Lavt stoffskifte

De aller fleste med lavt stoffskifte vi behandler, viser det seg at kan plasseres i en av tre grupper. De med Hashimoto, de med lav jod, og de som egentlig ikke har lavt stoffskifte, men har blitt satt på stoffskiftemedisiner likevel. Det kan også være kombinasjoner.

De som har en autoimmun variant av lavt stoffskifte (Hashimoto), der kroppens eget immunforsvar angriper skjoldkjertelen og gradvis ødelegger den og dens evne til å produsere stoffskiftehormoner (tyroksin t4 og trijodtyronin T3)

De som har for lav jod. Skjoldkjertelen trenger jod for å lage stoffskiftehormoner. Dette må testes spesifikt, og det er sjelden gjort hos kunder som kommer til oss med et trøblete stoffskifte.

De som er slitne og/eller har en del klassiske symptomer på lavt stoffskifte, men der mange av symptomene egentlig handler om helt andre underliggende forhold enn stoffskiftet . Disse viser det seg at ikke har lavt stoffskifte i det hele tatt, men at de likevel er satt på stoffskiftemedisiner . Blodprøvene deres er ofte også helt normale, selv om de føler seg dårlige.

Immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen ved Hashimoto fordi det har nedsatt evne til å skille mellom hva som er deg, og hva som er en fiende . Det tror skjoldkjertelen er en fiende, og går til angrep og forsøker å ødelegge den. En annen faktor som er vanlig samtidig er at kroppen har fått nedsatt evne til å regulere immunforsvaret ned , så det tenderer til å overreagere og skape inflammasjon og betennelse.

Kortisol er det hormonet som skal regulere immunforsvaret ned, men det er også langtids stresshormonet vårt . Vedvarende stress over tid kan forstyrre kortisols evne til å regulere immunforsvaret, og døgnrytmen .

Lekk tarm over tid kan aktivere en relativt stor del av immunforsvaret, og det kan utvikles matintoleranser og allergier, og inflammasjon i tarmveggen.

Samspillet mellom disse faktorene over tid, sammen med genetikk, og oftest en utløsende faktor som medisiner, en infeksjon, et traume eller en forgiftning, kan utvikle lavt stoffskifte Hashimoto. Dette kan måles ved prøvene Anti-TPO og Anti-TG, som er ulike mål på i hvor stor grad immunforsvaret angriper skjoldkjertelen.

Årsaker til lavt stoffskifte Hashimoto er det fortsatt uenighet om, og det bakenforliggende bildet er komplisert. Andre begreper som brukes er kronisk betennelse i skjoldbruskkjertelen og autoimmun tyreoiditt. 

Lekk tarm er at tarmen ikke er så ”tett” som den egentlig skal være. Mellom hver celle i veggen i tarmen er det en liten åpning, som er holdt tett av proteiner som heter "Tight Junctions".

Når magen har fungert dårlig over lang tid kan Tight Junctions "slippe taket", og det oppstår små åpninger. Samspill av antibiotika, sammensetning av bakterier i tarmen, stress og ugunstig kosthold er viktige faktorer for utvikling av dette.

Ved lekk tarm vil bitte litt av innholdet i tarmen kunne trenge gjennom tarmveggen der det egentlig skal være tett. Halvfordøyd mat og tarmbakterier passerer da mellom tarmepithelcellene og inn i tarmveggen der immunforsvaret så aktiveres , og det skapes en lokal betennelse.

Problemet er når dette skjer i for stor grad over for lang tid. Da kan aktiveringen av immunsystemet etter hvert bli for kraftig, og være opphav til matallergier, intoleranser og betennelser. 

Stress og traumer kan også bidra til eller skape lekk tarm. Dette er veldig relevant ved lavt stoffskifte. Les mer om lekk tarm her.

Skjoldkjertelen lager først og fremst hormonet tyroksin T4, som er passivt. Det må omdannes til T3 i kroppen for å gjøre jobben det skal. Denne omdanningen skjer dels i levra, og dels av de tarmbakteriene som skal leve i tarmen.

Når tarmhelsen er dårlig, vil ofte færre av disse bakteriene våre i tarmen, og vår evne til å omdanne passive stoffskiftehormoner til aktive bli kraftig redusert .

Dette kan resultere i et funksjonelt lavt stoffskifte som ikke har med evnen til å produsere stoffskiftehormoner å gjøre, men omdanningen av dem i kroppen.

