Styrke immunforsvaret

Mye kan gjøres for å støtte og styrke immunforsvaret, og for de fleste hjelper det lite å gjøre en ting eller ta ett enkelt kosttilskudd. Det må gjøres en serie med tiltak som passer sammen og for akkurat deg. Stress kan for eksempel være en faktor som gjør at kosttilskudd vil ha liten eller ingen effekt.

Styrke immunforsvaret med positiv cocktaileffekt

Det er viktig å forstå fenomenet kombinasjonseffekt eller cocktaileffekt. Det betyr at flere faktorer samspiller, og forsterker eller forminsker hverandre. Du kan ha en negativ cocktaileffekt av flere faktorer som forstyrrer immunforsvaret ditt, og da vil et kosttilskudd bety lite i den store sammenhengen.

Og du kan gjøre flere gode tiltak, med blant annet kosttilskudd, for å skape en positiv cocktaileffekt for ditt eget immunforsvar og måten det fungerer på, som virkelig i sum kan styrke immunforsvaret ditt.

Forskningen spriker

Forskning spriker i stor grad på om for eksempel vitamin C hjelper eller ikke. Det er trolig fordi cocktaileffekten ikke er kartlagt. For noen vil en del vitamin C være nok til å få litt hjelp, og for andre må det mange flere og kraftigere tiltak til, om det skal utgjøre noen forskjell i praksis for immunforsvaret.

Stress og regulering av immunforsvaret

Stort press på jobb, angst, traumereaksjoner, uro, dårlig søvn og tankekjør er eksempler på stress. Ved stress lager kroppen mer av stresshormonet kortisol, og prioriterer større grad av "fight or flight", den sympatiske delen av det autonome nervesystemet.

Kortisol

Kortisol er det viktigste hormonet for å regulere immunforsvaret ned. Det er immunforsvarets bremsepedal, som passer på at innsatsen ikke blir for kraftig, men passende. For kraftig innsats vil gi betennelser og smerter. For lav innsats vil gjøre at immunforsvaret ikke gjør jobben det skal.

Ved stress produseres mer kortisol, for å holde oss våkne og klare og sørge for at vi er i beredskap. Vedvarende stress kan gi økt kortisol over tid, og eventuelt senket kortisol over tid hvis vi blir utbrent. Kortisol styrer også døgnrytmen vår, som også kan bli forstyrret av stress.

Både for høyt og for lavt kortisol over tid vil forstyrre kroppens styring av immunforsvaret, og dette vil ha så stor effekt at det i liten grad er mulig å forbedre immunforsvaret med et kosttilskudd.

Sympatikus

Sympatikus er den delen av nervesystemet som skal holde oss i beredskap. Sympatikus vil sette i gang en rekke tiltak og prioritere aktiviteten i alle organ i kroppen, for å løse en viktig eller farlig situasjon. Immunforsvaret og fordøyelsen er eksempler på systemer som IKKE blir prioritert, når sympatikus styrer.

Å ordne opp i infeksjoner eller fordøye mat er noe kroppen heller gjør når den viktige eller farlige situasjonen er avklart. Selv om det for eksempel er traumer fra barndom som er det som holder kroppen i konstant beredskap. Effekten av dette kan i liten grad kompenseres med et kosttilskudd.

Les om hva som kan gjøres for å få kontroll på eget stress her.

Gode bakterier på huden og i luftveiene

På huden har vi omtrent 30 millioner bakterier på hver eneste kvadrat centimeter. Dette gjelder også i luftveiene, og i tarmene er det mye mye mer. Vi har også vår egen "sky" av bakterier rundt oss. Dette hudlaget og skyen av bakterier er vårt aller viktigste forsvar mot infeksjoner.

Gode bakterier stenger ute dårlige bakterier

Laget av bakterier skal helst bestå av "gode" bakterier, som er tilpasset dette over hundre tusener eller millioner av år. Da vil de fleste ugunstige eller patogene bakterier vi møter på bli avvist ved døra, og ikke finne noe sted å feste seg og etablere seg. Alle plassene er opptatt av de som SKAL være der.

