Angst

Angst er en av de mest utbredte psykiske lidelsene i dagens samfunn og rammer mennesker i alle aldre. Ifølge Folkehelseinstituttet opplever omtrent 20% av den norske befolkningen symptomer på angst i løpet av livet, og ungdom og unge voksne er spesielt utsatt.

Angst er egentlig en helt naturlig del av beredskapssystemet i kroppen, det sympatiske nervesystemet. Vi skal bli redde, nettopp fordi kroppen tenker at situasjonen er farlig. Står du på kanten av et stup er det å få angst for å falle utfor en viktig mekanisme for å få deg på trygg avstand fra kanten igjen.

Kortisol er det viktigste langtids stresshormonet i kroppen, og både for lavt, for høyt og for dårlig variasjon av kortisolnivåene er forbundet med en lang rekke kroniske helseproblemer, som betennelser.

Hva er angst

Angst er at kroppen tror at du opplever noe veldig truende eller farlig, og reagerer som om det er sant, uavhengig av om det ER sant eller ikke. Det kan skje plutselig og kraftig uten forvarsel, i spesifikke situasjoner, eller mer eller mindre konstant hele tiden.

Det sympatiske nervesystemet

Angsten er en del av en større pakke, nemlig det sympatiske nervesystemet, som skal sette oss i beredskap og alarmmodus, i passende grad, når det trengs. I tillegg til angst settes en lang rekke fysiologiske prosesser i gang i kroppen for å håndtere det kroppen tror er en alvorlig krise.

For den som har et angstproblem, har imidlertid det sympatiske systemet begynt å aktivere alarmmodus og generere angst, også når det tilsynelatende egentlig ikke trengs. Det å forstå hvorfor dette skjer, og gjøre noe med det, er avgjørende for behandling av angst.

Angst har lite med bevissthet og vilje å gjøre

Viljen og bevisstheten har lite med dette å gjøre, og det går ikke an å bare bestemme at angsten skal forsvinne. Angsten er en kroppslig sak, som bevisstheten og intellektet i liten grad kan styre. Kroppen tror jo at det skjer noe farlig, og å skape redsel for at noe farlig skal skje blir da veldig logisk.

Angst symptomer

Mange som har angst, tror at det de opplever er noe fysiologisk eller medisinsk "galt", når det egentlig er symptomer på angst. Symptomer på angst er helt virkelige, og de kan lett misforstås som noe helt annet. Her er en liste:

• Magesmerter

• Fysisk uro og rastløshet

• Hjertebank eller økt hjertefrekvens

• Svette, spesielt i håndflatene

• Skjelving eller risting

• Kortpustethet eller pustevansker

• Følelse av kvelning eller stramhet i halsen

• Brystsmerter eller ubehag

• Følelse av at blodet forsvinner fra hode og ansikt

• Mageproblemer, som kvalme, diaré eller magesmerter

• Svimmelhet eller følelse av å være ør

• Hetetokter eller frysninger

• Muskelspenninger eller smerter

• Følelse av svakhet eller utmattelse

• Konsentrasjonsvansker eller "tåkehjerne"

• Irritabilitet eller kort lunte

• Søvnproblemer, inkludert vansker med å sovne eller hyppig oppvåkning

• Overdreven bekymring eller engstelse for daglige situasjoner

• Frykt for å miste kontroll eller "bli gal"

• Unngåelsesatferd for situasjoner som utløser angst

• Overdreven årvåkenhet eller konstant på vakt

• Følelse av overveldelse eller panikk

• Tilbakevendende mareritt eller skremmende tanker

• Følelse av isolasjon eller sosial tilbaketrekning

• Mangel på appetitt eller overspising som en reaksjon på stress

Årsaker til angst

Når angsten blir et problem, er det fordi kroppens beredskap settes høyere eller MYE høyere enn det som egentlig trengs over tid. Det er altså faktisk basert på en "misforståelse". Det kan da oppstå vedvarende eller plutselig angst, tilsynelatende uten grunn.

