Hjelp med dyskalkuli

Lurer du på hva du selv kan GJØRE for å få hjelp med eller endre på din egen eller andres dyskalkuli? Da er dette artikkelen for deg.

På Fornixklinikken jobber vi med:

• Øke kognitiv kapasitet
• Endre kognitive strategier for læring generelt.
• Endre kognitive strategier for å forholde seg til tall og regning.
• Trene opp kognitive og metakognitive strategier for konsentrasjon, ro og selvregulering.
• Utvikle nevromotorisk kapasitet og modenhet for bedre læring gjennom blant annet økt evne til nevral plastisitet.
• Trene opp evne til økt grad av parasympatisk aktivitet i nervesystemet, og dermed ro i kroppen og hodet og mindre stresshormoner.

Det høres kanskje komplisert ut, men det er enkelt. Vi har lang erfaring med dette med barn helt ned mot barnehagealder, og også voksne.

Vi påstår ikke at vi ”kurerer” dyskalkuli, men vi påstår at vi kan endre på måten mennesker bruker hjernen og ”tankebanene” sine til å regne og huske tall, bokstaver og ord.

På en måte som gjør regning og læring veldig mye enklere og lettere.

Nervetrådene tenker og lærer

Hjernen er som en klump eller et nøste av tråder som henger sammen. Nervetråder heter de, og er i hovedsak laget av fett.

Når vi tenker, prosesserer og lærer går strøm gjennom disse trådene, eller de kobler seg på nye steder.

En nervetråd formidler et signal altså, en puls av strøm.

Om denne pulsen av strøm omhandler tall, bokstaver, sommerfugler, biler, verdensrommet, kjærlighet, ”negative” tanker eller ”positive” tanker er helt likegyldig for hjernen.

For en nervetråd og dermed hjernen er det derfor i utgangspunktet ikke vanskeligere å prosessere eller huske en ferietur, enn et gangestykke.

Likevel har vi så klart genetisk forskjeller som gjør at vi tenderer til å ha litt ulike egenskaper. Dette gjelder også her.

Overføring av strategier

Hjernen lager ulike nettverk for ulike tema eller evner.

Vi har altså egne nettverk for læring, egne for matematikk, egne for geografi, egne for sosial kompetanse, og så videre og så videre.

Disse nettverkene kobles så sammen med hverandre, fordi hjernen oppdager at det er overførbar kunnskap mellom ulike nettverk.

Overførbare kompetanser og strategier

Det vi kan om læring fra skolen, er også relevant for å lære og forstå hvordan den nye arbeidsplassen fungerer, for eksempel.

Den som i stor grad overfører kunnskap fra ett felt til et annet vil dermed lettere lykkes. Den som ikke gjør det i stor grad vil tendere til å lykkes godt med noe, og mindre godt med noe annet.

Dyskalkuli kan forstås som et eksempel på dette, der nettverket for for eksempel skriving og lesing er hensiktsmessig sammensatt og fungerer bra, mens nettverket for matematikk ikke er det.

Evne til å overføre kompetanse og kunnskap mellom ulike felter er en trenbar evne.

Nevromotorisk stimulering

Nevromotorisk trening er øvelser og bevegelsesformer designet for å påvirke nervesystemet.

Dette foregår både på en behandlingsbenk hos oss, og som treningsøvelser hjemme.

Vi bruker også lydfrekvenser for å påvirke hjernebølgeaktivitet, og rødt og nær infrarødt lys for å påvirke cellene.

Generelt vil hjernen helst ikke endre på løsninger den allerede har laget. Det er derfor vi har vaner.

Da slipper vi å tenke hver gang vi skal gjøre noe. Men det er også derfor det kan være så vanskelig å endre på seg.

Det er hovedsakelig to aspekter som er interessante i denne sammenhengen:

1. Skape ro i hodet og kroppen. Få kroppen ut av beredskap.

Dette handler om å lære kroppen hvordan den parasympatiske delen av nervesystemet kan ”kobles på”, for å skape ro, avspenning, konsentrasjon og trygghet, som er en forutsetning for god læring og endringsprosess.

2. Stimulere til økt nevral plastisitet. Hjernens evne til å ”koble om”.

Nevral plastisitet er nervesystemets evne til å omprogrammere seg. Altså rett og slett å gjøre om på måten nervetrådene i hjernen er koblet sammen på.

Nervesystemet kan velge bort ugunstige koblinger, for å lage nye og bedre.

3. Stimulere til økt samhandling mellom hjernehalvdelene.

Hjernen er delt i høyre og venstre halvdel, og de to delene løser litt ulike oppgaver.

Deres evne til å samordne og samarbeide er avgjørende, og utvikles gjennom livet. Under krabbestadiet som barn skjer det mye viktig med dette.