Overdreven vask av kropp og hus

Overdreven vasking av hus og kropp med såpe, samt bruk av antibac, ødelegger dette gode bakterielaget, og tilfeldige bakterier i lufta tar umiddelbart plassen til de som dør.

De bakteriene som faktisk overlever overdreven vask er sånne bakterier du helst ikke vil ha der.

Bakteriene og tarmen

Tarmen er stedet de gode bakteriene bor og sprer seg utover til huden. Dårlig tarmhelse og løs mage henger ofte sammen med dårlig sammensetning av bakterier i tarmen, det som heter tarmfloraen eller tarmbiotaen.

Dette henger igjen ofte også sammen med dårlige bakterier på hud og i luftveier.

Det er i liten grad mulig å få godt immunforsvar med bruk av kosttilskudd, om bakteriesammensetning i tarmen og på huden er ugunstig. Dette er ofte en del av en negativ cocktaileffekt som forstyrrer immunforsvaret.

Lekk tarm

Lekk tarm er at det oppstår små åpninger mellom cellene i veggen i tarmen, og innhold fra tarmen lekker ut. Dette forstår immunforsvaret som fiender, og går til angrep. Dette er problemet til de fleste med matintoleranser og ofte en viktig del av IBS.

Lekk tarm kan aktivere store deler av immunforsvaret, og dette kan ha varierende effekt på immunsystemets evne til å håndtere andre infeksjoner. Det kan i alle tilfeller på sikt forstyrre reguleringen av immunforsvaret, særlig sammen med stress og forhøyet kortisol.

Les om behandling for bedre tarmfunksjon og bakteriesammensetning her.

Kontakt med egen kropp

Mange opplever å ha liten kontakt med egen kropp og egne følelser, og livet styres i stor grad av hva "hodet" vil. Kroppen får vær så god å bli med og levere energi til å gjennomføre det som ønskes. Dette gjør at det kan være vanskelig å "lytte" til kroppen, og ta hensyn til dens behov.

Dette er så klart helt avgjørende for mange funksjoner i kroppen, også immunforsvaret. Signaler om at det du trenger nå er hvile eller mat eller stillhet blir ignorert, fordi det er en avtale, fest eller et jobboppdrag som går foran hele tiden. Kroppen er ikke en maskin som bare leverer og leverer.

Evne til kontakt med egen kropp, og lytte til og ta hensyn til sin egen kropp og sine egne egentlige behov er helt avgjørende for at kroppen skal trives og fungere optimalt. Blir kroppens behov hele tiden avvist, vil et kosttilskudd i liten grad kunne hold deg frisk og sprek over tid.

Urter

Mange urter er relevante for immunfunksjon. Noen er veldig spesifikke og andre fungerer mer generelt. En del urter er såkalt adaptogene, som betyr at de tilpasser seg kroppens behov. Er du nysgjerrig på urter er den norske nettsiden rolv.no et supert sted å fordype seg. Vi anbefaler:

• Usnea

• Rosenrot

• Solhatt

• Gurkemeie

Usnea

Usnea lages som tinktur av Strylav. Strylav vokser som grått eller lysegult "skjegg" på trær. Den er buskformet og festet til underlaget med en hefteskive. Strylav skiller seg fra andre skjegglaver ved å ha en elastisk midtstreng i margen

Strylav har antibiotiske, sopphemmende, virushemmende, hjertestyrkende, urindrivende, slimløsende, febersenkende og immunstyrkende egenskaper. Den brukes i tradisjonell kinesisk medisin mot en rekke infeksjoner og sykdommer.

Den brukes som ingrediens i salver, kremer og deodoranter for å behandle hudinfeksjoner og sår. Strylav anses som trygg å bruke, men store mengder usninsyre kan være giftig for dyr. Noen kan oppleve allergiske reaksjoner eller fordøyelsesbesvær. Tinkturen bør fortynnes for å unngå irritasjon i munn og hals.

