Opplev dyp ro med nevromotorisk trening og behandling

Nevromotorisk trening er et samlebegrep for former for ekstremt langsom bevegelse, behandling og trening, som har som formål å endre måten nervesystemet fungerer på. Det kan utføres av en behandler på en kunde eller pasient som ligger på en benk eller matte, eller som treningsøvelser som utføres alene.

Mye av vår kompetanse på nevromotorisk trening kommer fra faget kommunikologi.

Ambisjonen med nevromotorisk trening sånn som vi utfører den på Fornixklinikken er:

Økt nevral plastisitet. Nervesystemets evne til å endre måten det er koblet sammen på, så det i neste omgang går an å endre tanke og adferdsmønstre, og øke læringsevne og kognitiv kapasitet.
Økt aktivering av det parasympatiske nervesystemet via vagusnerven. Altså evne til å dyp ro, avspenning, trygghet og dyp pust.
Økt aktivering av stabiliserende muskulatur. For bedre koordinasjon, balanse og stabilitet.
Økt kroppskontakt og kroppsbevissthet. Gjennom sakte og kontrollerte bevegelser, blir man mer oppmerksom på kroppens posisjon og bevegelse.
Innsikt i og oppdaging av egne grenser.
Innsikt i og kontakt med eget selv.

Thomas Alexander Skog utfører nevromotorisk behandling på en kunde

Nevromotorisk trening hjemme

Det blir best kvalitet på et treningsprogram i nevromotorikk hvis det både foregår behandling på benk på klinikken, og egentrening i form av treningsøvelser hjemme. Det er flere gode treningsøvelser som har høy kvalitet, er enkle å gjennomføre og tar relativt kort tid.

Hvilke øvelser vil komme helt an på hva intensjonen er for hver enkelt kunde eller pasient, og sakte kryping er imidlertid en ganske vanlig hjemmeøvelse på Fornixklinikken. Det er en enkel form for bevegelse, men når dette utføres veldig sakte, oppdager mange at det kan være uforventet krevende å utføre.

Nevromotorisk behandling på klinikken

På klinikken gjennomfører vi nevromotorisk behandling og stimulering mens kunden ligger på en benk. For det meste vil kunden ligge helt avslappet uten andre ansvar enn egen pust, og å si fra om noe er ubehagelig eller vondt. Mange sovner mens dette utføres, og har kanskje aldri opplevd dyp ro tidligere.

Pedagogiske øvelser

I en del situasjoner vil behandlingen også inkludere pedagogiske aktiviteter mens kunden ligger på benken, og kunden får da rolige og tydelige instruksjoner om hva som skal gjøres og hvordan. Dette er helt enkle ting som alle får til, og handler om grenser og å skille mellom hva som er jeg og hva som er du.

Lampe som gir rødt og infrarødt lys, for foto-bio-modulering og lysterapi

Kombinasjon med lydterapi og foto-bio-modulering

På Fornixklinikken kombinerer vi nevromotorisk trening og behandling med lydterapi og lysterapi, foto-bio-modulering. Dette blir en kraftfull behandling for å påvirke flere ønskelige aspekter ved kroppens modus, energi og tilstand.

Lydterapi

Gjennom lydterapien mottar nervesystemet et komplekst lydbilde som består av mye lavfrekvente lydbølger. Gjennom dette kan man oppnå at hjernen modulerer, altså endres til mer lavfrekvent hjerneaktivitet.

Hør vår podcast om lydterapi her.

Foto-bio-modulering eller lysterapi

Det er kjent at en spesiell kombinasjon av rødt og infrarødt lys påvirker hjernen og kroppen på flere måter. Blant annet stimuleres mitokondriene, cellenes kraftverk, til økt aktivitet. Dette brukes en del av toppidrettsutøvere og andre som vil øke kapasiteten sin.

Dette gjelder også nerveceller, og økt mitokondrieaktivitet i nerveceller kan gi en positiv effekt på mentale aspekter, samt nervesystemets evne til å omkoble seg selv, og deretter endre tanke og adferdsmønstre.

Hør vår podcast om foto-bio-modulering her.

Kroppen og egne grenser

Nevromotorisk trening er en fin måte å oppdage og forstå egne grenser. Dette kan gjøres på en kinestetisk kroppslig måte, som blir noe helt annet enn å jobbe med grenser intellektuelt. Vi utfører flere pedagogiske øvelser tilpasset hver enkelt for å oppnå dette.

Når egne grenser har blitt en kroppslig og følelsesmessig sak, blir det lettere å oppdage hvordan dette fungerer i hverdagslivet, og hva slags betydning det har for den enkelte. Disse oppdagelsene danner også utgangspunktet for kognitiv og metakognitivt arbeid som kommer seinere.