Vedvarende bekymring og uro over tid

Vedvarende bekymring og uro over tid kan utvikle seg til et angstproblem. Bekymringen kan godt ha vært på sin plass i utgangspunktet, men det kan bli et mønster eller en negativ spiral, som ikke går over. Kroppen tror ikke på at situasjonen er løst, og opprettholder beredskap og uro, som blir angst.

Nedsatt evne til å regulere GRAD av beredskap

Beredskap over lang tid med lite avspenning, trygghet og ro, kan gjøre at kroppen får nedsatt evne til å sette en passende GRAD av beredskap. Så den skrur beredskapen på alt for høyt for sikkerhets skyld. Dette kan bli et angstanfall i noen eller kraftig grad.

For eksempel kan det for alle være mer å passe på og følge med på i en komplisert sosial situasjon, enn når du er med noen få du er trygg på. Det er altså logisk for kroppen å øke beredskapen litt. Men om kroppen ikke har evne til å justere bare bitte litt lenger, kan den skru opp for mye "for sikkerhets skyld".

Ubevisst feiltolkning av sanseinntrykk

Kroppen kan begynne å ubevisst mistolke sanseinntrykkene fra omverden, og plutselig bli overbevist om at situasjonen er veldig farlig, og sette skyhøy beredskap umiddelbart. Dette er ofte en reaksjon på traumer og PTSD, der kroppen tror at nå skjer det om igjen, og reaktiverer traumet og følelsene derfra.

Overaktivert beredskapssystem

Angst kan altså være et resultat av vedvarende bekymringer og uro over tid. Eller at kroppen utvikler nedsatt evne til å sette en passende GRAD av beredskap, så den tenderer til å bli for høy. Eller at kroppen mistolker omverdenen, og TROR situasjonen er livsfarlig. Eller kombinasjoner av disse.

Det store spørsmålet blir da HVORFOR kroppen på ulike måter setter beredskapen for høyt og misforstår situasjoner? Det kan være så mangt, og vi skal her se på 3 aktuelle måter dette kan utvikles på. Det er:

1. Tanke- og adferdsmønstre, væremåter, strategier, roller og oppfatninger om hvordan jeg, virkeligheten og andre mennesker er, som er lært eller etablert fra traumer eller slitsomme faser, tidligere i livet, som ikke er reelle, eller gunstige på sikt.

2. Nedsatt evne til å stole på seg selv, eller SITT selv, og sin egen evne til å takle det som måtte komme av oppdukkende utfordringer. Dårlig selvtillit altså. Da blir unaturlig økt beredskap et logisk alternativ til å bare stole på at man takler det som kommer.

3. Reaktivering av traumer. Hvis det for eksempel går et tilfeldig menneske på gata, som tilfeldigvis har veldig lik neseform, som et menneske fra et traume, kan underbevisstheten oppfatte dette, og tro at traumet skjer om igjen, selv om bevisstheten aldri la merke til neseformen.

Tanke- og adferdsmønstre fra stressende faser og traumer

Barndom, traumer og stressende faser i livet kan forme ubevisste oppfatninger, væremåter og tanke- og adferdsmønstre, som til sammen holder kroppen i litt beredskap hele tiden. Dette kan bli en naturlig del av identiteten eller personligheten, og oppfattes som helt normalt og vanlig i lang tid.

Beskyttelsesmekanismer og overlevelsesmekanismer

Dette er sett med strategier og roller for ulike situasjoner, laget for overlevelse eller beskyttelse, i slitsomme faser og situasjoner. Felles for dem er at de trengs i den tiden de formes, men kan bli et slitsomt problem senere i livet, og skape flere ulike kroniske helseproblemer i tillegg til angst.

Stole på seg selv, stole på sitt selv

Det å ikke stole på seg selv eller sitt selv, skaper usikkerhet på evnen til å takle det som kommer. Roller kan takle mye, men ikke alt som selvet egentlig kan. Dette setter kroppen i beredskap, og lager en angst som egentlig er knyttet til at du er redd for å møte på noe du ikke vet hvordan du skal takle.

