Lavt stoffskifte

De aller fleste med lavt stoffskifte vi behandler, viser det seg at kan plasseres i en av tre grupper.

- De som har en autoimmun variant av lavt stoffskfite (Hashimoto), der kroppens eget immunforsvar angriper skjoldkjertelen og gradvis ødelegger den.

- De som har for lav jod. Skjoldkjertelen trenger jod for å lage stoffskiftehormoner. Dette må testes spesifikt, og det er sjelden gjort hos kunder som kommer til oss.

- De som er slitne og/eller har en del klassiske symptomer på lavt stoffskifte, men der mange av symptomene egentlig handler om helt andre underliggende forhold enn stoffskiftet. Disse viser det seg at ikke har lavt stoffskifte i det hele tatt, men at de likevel er satt på stoffskiftemedisiner. Blodprøvene deres er ofte også helt normale, selv om de føler seg dårlige.

Immunforsvaret angriper kroppen din hvis du har Hashimoto varianten av lavt stoffskifte. Dels fordi det har mistet evnen til å skille mellom hva som er deg og hva som er en farlig inntrenger, og dels fordi det i en grad har blitt hyperaktivt og ikke er i stand til å regulere seg selv ned. Det er flere bakenforliggende årsaker til dette, og de varierer fra person til person. Viktige aspekter for mange er stress og uro, og dermed overproduksjon av stresshormonet kortisol over tid, sammen med tilstanden lekk tarm. Sammen kan dette gi kroniske betennelser.

Lekk tarm er at tarmen ikke er så ”tett” som den egentlig skal være. Lekk tarm kan gradvis oppstå når magen har fungert dårlig over lang tid. Ved lekk tarm vil bitte litt av innholdet i tarmen kunne trenge gjennom tarmveggen der det egentlig skal være tett. Halvfordøyd mat og tarmbakterier passerer da forbi tarmbarrieren (mellom tarmepithelcellene) og inn i tarmveggen der immunforsvaret så aktiveres, og det skapes en lokal betennelse. Problemet er når dette skjer i for stor grad over for lang tid. Da kan aktiveringen av immunsystemet etter hvert bli for kraftig, og være opphav til matallergier, intoleranser og betennelser. Stress og traumer kan også bidra til eller skape lekk tarm. Dette er veldig relevant ved lavt stoffskifte Les mer om lekk tarm her: 

https://www.forskning.no/sykdommer-tarm-tarm-og-fordoyelse/hva-er-egentlig-lekk-tarm-og-kan-du-bli-syk-av-det/1922450

En ugunstig sammensetning av tarmbakterier virker også negativt på lavt stoffskfite på en annen måte. Skjoldkjertelen lager først og fremst hormonet T4, som er passivt. Det må omdannes til T3 i kroppen for å gjøre jobben det skal. Denne omdanningen skjer dels i levra, og dels av de tarmbakteriene som skal leve i tarmen. Når tarmhelsen er dårlig, vil ofte færre av disse bakteriene våre i tarmen, og vår evne til å omdanne passive stoffskiftehormoner til aktive bli kraftig redusert.

Ved lavt stoffskifte er varianter av for mye stress og uro nesten alltid et av problemene. Ved alle typer stress, angst og uro, inni oss eller i virkelighetens verden utenfor oss, reagerer kroppen blant annet med å øke nivået av kortisol. Kortisol er langtids stresshormonet som skal øke beredskapen vår over tid og holde oss klare til å sloss eller stikke av fra noe potensielt farlig på kort varsel. Kortisol sørger for at vi har tilgjengelig blodsukker og er våkne mot omverden for å oppfatte om det skjer noe vi må håndtere, passe på eller reagere på.

Kortisol må reguleres ned på kvelden for at vi skal få sove, og det er kortisol som får oss opp av sengen om morgenen ved at nivået økes.

En annen ting kroppen bruker kortisol til er å regulere immunforsvaret ned. Medisiner med kortison er ”kopier” av kortisol, som dermed demper immunforsvaret. En betennelse eller inflammasjon er en overreaksjon av immunforsvaret, som dermed kan behandles med kortison om ikke kroppens eget kortisol er tilstrekkelig.

