Metabolsk syndrom er en samling av forstyrrelser i kroppens metabolisme (omsetning av næringsstoffer) og inkluderer blant annet overvekt, høyt blodtrykk, høyt blodsukker, økt betennelse og inflammasjon, og ugunstige nivåer av fettstoffer i blodet.
Disse forstyrrelsene øker risikoen for diabetes type 2, hjertesykdom, hjerneslag, autoimmune sykdommer og mange andre helseproblemer. Metabolsk syndrom er også kjent som insulinresistens-syndrom eller syndrom X.
Metabolsk syndrom symptomer
Metabolsk syndrom inkluderer veldig mange typer helseproblemer som henger sammen. Hva slags symptomer den enkelte har kommer helt an på hvilke utslag av metabolsk syndrom den enkelte har. Dette er en liste med aktuelle symptomer:
Diabetes symptomer
-
Vedvarende høyt blodsukker
-
Hyppig vannlating
-
Økt tørste
-
Tretthet og svakhet
-
Langsom sårheling
-
Kvalme og oppkast
-
Synsproblemer
-
Stor energivariasjon
-
Føling
-
Hyppige soppinfeksjoner med ledsagende kløe i skrittet. Det er også økt tendens til urinveisinfeksjoner.
Høyt blodtrykk symptomer
-
Hodepine
-
Svimmelhet
-
Kortpustethet
-
Brystsmerter
-
Uregelmessig hjerterytme
-
Tretthet
-
Blod i urinen
Inflammasjon symptomer:
-
Rødhet, hevelse og varme i berørte områder
-
Smerte eller ubehag
-
Stivhet i leddene
-
Feber eller feberfølelse
-
Generell uvelhet eller sykdomsfølelse
-
Tap av appetitt
-
Muskelstivhet
Fedme symptomer:
-
Økt midjeomkrets
-
Kortpustethet
-
Problemer med søvn (søvnapné)
-
Leddsmerter og stivhet
-
Tretthet og lav energi
-
Økt risiko for hjerte- og karsykdommer
-
Redusert livskvalitet
Fedme rundt magen
Et av de mest synlige tegnene på metabolsk syndrom er abdominal fedme, også kjent som sentral fedme. Dette innebærer økt mengde fett rundt midjen, som kan måles ved midjeomkrets.
-
For kvinner: Midjeomkrets over 88 cm
-
For menn: Midjeomkrets over 102 cm
Høyt blodtrykk
Personer med metabolsk syndrom har ofte høyt blodtrykk (hypertensjon). Høyt blodtrykk er en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer og kan være til stede uten merkbare symptomer i de tidlige stadiene.
Dyslipidemi
Dyslipidemi refererer til ugunstige nivåer av fettstoffer i blodet, som inkluderer:
-
Forhøyede triglyserider: Høye nivåer av triglyserider (over 1,7 mmol/L) er vanlig hos personer med metabolsk syndrom.
-
Lavt HDL-kolesterol: HDL-kolesterol, ofte referert til som det "gode" kolesterolet, er ofte lavere enn normalt (under 1,0 mmol/L hos menn og under 1,3 mmol/L hos kvinner).
Høyt blodsukker
Nedsatt glukosetoleranse eller vedvarende høyt blodsukker er et annet symptom på metabolsk syndrom. Dette kan inkludere:
-
Fasteblodsukker: Forhøyede nivåer av glukose i blodet etter faste (over 5,6 mmol/L).
-
Nedsatt glukosetoleranse: Kroppen har redusert evne til å håndtere sukker fra maten, noe som kan føre til forhøyet blodsukker over tid.
Insulinresistens
Insulinresistens er en tilstand hvor kroppens celler ikke reagerer effektivt på insulin, hormonet som regulerer blodsukkernivået. Dette kan føre til at kroppen produserer mer insulin for å kompensere, noe som kan medføre høyere insulinnivåer i blodet.
Andre tegn og symptomer
-
Lavt energinivå: Mange personer med metabolsk syndrom kan oppleve tretthet og lavt energinivå.
-
Mørke flekker på huden: Acanthosis nigricans, som er mørke, fløyelsaktige flekker på huden, kan forekomme, spesielt på nakken eller i armhulene.
-
Betennelse: Kronisk lavgradig betennelse er vanlig hos personer med metabolsk syndrom, og kan måles ved forhøyede nivåer av C-reaktivt protein (CRP).
Forekomst
Metabolsk syndrom blir stadig vanligere i tråd med den økende tendensen til overvekt i samfunnet. I 2012 ble det i USA rapportert at 18 % av personer mellom 20 og 39 år hadde metabolsk syndrom, sammen med 47 % av alle over 60 år.
Dette gjenspeiler en verdensomspennende trend der antall tilfeller øker i takt med økningen i fedme.
Fedme
Fedme, spesielt rundt midjen, spiller en sentral rolle i utviklingen av metabolsk syndrom. Abdominal fedme, målt som økt midjeomkrets, er sterkt knyttet til insulinresistens og en lang rekke metabolske forstyrrelser.
Hormonendringer, særlig forhøyet kortisolnivå på grunn av kronisk stress, kan bidra til utviklingen av abdominal fedme. Overvekt og abdominal fedme øker risikoen for utvikling av metabolsk syndrom, og disse tilstandene kan ofte forekomme sammen.
Diabetes
Metabolsk syndrom øker betydelig risikoen for å utvikle diabetes type 2. Insulinresistens, en av de viktigste komponentene i metabolsk syndrom, fører til at kroppen ikke kan regulere blodsukkernivået effektivt.