Kilden er rolv.no. Les mer om Usnea på Urtekilden på rolv.no

Rosenrot

Rosenrot er en flerårig urt som blir 10-25 cm høy med blågrønne blader og gule blomster. Den har en tykk, roseduftende jordstengel. Den er vanlig i norske fjellstrøk og kystområder, finnes også i fjellet i Sverige og Finland, samt i andre nordlige regioner.

Jordstengelen er mest brukt, både som mat og medisin. Ekstrakter brukes i tabletter, kapsler og tinkturer.Den inneholder fenylpropanoider, flavonoider, monoterpener, triterpener og fenolsyrer, samt vitaminer og mineraler.

Rosenrot er et adaptogen som reduserer stress og har blodtrykksregulerende, blodsukkerregulerende, kolesterolsenkende og antioksidante egenskaper. Det brukes mot stress, tretthet, depresjon, nedsatt seksuell lyst, svak hjertefunksjon og kreft.

Kilden er rolv.no. Les mer om Rosenrot på Urtekilden på rolv.no

Solhatt

Solhatt inneholder aktive forbindelser som polysakkarider og flavonoider, som antas å bidra til å øke kroppens motstandskraft mot infeksjoner og sykdommer. Forskning antyder at solhatt kan stimulere produksjonen av hvite blodceller, som er avgjørende for bekjempelse av patogener.

I tillegg til sin immunstyrkende egenskap, har solhatt også blitt brukt for å lindre symptomer på forkjølelse, influensa og andre luftveissykdommer.

Vi foreslår å bruke MYE solhatt hvis du skal bruke det. Hell 40 dråper i et stor glass vann eller en flaske med vann, og drikk dette jevnt gjennom dagen, samtidig som du også gjør andre kloke grep for å støtte immunforsvaret.

Gurkemeie

Gurkemeie har vært brukt i tradisjonell medisin i århundrer, spesielt i indisk Ayurveda og kinesisk medisin, på grunn av sine potensielle helsefordeler. Den aktive ingrediensen i gurkemeie, curcumin, har blitt studert for sine antiinflammatoriske, antioksidant- og mulige kreftforebyggende egenskaper.

Se norges ubestridte konge på urter, Rolv Hjelmstad, som driver rolv.no, i denne videoen om adaptogene urter.

Antioksidanter

Hvis du koker et egg og lar det ligge noen dager blir det gradvis grønt. Det er fordi det "oksiderer". Oksygen er i lufta over alt, og reagerer veldig lett med andre grunnstoffer. Når oksygen reagerer med et annet molekyl, heter det at de oksiderer, og dette endrer måten molekylet fungerer på.

Oksidering er en nedbrytende prosess som alt som er i kontakt med luft hele tiden må "kjempe mot". Naturen er derfor full av antioksidanter som motvirker oksidering. Stress vil øke oksideringen i kroppen, og gi økt behov for antioksidering. Vi fokuserer her på:

• Chaga eller kreftkjuke

• Blåbær

• Betaglukaner

• Astaxantin

Chaga eller kreftkjuke

Chaga er en svampsopp som vokser på bjørketrær, kjennetegnet av sin svulstlignende form og mørkebrune, oppsprukne overflate. Den finnes hovedsakelig i nordlige områder som Skandinavia, Russland, Korea og deler av Nord-Amerika.

Chaga inneholder over 200 bioaktive molekyler, inkludert polysakkarider, beta-glukaner, betulin, melanin og vitaminer. Den har vist seg å ha immunmodulerende, krefthemmende og betennelseshemmende egenskaper. Tradisjonelt brukt mot ulike lidelser som magesmerter, influensa og kreft.