Ved lekk tarm må immunforsvaret øke aktiviteten sin for å håndtere alle inntrengere som kommer inn i kroppen langs tarmen. Hvis det samtidig er høyt kortisol på grunn av stress og uro, vil det virke kraftig dempende på immunforsvaret. Det blir dermed en “konflikt” mellom kortisolet og immunforsvaret som er typisk ved lavt stoffskifte.

Denne kombinasjonen kan føre til tilstanden kortisolresistens. Det betyr av immunforsvaret slutter å bry seg om kortisol, og kjører på med sitt uten å ta særlig hensyn til kortisol lenger. Vi sier at immunforsvaret blir hyperaktivt. Kroppen har mistet sin viktigste mekanisme for å regulere immunforsvaret ned.

Dette kan være nok til at kroppen utvikler kronisk betennelse eller autoimmune tilstander, men oftest er det en eller to utløsende faktorer også. For eksempel et psykisk traume, kraftige medisiner, forgiftning eller en infeksjon.

Immunforsvaret lager ”oppskrifter” (antistoffer) for sine ”fiender”. Dette kan påvises ved for eksempel allergitester eller matintoleransetester. Ved lekk tarm og hyperaktivt immunforsvar kan immunforsvaret bli ”forvirra”, og det oppstår misforståelser. Plutselig tror immunforsvaret at skjoldkjertelen er en fiende og ikke en venn. Det går til angrep, og lager egne oppskrifter eller antistoffer for skjoldkjertelen. Disse heter Anti-TPO og Anti-TG, og kan måles i blodet for å påvise om det er en autoimmun variant av lavt stoffskifte eller ikke.

Les mer om tarmhelse, kosthold og lavt stoffskifte her: https://stoffskifte.org/fedon-viktig-a-vaere-apen-for-bade-ny-forskning-og-nye-hypoteser/

Behandling av lavt stoffskifte handler om å stimulere og hjelpe skjoldkjertelen til å øke sin naturlige produksjon av stoffskiftehormoner, i tillegg til justering av adekvat nivå av medisinsk tilførte hormoner. Ved Hashimotos variant av lavt stoffskifte handler det også om å dempe immunforsvarets angrep på skjoldkjertelen så mye som mulig.

Ingen behandlingstiltak hos oss er like. Folk er forskjellige og trenger ulike ting. Det gjelder så klart også folk med lavt stoffskifte. Det som presenteres her er helt generelt.

For å roe ned kroppen og endre måten tanker, følelser og minner påvirker oss negativt på, bruker vi en kombinasjon av nevromotorisk stimulering og trening, foto-bio-modulering og samtaleterapi / psykoterapi / sorteringsarbeid. Vi har god erfaring med at dette senker stressnivået betydelig og tar kroppen ut av beredskapsmodus.

Deretter ligger det til rette for å få orden på fordøyelsen. Så fremt kroppen er ute av beredskapsmodus har vi god erfaring med probiotiske tiltak, urter og noen få andre tilskudd, tilpasset diett og kosthold samt ulike former for periodisk faste over en viss tid. Er det Ulcerøs Kolitt, Krohns eller andre tarmsykdommer inne i bildet blir det litt mer komplisert, men dette er også mulig å gjøre mye med er vår erfaring.

Det vi sikter på er at når magen begynner å fungere bedre blir lekk tarm problemet samtidig forbedret, og immunsystemet får vesentlig mindre å gjøre. Betennelsen går ned. Samtidig normaliseres kortisolomsetningen i kroppen i takt med at uroa blir mindre og søvnen bedre. Kortisolresistensen kan begynne å reverseres, og immunsystemet lar seg regulere bedre. Forhåpentligvis kan vi nå måle at nivået Anti-TPO eller Anti-TG er på vei ned. Omdanningen av T4 til T3 av tarmbakterier vil også få bedre forutsetninger.

Nå er tidspunktet vi som oftest må begynne å regulere på medisinen, fordi kroppens behov for stoffskiftemedisin gradvis blir mindre, fordi kroppens egen produksjon er på vei opp. Samtidig er det for de fleste nå ønskelig å stimulere skjoldkjertelen til å produsere mer og mer stoffskiftehormoner, for å bli mindre avhengig av medisiner. Da starter en relativt langvarig og kontrollert nedtrapping av medisiner der både blodprøver og kundens opplevelse har mye å si for progresjonen. Vi erfarer at de fleste trives med å ikke slutte helt på medisiner, men fortsette på en lav dose som et ”støttehjul” til egen naturlige produksjon.