Ved lavt stoffskifte er varianter av for mye stress og uro nesten alltid et av problemene som også er tilstede. Ved alle typer stress, angst og uro, inni oss eller i virkelighetens verden utenfor oss, reagerer kroppen blant annet med å øke nivået av kortisol. 

Kortisol er langtids stresshormonet som skal øke beredskapen vår over tid og holde oss klare til å sloss eller stikke av fra noe potensielt farlig på kort varsel. Kortisol sørger for at vi har tilgjengelig blodsukker og er våkne mot omverden for å oppfatte om det skjer noe vi må håndtere, passe på eller reagere på.

Kortisol må reguleres ned på kvelden for at vi skal få sove, og det øker kraftig om morgenen når vi står opp.

En annen ting kroppen bruker kortisol til er å regulere immunforsvaret ned . Medisiner med kortison er ”kopier” av kortisol, som dermed demper immunforsvaret. En betennelse eller inflammasjon er en overreaksjon av immunforsvaret, som dermed kan behandles med kortison om ikke kroppens eget kortisol er tilstrekkelig.

Ved lekk tarm må immunforsvaret øke aktiviteten sin for å håndtere alle inntrengere som kommer inn i kroppen langs tarmen.

Hvis det samtidig er høyt kortisol på grunn av stress og uro, vil det virke kraftig dempende på immunforsvaret.

Det blir dermed en “konflikt” mellom kortisol og immunforsvaret som er typisk ved lavt stoffskifte.

Denne kombinasjonen kan føre til tilstanden kortisolresistens . Det betyr av immunforsvaret slutter å bry seg om kortisol, og kjører på med sitt uten å ta særlig hensyn til kortisol lenger. Vi sier at immunforsvaret blir hyperaktivt . Kroppen har mistet sin viktigste mekanisme for å regulere immunforsvaret ned.

Dette kan være nok til at kroppen utvikler kronisk betennelse eller autoimmune tilstander, men oftest er det en eller to utløsende faktorer også . For eksempel et psykisk traume, kraftige medisiner, forgiftning eller en infeksjon.

Immunforsvaret lager ”oppskrifter” (antistoffer) for sine ”fiender”. Dette kan påvises ved for eksempel allergitester eller matintoleransetester. Ved lekk tarm og hyperaktivt immunforsvar kan immunforsvaret bli ”forvirra”, og det oppstår misforståelser.

Plutselig tror immunforsvaret at skjoldkjertelen er en fiende og ikke en venn. Det oppstår antistoffer som angriper skjoldkjertelen. Disse heter Anti-TPO og Anti-TG, og kan måles i blodet for å påvise om det er en autoimmun variant av lavt stoffskifte eller ikke.

Vil du lære ennå mer? Se eventuelt denne videoen av Andrew Huberman på Youtube.

Behandling av lavt stoffskifte handler om å normalisere metabolismen og lindre symptomer ved å tilføre hormonet skjoldkjertelen produserer for lite av gjennom medisin. Den vanligste er Tyroksin i tablettform som Levaksin.

I tillegg kommer en rekke tiltak for å få kroppens naturlige stoffskifte så optimalt som mulig.

Ved Hashimotos variant av lavt stoffskifte handler behandlingen i tillegg til medisiner om å dempe immunforsvarets angrep på skjoldkjertelen så mye som mulig.

For å få til det må kortisolfunksjonen normaliseres gjennom at stress og uro kommer ned, og kroppen kroppen kommer ut av beredskapsmodus. Deretter må tarmfunksjonen bli god igjen, og det må gjøres et bredt tiltak med kosthold, eventuelle tilskudd og  livsstilsendringer som er mulig å ha med resten av livet.

Ingen behandlingstiltak hos oss er like. Folk er forskjellige og trenger ulike ting. Det gjelder så klart også folk med lavt stoffskifte. Det som presenteres her er helt generelt.

Jod i kroppen måles ved å samle urin for et helt døgn, og dermed måle hvor mye jod som skilles ut. Dette sier noe om hvor mye jod det er tilgjengelig i kroppen. Er det lite jod kan dette økes med tilskudd for å bygge opp nivåene.

Når nivåene er gode kan dette også holdes oppe med kostholdstiltak. Jod kommer fra havet, så sjømat er gode kilder. Noen typer tang kan inneholde FOR høye nivåer av jod. I landbruket tilsettes jod i for til dyr, så melkeprodukter er også en kilde.