Chaga har en bemerkelsesverdig immunstyrkende effekt, aktiverer T-celler og makrofager, og øker antallet hvite blodceller. Den er også en kraftig antioksidant med høy ORAC-verdi, og kan bidra til å beskytte celler mot frie radikaler og bremse aldringsprosessen.

Studier viser at chaga kan beskytte mot overvekt, senke blodsukkernivået og bidra til å kvitte seg med nyrestein. Den har også blitt assosiert med forlenget levetid og økt livsenergi i noen asiatiske kulturer.

Kilden er rolv.no. Les mer om Chaga og kreftkjuke på Urtekilden på rolv.no

Blåbær

Bærene inneholder pektin, flavonoider, vitaminer og mineraler. Bladene har garvestoffer og flavonglykosider. Både bær og blader brukes i ulike former, som tørkede bær, blåbærte eller ekstrakt.

Bærene har antioksidant- og desinfiserende egenskaper, styrker blodårene og øynene, samt kan brukes mot diaré og betennelser. Bladene er svakt blodsukkersenkende og antiseptiske.

Blåbær brukes ved ulike helseplager som diaré, dårlig syn, diabetes, blodsirkulasjonsproblemer og betennelser. Det er også gunstig for øyehelsen og kan bidra til å stabilisere blodkar.

Stort inntak av friske bær kan virke avførende, og blåbærblad bør ikke brukes over lang tid på grunn av potensielle bivirkninger som forgiftning. Personer på blodfortynnende medisiner bør være forsiktige med blåbær på grunn av mulig påvirkning av blodkoaguleringen.

Kilden er rolv.no. Les mer om blåbær på Urtekilden på rolv.no

Betaglukaner

Beta-glukaner er en type fiber som finnes i celleveggene til visse typer korn, sopp, gjær og enkelte typer alger. De er kjent for å styrke immunforsvaret ved å aktivere immunresponser og øke kroppens motstandskraft mot infeksjoner.

Beta-glukaner fungerer ved å stimulere makrofager, en type hvite blodceller som bekjemper patogener. Studier har vist at regelmessig inntak av beta-glukaner kan redusere forekomsten av forkjølelse og influensa. Beta-glukaner kan beskytte kroppen mot oksidativt stress og styrke immunforsvaret.

Det fins norske studier om Beta-glukaner og kreftbehandling som er veldig interessant. Les om dette på forskning.no

Astaxantin

Astaxantin er en kraftig antioksidant som finnes naturlig i visse marine organismer, som alger, laks, ørret, krill og reker. Det er et rødlig pigment som beskytter cellene mot oksidativt stress ved å nøytralisere frie radikaler, som kan skade celler og vev.

Astaxantin er kjent for å styrke immunforsvaret ved å øke kroppens naturlige forsvarsmekanismer og redusere betennelser. Forskning har vist at astaxantin kan forbedre utholdenhet, fremme hudhelse og bidra til å beskytte øynene mot UV-stråling.

Vitaminer

Vitaminer fungerer som nøkkelaktører i ulike aspekter av immunresponsen, fra å øke produksjonen av hvite blodceller til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Gjennom en balansert tilførsel av disse næringsstoffene via kostholdet, kan kroppen opprettholde et godt immunforsvar. Vi fokuserer på:

• Vitamin C

• Vitamin D

• Vitamin A

• Vitamin E

Vitamin C

En kraftig antioksidant som bidrar til å beskytte cellene mot skader fra frie radikaler. Vitamin C stimulerer produksjonen av hvite blodceller, som er essensielle for å bekjempe infeksjoner. Du kan få i deg vitamin C gjennom sitrusfrukter, bær, paprika og brokkoli.

Det kan være nødvendig med store doser for å få effekt. Tarmen skiller det ut hvis man tar for mye på for kort tid, med diarelignende avføring. Løsningen er å ta litt om gangen over lang tid. Ved infeksjoner vil vi kunne ta mye mer vitamin C uten å få diare, enn når vi er friske. Prøv med 2-10 gram daglig.