Det parasympatiske nervesystemet

Nevromotorisk trening, lydterapi og foto-bio-modulering sammen er den beste og mest effektive måten vi kjenner til, for å aktivere og få tilgang til det parasympatiske nervesystemet. Dette er helt avgjørende å få til i vår tverrfaglige behandling av kroniske psykiske, mentale og fysiologiske helseproblemer.

Det parasympatiske nervesystemet, som ofte kalles "hvile- og fordøyelsessystemet", utgjør en halvdel av det autonome nervesystemet. Den andre halvdelen er det sympatiske nervesystemet. Sammen regulerer de kroppens ubevisste funksjoner som pust, hjerterytme, fordøyelse, fokus og beredskap.

Det parasympatiske nervesystemet har flere viktige funksjoner:

Skape ro og trygghet: Det bidrar til at vi føler oss rolige, trygge og tilfredse.
Hvilemodus: Setter kroppen i hvilemodus, noe som er avgjørende for restitusjon.
Dyp søvn: Fremmer dyp og avslappende søvn.
Rolig tempo: Stimulerer oss til å gjøre ting i et rolig og sakte tempo.
Enkelhet og fokus: Gjør det lettere å fokusere på én ting om gangen.
Fordøyelse: Prioriterer fordøyelse og optimal opptak av næringsstoffer.
Mental bearbeiding: Hjelper oss med å bearbeide opplevelser, tanker og følelser.
Muskelavslapning: Fører til avspenning av muskulaturen.
Redusert betennelse: Demper betennelsesnivåer i kroppen.
Egne behov: Fremmer oppdagelse og tilfredsstillelse av egne behov.
Reparasjon og oppbygging: Støtter kroppens reparasjonsprosesser, håndtering av sykdom og selvhelbredende anabole prosesser.
Fysiologiske effekter: Bidrar til hvilepuls, dyp pust, normalt eller lavt blodtrykk og lavere hjernefrekvens.

Gjennom disse funksjonene spiller det parasympatiske nervesystemet en avgjørende rolle i å holde oss friske og tilfredse med livet. Ambisjonen er at tilgangen til dette ikke skal skje på kontoret, men i større og valgfri grad i alle aspekter av livet.

Les mer om det parasympatiske nervesystemet her.

Nevral plastisitet

Nevral plastisitet handler om endring i måten hjernen er koblet sammen på. Hver gang du lærer noe, kobler fysiske nervetråder i hjernen din seg sammen, og danner et lite nettverk for akkurat det du har lært. Det er derfor du husker det. Tenker du ikke på det igjen, vil disse trådene prioriteres til noe annet.

Hjernen lærer i mønstre og kategorier.

Det er også slik vi lærer adferd og adferdsmønstre. Hjernen lærer seg måter å takle ulike kategorier situasjoner på. Når vi er omtrent ett år, har vi flest ledige "ender" av nervetråder, som kan koble seg sammen med andre ender, og dermed lære adferd og væremåter.

Hjernen gjentar ting den har prøvd før

Når hjernen har en "måte" å takle en situasjon på, holder den seg til det. Det gjentas jo igjen og igjen, og hjernen tar dette som et tegn på at dette fungerer. Selv om det kanskje er en type adferd du ikke ønsker deg og skammer deg over, men likevel ikke bare kan "slutte med".

Nevrofysiologisk endring gir kognitiv endring gir adferdsendring.

Ved å legge til rette for økt nevral plastisitet, sammen med en del annet, begynner hjernen å omstrukturere seg helt av seg selv. Det åpner for å kunne gjøre kognitive endringer og for eksempel traumebehandling, og faktisk endre på tanke og adferdsmønstre, og hvordan følelser påvirker deg

Proprioreseptorer

Proprioreseptorer er små sensorer i ledd og muskler som registrerer endring i posisjon. Denne informasjonen sendes til sentralnervesystemet for vurdering av hva du skal gjøre videre. Dette er avgjørende for balanse og koordinasjon av hele kroppen.

Ved nevromotorisk trening beveges kroppen veldig sakte, og proprioreseptorene begynner da å sende veldig mye data kontinuerlig. Dette kan bidra til å aktivere vagusnerven, og dermed det parasympatiske nervesystemet.

Den rike tilbakemeldingen fra proprioseptorene under sakte bevegelser kan også fremme nevral plastisitet, hjernens evne til å danne og omorganisere synaptiske forbindelser. Dette er spesielt viktig for læring og tilpasning av nye bevegelser og ferdigheter.

Dyp pust

Dyp pust har en direkte og kraftig effekt på vagusnerven og det parasympatiske nervesystemet. aktivering av naturlig dyp pust er en avgjørende del av nevromotorisk behandling og trening. Det skjer på to måter:

Direkte stimulering

Vagusnerven, som strekker seg fra hjernen ned til magen, spiller en nøkkelrolle i å regulere det parasympatiske nervesystemet. Når vi puster dypt og langsomt, aktiveres vagusnerven. Dette skjer gjennom mekanoreseptorer i lungene som sender signaler til hjernen via vagusnerven.

