataverktøy for å kompensere for lese- og skrivevanskene sine. Mange vil også ha behov for ekstra tid under prøver og eksamener.

Illustrasjon, far og barn foran en pc

Råd til foreldre med dyslektiske barn

Som foreldre er det flere tiltak du kan iverksette for å sikre at barnet ditt får de beste forutsetningene for å leve et godt og meningsfylt liv på alle områder.

Vær åpen om dysleksien

Det er avgjørende at barnet forstår hva dysleksi er og at det ikke er barnets feil. Det er viktig å understreke at dysleksi er en tilstand det er mulig å leve godt med, og at det finnes støtte tilgjengelig på veien. Jo mer barnet forstår, desto bedre vil det takle sine egne utfordringer med læring.

Visste du at personer med dysleksi, dyskalkuli og lese- og skrivevansker kan få gratis støtte via hjelpemiddelsentralen? Sjekk hva du har krav på. 

Tilrettelegg for et godt læringsmiljø

Legg til rette for et godt læringsmiljø. Dette kan gjøres ved å gi barnet en egen plass som er ryddig og klar til å gjøre leksene sine. Sett opp faste tidspunkter for lekselesing. Det er viktig å ikke presse barnet, men bygge opp engasjement og positive følelser til å delta i lese- og skrivearbeid.

Involver støttespillere

Det er også viktig å informere alle støttespillere og relevante voksne som er involvert i barnets liv, slik at de kan bidra positivt til barnets utdanning og ferd gjennom livet.

I tillegg er det også viktig å finne andre aktiviteter som barnet mestrer godt, for å styrke barnets tro på egne ferdigheter til tross for utfordringene.

La det bli en naturlig del av hverdagen

Tenk at arbeidet og tilretteleggingen er en hverdagsting, som skjer hele tiden hver dag. Ikke noe som skjer innimellom og unntaksvis.

Spørsmål om dysleksi

Her er noen typiske spørsmål mange har om dysleksi.

Hva vil det si å ha dysleksi?

Å ha dysleksi vil si at man har vanskeligheter med å lese og skrive. Dette kan være i ulike former, men blir sett på som den vanligste formen for lærevansker.

Kan dysletikere lese?

Personer med dysleksi har vansker med å lese i seg selv, men får ofte med seg innholdet de leser. Mye av energien blir brukt på lesing og prosessering av bokstaver og ord.

Kan dysleksi være arvelig?

Dysleksi er ikke arvelig, men noen gener kan gjøre oss mer disponible for dysleksi eller andre lærevansker.

Kan man bli kvitt dysleksi?

Dysleksi er medfødt og man kan dermed ikke kvitte seg med dysleksi, men  tilrettelegging kan hjelpe.

Hva hjelper mot dysleksi?

Kartlegging, tilrettelegging i ordinær eller spesialundervisning, datahjelpemidler og å trekke sansene inn læringsprosessen kan hjelpe mot dysleksi.

Kan dysleksi påvirke snakking?

Personer med dysleksi kan ha vansker med å skille mellom lyder og bokstaver som ligner i form og uttale. Dermed kan dysleksi påvirke snakking.

Kan dysleksi påvirke matte?

Rundt halvparten av de som har dysleksi, har vansker med matte. Les mer om dyskalkuli. 

Hvordan kan jeg sjekke om jeg har dysleksi?

For å sjekke om man har dysleksi må man gjennomføre en utredning. Dette blir ofte gjort gjennom ulike standardiserte tester.

Hva er en dysleksivennlig skole?

En dysleksivennlig skole har et godt læringsmiljø med ekstra tilrettelegging og spesialundervisning for personer med dysleksi. Blå Kors videregående skole Øvrebø er et eksempel på en dysleksivennlig skole.

Kilde: Blå Kors Norge.