Selvtillit og det å stole på seg selv, handler egentlig om å stole på SITT selv. Mye kan skje i et liv som gir liten grunn til å stole på sitt selv og dermed seg selv. Det å ha et stødig og fungerende selv, er også i stor grad avhengig av om du vokste opp i en kontekst der selvet fikk utvikles og modnes.

Historien kan forme oss

Overgrep og krenkende adferd. Utrygghet. Omsorgspersoner med rusavhengighet eller som av andre grunner ikke greier å vise omsorg og skape trygghet. Det er mange omstendigheter som kan forstyrre utviklingen av barns selv og integritet.

Det er ikke uvanlig å vokse opp under omstendigheter der det blir viktigere å tilfredsstille noe eller noen sine behov, eller det vi tror er noen andres behov. Lykkes vi med det kan det bli en rolle, som tilsynelatende har god "selvtillit", men den tilliten vil være knyttet til rollen. Ikke selvet.

Roller kan skape mistillit

Roller kan fungere som erstatninger eller støttefunksjoner for selvet, og i det ligger det egentlig et uttrykk for mistillit til eget selv. Jeg stoler ikke på at mitt selv løser dette, så jeg tyr til en innlært rolle i stedet. En mistillitserklæring. Altså dårlig selvtillit.

Eksistensiell angst

Innerst inne er det også kanskje klart at rollen egentlig ikke er meg, og det er en stressfaktor knyttet til eksistensialisme. Hvis jeg ikke ER rollen, hva ER jeg da? Denne problemstillingen er utgangspunktet for eksistensiell angst. Noen påstår at all angst egentlig er underkategorier av eksistensiell angst.

Hvis jeg ikke vet hva eller hvem jeg er, kan jeg heller ikke stole på mitt selv og ha egentlig selvtillit, i og med at jeg ikke vet hva det er. Roller kan etableres som substitutter, og en del av rollen kan være tilsynelatende selvtillit, men det vil være et luftslott, og angsten lurer like under overflaten.

Reaktivering av traumer

Reaktivering av traumer er at kroppen gjenopplever traumer, fordi kroppen blir mint på traumene. Det kan skje uten at vi skjønner eller forstår det og være bare følelser og angst fra traumet. Eller det kan være følelser og minner fra selve hendelsesforløpet samtidig, som vi bevisst forstår når det skjer.

Kan foregå helt ubevisst

Det som aktiverer minnet kan være en farge, lyd eller lukt som minner om traumet. Noen ganger foregår dette bevisst, slik at vi forstår at dette minner oss om traumet, og traumet reaktiveres. Andre ganger skjer det ubevisst, og angsten sprer seg brått i kroppen tilsynelatende helt uten grunn.

Vedvarende angst

Andre ganger kan reaktivering av minner foregå mer eller mindre konstant, og skape vedvarende angst, uro og rastløshet, uten at det virker å handle om noe konkret. En måte å vri seg unna dette kan være sublimering, altså å jobbe, trene, lese, sloss eller hva som helst for å holde seg opptatt og forstyrret.

PTSD og flashbacks

Reaktivering av minner i form av flashbacks er vanlig ved PTSD posttraumatisk stresslidelse. Ved flashbacks kommer hendelser fra traumet brått til overflaten i tankene uten forvarsel, og kan nærmest oppleves som et fysisk og lammende slag i kroppen.

Mer og mer angst

Når det er et angstproblem kan angsten av mange ulike årsaker bli sterkere og svakere i ulike situasjoner. Hvis angsten blir sterk, er det lett å tenke at det skjer PÅ GRUNN AV situasjonen du er i akkurat da. Det oppstår da angst for den typen situasjon, som egentlig er en form for angst for angst.

Flere og flere typer angst

Etter hvert kan det bli angst i flere og flere typer situasjoner, og man utvikler tilsynelatende flere og flere typer angst etter som tiden går. Til slutt kan man ikke dra noen steder, for angsten lurer over alt. I behandling er det viktig å ikke bli blind for dette, og forholde seg til kjernen av angst. Ikke alle varianter.