Vitamin D

Vitamin D aktiverer T-cellene, som er kritiske for å oppdage og bekjempe patogener. Mangel på vitamin D kan føre til svekket immunrespons og økt risiko for infeksjoner. I tillegg til å styrke immunforsvaret, spiller vitamin D en viktig rolle i beinhelse ved å fremme kalsiumopptak.

Du kan få vitamin D fra sollys fra 15. juni til 15. august, da huden lager det av UVB stråling. 15 minutter sollys på hender og ansikt uten solkrem er nok. Fet fisk som laks og makrell, egg og berikede matvarer som melk og kornprodukter er andre kilder.

I Norden er det veldig vanlig med for lav vitamin D. Vi anbefaler å ta tilskudd om dette gjelder deg. 2500 eller 5000 IE (Internasjonale Enheter) kan være en fin dose, litt avhengig av hvor lav måling du har. på Fornixklinikken anser vi vitamin D som veldig viktig, og å få opp nivåene er noe vi vektlegger.

Vitamin A

Viktig for å opprettholde integriteten til slimhinnene, som fungerer som en barriere mot infeksjoner, og støtter immuncellefunksjon. Lever, gulrøtter, søtpoteter og mørkegrønne bladgrønnsaker er gode kilder. Vitamin A tas trygt som Betakaroten. Som Retinol kan man risikere og ta skadelig høye doser.

Vitamin E

Vitamin E er en kraftig antioksidant som beskytter cellene mot oksidativt stress ved å nøytralisere frie radikaler. Dette bidrar til å styrke immunforsvaret og beskytte kroppen mot sykdommer. Vitamin E beskytter cellemembraner fra skader, da det særlig er beskyttende for fettsyrer.

Gode kilder til vitamin E inkluderer nøtter, frø, spinat, brokkoli og vegetabilske oljer som solsikke- og hvetekimolje. Regelmessig inntak av vitamin E kan bidra til å opprettholde et sunt og effektivt immunforsvar.

Mineraler

Mineraler spiller en nøkkelrolle i styrkingen av immunforsvaret og opprettholdelsen av generell helse. Disse mineralene er avgjørende for ulike biokjemiske prosesser i kroppen, fra produksjonen av hvite blodlegemer til bekjempelse av oksidativt stress og opprettholdelse av energinivået. Våre utvalgte er:

• Sink

• Selen

• Magnesium

Sink

Dette mineralet spiller en avgjørende rolle i immunsystemets funksjon ved å støtte produksjonen og aktiviteten til hvite blodceller. Sinkmangel kan svekke immunforsvaret og øke sårbarheten for infeksjoner. Gode kilder til sink inkluderer kjøtt, skalldyr, belgfrukter, nøtter og frø.

Sink er også en viktig kofaktor for enzymsystemet Superoksid Dismutase, som er en kraftig naturlig antioksidant i kroppen.

Selen

Et annet viktig mineral for immunforsvaret er selen, som fungerer som en antioksidant og beskytter cellene mot skader fra frie radikaler. Selen er også nødvendig for produksjonen av visse proteiner som er avgjørende for immunsystemets funksjon. Matkilder til selen inkluderer sjømat, kjøtt, egg og nøtter.

Både for lite og for mye selen er problematisk, så man bør sette seg nøye inn i det eller oppsøke hjelp før man tar mye selen. En viktig funksjon av selen er dens rolle som en kofaktor for enzymet Glutation Peroksidase, som er en kraftig antioksidant i kroppen.

Studier har vist at befolkninger som bor i områder med selenrike jordsmonn, som for eksempel deler av USA og Kina, har lavere forekomst av visse typer kreft, som for eksempel prostatakreft, tarmkreft og lungekreft. Dette fenomenet kalles "selenhypotesen".

Magnesium

Magnesium er involvert i over 300 biokjemiske reaksjoner i kroppen, inkludert immunsystemets funksjon. Dette mineralet bidrar til produksjonen av energi i cellene og støtter også immunresponsen. Kilder til magnesium inkluderer grønne bladgrønnsaker, nøtter, frø, belgfrukter og fullkornsprodukter.