For å få kroppen ut av beredskap bruker vi en kombinasjon av nevromotorisk stimulering og trening, lydterapi samt foto-bio-modulering, som er en form for lysterapi. Dette kombinerer vi med samtaleterapi og kognitiv terapi.

Dette gjøres på en behandlingsbenk der vi gjør øvelser på deg, og du bare slapper av. I tillegg får du øvelser å gjøre hjemme, som effektiviserer behandlingen kraftig.

Gjøres dette på en god måte vil du også få nytte av yoga, avkoblingsøvelser, mindfulness og andre tiltak du allerede gjør eller har gjort.

Dette vil påvirke balansen mellom sympatikus og parasympatikus, altså i hvor stor grad kroppen går i beredskapsmodus, og i hvor stor grad den tillater hvilemodus.

Dette er en prosess for å få perspektiv på hva som skaper stress og uro for deg, hvorfor dette oppsto i utgangspunktet, og hvordan det kan endres til å bli helt annerledes.

Det går også an å si at dette er en jobb for å skille ut hva som er ditt "JEG", og hva som er dine stressresponser og mønstre. Det er ikke uvanlig å tenke at mine adferdsmønstre er "meg", og da er det også nærmest umulig å bli kvitt dem. Dette er oftest knytt til traumer eller stressende faser i livet.

Denne prosessen er individuell, og består dels av trening på evne til metakognisjon, og hvordan dette kan bli en nøkkel i selvregulering. 

Dels er det også en jobb i å rydde opp i traumer, og hvordan de påvirker deg i nåtid. Vi kaller dette en disossieringsprosess. Sånn at dine følelser fra fortid, ikke ødelegger for dine følelser i nåtid.

Les eventuelt mer om traumebehandling hos oss her.

Når kroppen er ute av beredskap ligger det til rette for å få orden på fordøyelsen. Vi setter da i gang et omfattende prosjekt over 2-3 måneder med fordøyelsesbakterier, mat til fordøyelsesbakteriene, periodisk faste, diett og kosthold, og andre eventuelle kosttilskudd og urter.

Dietten må etter endt prosjekt gå fra å være en diett definert av oss, til å bli et daglig vanlig kosthold, som virkelig passer for deg og din kropp.

Er det Ulcerøs Kolitt, Krohns eller andre tarmsykdommer inne i bildet blir det litt mer komplisert, men dette er også mulig å gjøre mye med er vår erfaring.

Det vi sikter på er at når magen begynner å fungere bedre blir lekk tarm problemet samtidig forbedret, og immunsystemet får vesentlig mindre å gjøre. Betennelsen går ned.

Samtidig normaliseres kortisolomsetningen i kroppen i takt med at uroa blir mindre og søvnen bedre.

Kortisolresistensen kan begynne å reverseres, og immunsystemet lar seg regulere bedre. Forhåpentligvis kan vi etter hvert måle at nivået Anti-TPO eller Anti-TG er på vei ned. Omdanningen av T4 til T3 av tarmbakterier vil også få bedre forutsetninger og hjelpe stoffskiftet.

Nå først er tidspunktet vi som oftest begynner å regulere på medisinen. Kroppens behov for stoffskiftemedisin blir mindre, fordi kroppens egen produksjon er på vei opp.

Ikke sjelden viser etter hvert pasienten tegn til mer energi. På blodprøvene kikker vi nå etter tegn på overmedisinering, og symptomer som uro, økt puls og dårligere søvn.

Ser vi det, starter en relativt langvarig og kontrollert nedtrapping av medisiner der både blodprøver og kundens opplevelse har mye å si for progresjonen. Vi erfarer at de fleste trives med å ikke slutte helt på medisiner, men fortsette på en lav dose som et ”støttehjul” til egen naturlige produksjon. 

Hos eldre krever behandlingen en forsiktig tilnærming med lavere doser på grunn av deres sensitivitet for hormonnivåer, for å optimalisere skjoldkjertelfunksjonen og unngå risikoer forbundet med lave TSH-nivåer.

Hashimotoen vil variere med mange faktorer, og det å lære seg hvordan det fungerer for akkurat sin egen kropp, er nøkkelen til holde det i sjakk.

Vår tilnærming er å gjøre Hashimotoen så ubetydelig som mulig i livet til dem som har det.

Det er en økt risiko for å utvikle hypotyreose hos kvinner under graviditet, og hvis man har andre autoimmune tilstander fra før. Autoimmune sykdommer i familien er også en risikofaktor.