Over tid kan dette resultere i vedvarende høyt blodsukker og til slutt diabetes type 2. Insulinresistens og nedsatt glukosetoleranse er sentrale mekanismer i utviklingen av både metabolsk syndrom og diabetes type 2.
Se denne videoen av Andrew Huberman om blodsukker, hjernens funksjon, metabolisme, og hva du kan gjøre med det.
Insulinresistens, glukosetoleranse og fettlagring
Insulinresistens er en tilstand hvor kroppens celler ikke reagerer riktig på insulin, hormonet som regulerer blodsukkernivået. Dette fører til høye nivåer av glukose i blodet. Når insulinet ikke virker effektivt, omdanner leveren glukose til fett (triglyserider), som deretter lagres i fettvev.
Dette bidrar til økt fettmasse og kan forverre fedme og insulinresistens ytterligere. Disse mekanismene er sentrale i utviklingen av metabolsk syndrom og dens tilknyttede komplikasjoner, inkludert hjerte- og karsykdommer.
Stress
Stress spiller en betydelig rolle i utviklingen av metabolsk syndrom. Kronisk stress kan føre til økt produksjon av hormonet kortisol, som har en rekke effekter på kroppen. En av disse effektene er økt appetitt og preferanse for energirike matvarer, noe som kan føre til vektøkning og fedme.
I tillegg kan kortisolresistens, en tilstand der kroppen ikke reagerer normalt på kortisol, bidra til en ond sirkel av økt stressrespons og metabolske forstyrrelser. Stress kan også påvirke søvnmønstre og fysisk aktivitetsnivå, som begge er viktige faktorer i utviklingen av metabolsk syndrom.
Les om traumebehandling her.
Det sympatiske nervesystemet
Det sympatiske nervesystemet er kroppens beredskapssystem. Når det opplever at noe er truende eller veldig viktig for oss, setter det i gang en rekke tiltak for å holde oss forberedte, våkne og klare. Dette er eksempler på tiltakene:
- Økt puls, raskere og dypere pusting, høyere blodtrykk og økt hjerneaktivitet.
- Økt mengde stresshormoner som kortisol.
- Økt blodsukker.
- Engstelse for noe potensielt farlig eller ubehagelig.
- Sette en tilstand av beredskap eller alarm.
- Overfladisk søvn.
- Raskt tempo.
- Forsøk på å gjøre flere ting samtidig.
- Prioritering av blod til muskulatur.
- Økt muskelspenning og stivhet.
- Økt grad av betennelse i kroppen.
- Fokus på omgivelsene og andres mulige intensjoner og behov.
- Nedbrytning og utarming av kroppens ressurser. Katabole prosesser.
Dette utgjør en viktig fellesnevner for metabolsk syndrom. Les mer om det parasympatiske og sympatiske nervesystemet her.
Lekk tarm
Ved lekk tarm blir tarmens barrierer svekket, og uønskede stoffer som ufordøyde matpartikler, giftstoffer og andre fremmede stoffer kan lekke inn i blodomløpet. Dette setter betydelig vedvarende press på immunforsvaret, og kan føre til kronisk betennelse, matintoleranser og nedsatt tarmfunksjon.
Les om behandling av IBS, irritabel tarmsyndrom her.
Kortisolresistens og inflammasjon
Kortisolresistens kan oppstå som følge av langvarig stress, og innebærer at immunforsvaret ikke lenger lar seg regulere av kortisol. Dette kan øke betennelse og forverre inflammasjon i hele kroppen. Dette skaper en ond sirkel hvor stress fører til fedme, høyt blodtrykk og ytterligere metabolske forstyrrelser.
Blodtrykk
Høyt blodtrykk er en viktig komponent i metabolsk syndrom. Insulinresistens og høye insulinverdier kan påvirke nyrenes evne til å regulere saltbalansen, noe som bidra til økt blodtrykk. Kombinasjonen av høyt blodtrykk og andre faktorer som høyt blodsukker og høye kolesterolverdier øker risikoen for hjerte- og karsykdommer betydelig.
Livsstilsfaktorer
Livsstilsfaktorer spiller en betydelig rolle i forekomsten og utviklingen av metabolsk syndrom. Dette er et vanlig utgangspunkt.
-
Lav fysisk aktivitet
-
Høyt stress
-
Usunne kostholdsvaner
-
Overernæring, spesielt inntak av energirike og næringsfattige matvarer.
-
Stillesittende livsstil bidrar til utviklingen av overvekt og insulinresistens.
Diagnostikk
Diagnosen metabolsk syndrom stilles ved å identifisere tilstedeværelsen av flere metabolske risikofaktorer samtidig. Dette inkluderer måling av kroppsmasseindeks (KMI), midjeomkrets, blodtrykk, triglyseridnivåer, HDL-kolesterol og blodsukker. Hvis en person har flere av disse risikofaktorene, kan legen stille diagnosen metabolsk syndrom og anbefale tiltak for å håndtere tilstanden.
Genetikk vs. Miljø
Utviklingen av metabolsk syndrom er et resultat av en kompleks samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer. Genetisk predisposisjon kan øke risikoen for insulinresistens og fedme, men miljøfaktorer som kosthold, fysisk aktivitet og stress spiller en stor rolle i hvordan disse genene uttrykkes.
Metabolsk syndrom er en kompleks tilstand som krever forståelse og håndtering av flere samtidige risikofaktorer. Ved å fokusere på både genetiske og miljømessige aspekter, kan man effektivt redusere risikoen for alvorlige helseproblemer knyttet til denne tilstanden.