På Fornixklinikken anser vi Magnesium som svært viktig. Vi anbefaler å ta det som Magnesium Glycinat eller Magnesium Malat. Malat er knyttet til muskelhelse og energiproduksjon, mens Glycinat kan være mer gunstig for å støtte mental avslapning og stressmestring.

Sopp

Sopper har lenge vært en del av tradisjonell medisin over hele verden, men det er først nylig at vitenskapen har begynt å utforske dette. Oppdagelsen av bioaktive forbindelser i sopp, som beta-glukaner og polysakkarider har ført til økt interesse for immunstyrkende egenskaper. Våre utvalgte er:

• Reishi

• Shiitake

• Maitake

• Cordyceps

Reishi (Ganoderma lucidum)

Reishi-soppen har tradisjonelt blitt brukt i kinesisk medisin for å styrke immunforsvaret og bekjempe betennelser. Den inneholder bioaktive forbindelser som polysakkarider og triterpener, som antas å ha immunmodulerende egenskaper.

Shiitake (Lentinula edodes)

Shiitake-soppen er rik på næringsstoffer som beta-glukaner og ergosterol, som kan bidra til å styrke immunforsvaret og bekjempe infeksjoner. Den har også antiinflammatoriske egenskaper og kan støtte generell helse og velvære.

Maitake (Grifola frondosa)

Maitake-soppen er kjent for sitt innhold av beta-glukaner, som stimulerer immunsystemet og bidrar til å bekjempe infeksjoner. Den har også vist seg å ha antitumoraktivitet og kan støtte helsen til leveren og kardiovaskulærsystemet.

Cordyceps (Ophiocordyceps sinensis)

Cordyceps-soppen er kjent for sine adaptogene egenskaper, som kan hjelpe kroppen med å tilpasse seg stress og fremme generell helse og velvære. Den inneholder også bioaktive forbindelser som cordycepiner og polysakkarider, som kan styrke immunforsvaret og øke energinivået.

Blodsukker

Store svingninger i blodsukkeret kan ha en betydelig innvirkning på immunsystemets funksjon. Studier har vist at når blodsukkernivået svinger mye, for eksempel ved inntak av karbohydrater med høy glykemisk indeks, kan dette føre til en nedgang i immunaktiviteten på opptil 50%.

Dette skyldes delvis at høye blodsukkernivåer kan forstyrre funksjonen til visse immunceller, som for eksempel nøytrofiler, som er viktige for å bekjempe infeksjoner. Derfor er det viktig å opprettholde stabile blodsukkernivåer i kostholdet.

Dette er en typisk effekt som er så stor, at selv om du gjør mye annet bra for immunforsvarets funksjon, vil det utgjøre lite hvis du har en demping av effekten på hele 50% på grunn av blodsukkeret. Faste er en måte å oppnå stabilt blodsukker på. Les om det i neste avsnitt.

Faste

Faste har vist seg å ha flere potensielle positive effekter på immunforsvaret. En av de viktigste faktorene er opprettholdelsen av stabile blodsukkernivåer gjennom fasteperioden. Noe som kan være gunstig for immunsystemets funksjon.

Autofagi

Faste stimulerer til autofagi, en naturlig prosess hvor cellene fjerner og resirkulerer skadede eller unødvendige komponenter. Autofagi har vist seg å være viktig for å opprettholde cellehelsen og beskytte mot sykdommer, inkludert infeksjoner.

Andre mulige effekter av faste på immunforsvaret inkluderer reduksjon av betennelse og regulering av immunresponsen. Studier har vist at faste kan redusere nivåene av cytokiner som øker betennelse, og stimulere produksjonen av molekyler som demper betennelse.