Angsten leter etter måter å uttrykke seg på

Mange opplever at angsten nærmest leter etter noe de skal ha angst for. Angsten er i kroppen, men ikke knyttet til noe konkret. Slik "løsrevet" angst, som leter etter et eller annet å knytte seg til kan være forferdelig frustrerende, særlig i forbindelse med behandling, når angsten er i ferd med å slippe taket.

Det går an å tenke seg det sympatiske nervesystemet, som er skråsikker på at det er stor grunn til å være redd, fordi det er det "vanlige", men plutselig ikke finner noe å faktisk være redd for, og leter febrilsk etter noe rimelig logisk og konkret som kan rettferdiggjøre angsten.

Forskjellige typer angst

Angst kan manifestere seg på mange ulike måter, og det finnes flere spesifikke angstlidelser som påvirker mennesker på forskjellige vis. Hver type angstlidelse har sine egne unike symptomer og utfordringer, men de deler alle den underliggende følelsen av overdreven frykt eller bekymring.

Generalisert angstlidelse (GAD)

• Kronisk og overdreven bekymring for en rekke ting

• Symptomer inkluderer rastløshet, tretthet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, muskelspenninger og søvnproblemer

Panikklidelse

• Gjentatte panikkanfall med intense fysiske symptomer som hjertebank, svette, skjelving, kortpustethet og frykt for å miste kontroll eller dø

Sosial angstlidelse (sosial fobi eller sosial angst)

• Intens frykt for sosiale situasjoner eller å bli vurdert negativt av andre

• Kan føre til unngåelse av sosiale aktiviteter og situasjoner

Spesifikk fobi

• Irrasjonell og intens frykt for spesifikke objekter eller situasjoner, som høyder, flyging, eller visse dyr

Helseangst (hypokondri)

• Overdreven bekymring for å ha en alvorlig sykdom til tross for medisinske tester og forsikringer om god helse

Tvangslidelse (OCD)

• Tilbakevendende, uønskede tanker (tvangstanker) og/eller repeterende atferd (tvangshandlinger) for å redusere angst forårsaket av disse tankene

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

• Angst og flashbacks som følge av en traumatisk opplevelse

• Symptomer inkluderer mareritt, påtrengende minner, hyperårvåkenhet og unngåelse av påminnelser om traumet

Separasjonsangst

• Overdreven angst ved adskillelse fra hjemmet eller fra personer med sterk følelsesmessig tilknytning

• Vanlig hos barn, men kan også forekomme hos voksne

Angst for angst (metakognitiv angst)

• Frykt for å oppleve angst, som ofte resulterer i en ond sirkel der frykten for angst faktisk utløser angstreaksjoner

Eksistensiell angst

• Angst som oppstår fra tanker om eksistensielle spørsmål, som meningen med livet, døden, frihet og isolasjon

• Kan føre til dyp følelse av uro og meningsløshet

Forskjellige typer fobi

• Akrofobi (frykt for høyder)

• Aerofobi (frykt for å fly)

• Klaustrofobi (frykt for trange eller lukkede rom)

• Arachnofobi (frykt for edderkopper)

• Ophidiofobi (frykt for slanger)

• Nyctofobi (frykt for mørket)

• Trypanofobi (frykt for nåler eller injeksjoner)

• Astrafobi (frykt for torden og lyn)

• Cynofobi (frykt for hunder)

• Misofobi (frykt for bakterier eller smuss)

• Hemofobi (frykt for blod)

• Emetofobi (frykt for oppkast)

• Sociophobia (frykt for sosiale situasjoner)

• Agorafobi (frykt for åpne eller offentlige steder)

• Akvafobi (frykt for vann eller drukning)

• Thanatofobi (frykt for døden eller å dø)

• Pteromerhanofobi (frykt for flyging)

• Xenofobi (frykt for fremmede eller det ukjente)

• Glossfobi (frykt for å tale i offentlighet)

• Zoofobi (frykt for dyr generelt)