Økt vagal tonus

Regelmessig dyp pust kan øke vagal tonus, noe som betyr at vagusnerven blir mer effektiv til å sende signaler som fremmer avslapning og ro.

Vagusnerven

Vagusnerven har en sentral plass når det kommer til nevromotorisk trening og aktivering av det parasympatiske nervesystemet. Aktiveringen skjer i et komplisert samvirke mellom proprioreseptorer, langsom bevegelse av kroppen, dyp pust og vagusnerven.

Vagusnerven er den tiende av tolv kraniale nerver og er en av de viktigste nervebanene i det autonome nervesystemet. På latin betyr "vagus" vandrende, og navnet reflekterer den omfattende fordelingen av denne nerven gjennom kroppen.

Vagusnerven strekker seg fra hjernen gjennom halsen og inn i brystet og buken, og den har forbindelser til hjernen, hjertet, lungene, magesekken og tarmene. Den spiller en kritisk rolle i å regulere mange vitale funksjoner, inkludert hjertefrekvens, blodtrykk, fordøyelse, åndedrett og inflammatorisk respons.

Den er også knyttet til følelser og sosialt samspill, og dens aktivitet har blitt knyttet til regulering av stressresponsen og følelser som angst og depresjon.

Aktivering av vagusnerven kan føre til en rekke positive effekter vi aktivering det parasympatiske nervesystemet, inkludert redusert stressnivå, lavere hjertefrekvens, bedre fordøyelse og økt følelse av ro og avslapning.

Andre bevegelsesformer

Det fins en lang rekke metoder for å bevege kroppen, som blant annet har aktivering av parasympatisk aktivitet som et av sine viktigste formål, selv om det ikke nødvendigvis er formulert sånn innen hver enkelt metode. Her er en kort oversikt:

Østlige metoder:

Tai Chi: En kinesisk kampsport som kombinerer langsomme, flytende bevegelser med pusteteknikker og mental fokus. Det forbedrer balanse, koordinasjon og fleksibilitet.
Qigong: En kinesisk praksis som integrerer pusteteknikker, meditasjon og bevegelser for å forbedre kroppens energi, fleksibilitet og balanse.
Yoga: En indisk tradisjon som kombinerer fysiske stillinger (asanas), pusteteknikker (pranayama) og meditasjon for å fremme fleksibilitet, styrke, balanse og mental klarhet.
Aikido: En japansk kampsport som fokuserer på harmoniske bevegelser og teknikker for selvforsvar, med vekt på balanse, koordinasjon og mental fokus.
Kung Fu: En samling av kinesiske kampsportformer som krever presise bevegelser, koordinasjon, balanse og mental fokus.

Vestlige metoder:

Proprioseptiv nevromuskulær fasilitering (PNF): En rehabiliteringsteknikk som bruker stretching og muskelkontraksjoner for å forbedre fleksibilitet og styrke.
Balansetrening: Øvelser som forbedrer balanse og kroppskontroll, ofte ved bruk av ustabile overflater som balansebrett eller bosuballer.
Pilates: En treningsmetode som fokuserer på kjernestabilitet, fleksibilitet, styrke og kroppskontroll gjennom kontrollerte bevegelser.
Alexander-teknikken: En pedagogisk metode som hjelper folk å forbedre kroppsholdning og bevegelsesmønstre gjennom økt bevissthet om hvordan kroppen brukes.
Feldenkrais-metoden: En metode som bruker bevegelse og bevissthet for å forbedre funksjonell mobilitet og kroppskoordinasjon.
Sensorimotorisk trening: En type trening som bruker spesifikke øvelser for å forbedre sensorisk input og motorisk respons, ofte brukt i rehabilitering av skader.
Psykomotorisk fysioterapi: En tilnærming som fokuserer på sammenhengen mellom kropp og sinn, og bruker kroppslig bevissthet, pusteteknikker og bevegelser for å forbedre kroppskontroll, avspenning og mental helse.
Sansemotorikk: Trening som integrerer sanseinntrykk og motoriske ferdigheter for å forbedre barnas utvikling og læring. Brukes ofte i pedagogiske settinger for å fremme koordinasjon, balanse og kroppskontroll.

Andre metoder:

Dans: Ulike dansestiler som ballett, moderne dans eller folkedans kan også fungere som nevromotorisk trening ved å forbedre balanse, koordinasjon og rytmesans.
Sportsspesifikke øvelser: Trening rettet mot forbedring av ferdigheter i spesifikke idretter, som fotball, tennis eller basketball, som krever presise bevegelser og god kroppskoordinasjon.