Søvn

Søvn spiller en avgjørende rolle i styrkingen av immunforsvaret. Under søvn produserer kroppen cytokiner, som er proteiner som spiller en viktig rolle i immunresponsen mot infeksjoner og betennelse.

Søvn er også nødvendig for reparasjon og regenerering av celler, inkludert immunceller som bekjemper sykdomsfremmende bakterier. For å opprettholde et sterkt immunforsvar er det viktig å få tilstrekkelig søvn av god kvalitet, vanligvis mellom 7-9 timer per natt for voksne.

Andre tiltak

Livsstil spiller en avgjørende rolle i å opprettholde et sterkt og effektivt immunforsvar. Å vedta sunne vaner og praktisere gode levevaner kan bidra til å støtte kroppens naturlige forsvarsmekanismer mot infeksjoner og sykdom.

Dette inkluderer å opprettholde en god balanse mellom hvile og høy aktivitet, som er avgjørende for å gi kroppen tilstrekkelig hvile og gjenoppretting samtidig som den opprettholder fysisk form. I tillegg kan eksponering for både moderate mengder kulde og varme bidra til å styrke immunforsvaret ved å stimulere tilpasningsresponsene i kroppen. Videre kan enkle praksiser som å gurgle med sprit bidra til å redusere risikoen for smitteoverføring ved å desinfisere munnhulen og halsen. Gjennom en kombinasjon av disse tiltakene kan en velbalansert livsstil være en verdifull strategi for å opprettholde et sterkt og responsivt immunforsvar.

Miks mellom aktivitet og hvile

Å opprettholde en god balanse mellom aktivitet og hvile er avgjørende for å støtte både fysisk og mentalt velvære. Aktivitet bidrar til å styrke muskler, forbedre kardiovaskulær helse og regulere stoffskiftet.

Samtidig gir hvile kroppen tid til å reparere og gjenopprette seg, fremmer søvnkvalitet og reduserer stress. Denne balansen bidrar til å opprettholde et sterkt immunforsvar ved å sikre at kroppen fungerer optimalt og har ressurser til å bekjempe infeksjoner.

Miks mellom kulde og varme

Regelmessig eksponering for både moderate mengder kulde og varme kan gi flere helsemessige fordeler. Kuldeeksponering kan for eksempel øke metabolismen, øke fettforbrenningen og forbedre sirkulasjonen.

Det kan også bidra til å redusere muskel- og leddsmerter, forbedre hudens tilstand og øke mentalt fokus og konsentrasjon. På den andre siden kan varmeeksponering forbedre avslapning og redusere stress, fremme bedre søvnkvalitet og bidra til å lindre muskelspenninger og smerter.

Denne kombinasjonen av kulde- og varmeeksponering kan derfor være gunstig for å fremme generell helse og velvære.

Gurgle sprit

Kjenner du at noe er i gjære i halsen, som at det er en begynnende irritasjon, samtidig med kanskje andre tidlige tegn på infeksjon kan det å gurgle sprit i halsen være et tiltak. Gurgle i så fall også probiotika etterpå!

Konklusjon

Dette er tiltakene vi mener har størst effekt på immunforsvaret, som du kan gjøre selv. De utgjør en positiv cocktaileffekt som har mange fordeler for helsa:

1. Trivsel i eget liv. Både innvendig i deg selv, og i din omverden.

2. God bakteriehelse på huden, tarmen og i luftveiene.

3. Stabilt blodsukker (og sunt kosthold)

4. God variasjon mellom stress, trening og aktivitet, og hvile, avspenning og kontemplasjon.

5. Løs opp i traumer og annet som skaper uro.

6. Ha god kontakt med og respekt for din egen kropp, så du lærer å gjenkjenne signalene den sender deg.

7. Ha noen antioksidanter og for eksempel en god multivitamin som du liker og tar jevnlig.

8. Ha et sett med urter, antioksidanter, vitaminer, sopper og mineraler som du tar og øker på med om du merker at du brygger på sykdom. Lær hvordan dette funker for akkurat din kropp.