Trene kognitiv kapasitet

Først må det gjøres en enkel utredning for å forstå hvordan akkurat dette mennesket bruker sin indre kognitive verden til å forholde seg til ulike tema og områder.

Tre måter å tenke og lære på

Vi har egentlig bare tre måter å tenke på. Vi kan se for oss ting, høre/si ting inni oss, og føle ting.

Hvor godt disse tre evnene fungerer hver for seg, og hvor godt de samspiller er en avgjørende faktor for hvordan og hvor godt vi lærer.

Den som hoderegner enkelt bruker ofte et samspill mellom visuelle og auditive strategier. Altså ser for seg og hører/sier i hodet.

Den som trenger fingre, kuleramme eller noe annet fysisk har typisk en mer kinestetisk eller kroppslig måte å forholde seg til tall og mengde på.

Morsomme treningsaktiviteter

Når dette er klart setter vi i gang morsomme, enkle og utviklende treningsaktiviteter for å trene opp disse evnene.

Barn syns det vanligvis er en slags lek, og tar det ofte lett som en lek.

Endre kognitiv strategi

Hva som skal gjøres her, kommer helt an på hva utgangspunktet er, så klart.

Likevel er det aller vanligst, vil jeg si, at de som sliter med tall og regning, er de som har fysiske og kroppslige strategier når det kommer til tall. Kulerammetypen som helst teller på fingrene.

Den andre typen som ofte sliter etter hvert er de som regner og teller høyt inni seg, og nesten bare bruker den indre stemmen til dette

Internt samarbeid

De som lykkes best er de som bruker den indre visuelle skjermen eller tavla si aktivt, sammen med stemmen sin inni hodet, og følelsene. At det er et sømløst samarbeid.

Det sier seg kanskje selv at om man kan skrive opp et regnestykke et sted inni hodet, har man også et sted man kan drive kontinuerlig utregning og fakturering. På autopilot.

Lær å bruk den indre skjermen aktivt

For de som helst teller på fingrene, handler det derfor oftest om å lære å bruke den indre skjermen og stemmen i stedet også, men dette er absolutt ikke noe det er bare å si at de skal gjøre.

Dette er helt trenbart, og det er fantastisk morsomt å være med når barn knekker denne koden, og de plutselig skjønner og husker utregninger.

De har oppdaga sin indre tavle.

Noen veldig få har skader eller lidelser som gjør at de ikke greier å se for seg ting, og jeg har til nå aldri opplevd å ikke få det til for noen som har ønska hjelp med læring.

Samme forutsetninger som de andre

Det å endre kognitiv regnestrategi er sånn sett ikke å hjelpe barn med å lære matte, men det er å lære dem å bruke hjernen til å lære matte.

Sånn at de får samme forutsetninger som de som allerede lett får det til.

Når nye måter å prosessere og organisere tall og mengder i hodet er etablert, er det å sette i gang morsomme praktiske treningsaktiviteter som stimulerer nettopp dette.

Mange opplever nå å få mye mer utbytte av skolearbeid og lekser.

Forstå begreper og konsepter

Det hjelper ikke å kunne gjøre utregninger, pugge framgangsmåter eller huske enkle gangestykker. Det er også avgjørende å forstå begreper og konsepter.

Det å snakke om grunnleggende fenomener, begreper og sammenhenger er vanligvis veldig stimulerende og viktig når de grunnleggende strategiene er endret, og forutsetningene for å forstå noe er endret.

Ernæring og tilskudd

Det er mange ernæringsmessige tiltak som har vist lovende evne til å påvirke hjerneaktivitet og konsentrasjon. Dette gjelder for eksempel:

- Tarmbakterier og danning av nevrotransmittere

- Jevnt blodsukker og stabil energi gjennom dagen.

- Balanse mellom omega 3 og omega 6.

- Methyleringens påvirkning på mental aktivitet

- Hyperprosessert mat

- Matintoleranser

- Avgiftning

Vi jobber med alt dette. Les mer om det i vår artikkel om ADHD og kosthold om du er interessert.

Traumer og uro

Traumer kan gjøre oss urolige og øke stressresponsen i kroppen, selv om vi ikke er klar over at det skjer. Dette skaper så klart en dårlig tilstand for læring.

Hjernen prioriterer ikke å lære nye ting, hvis den oppfatter at den er i en truende og urolig situasjon.

Både et urolig klasserom og tidligere opplevelser kan trigge dette.

Av og til er det nødvendig å håndtere traumer, og rollene og strategiene som ble etablert i forbindelse med dem, for å oppnå ro og læringsevne.

Det har vi god erfaring med, og du kan lese om det her.

Andre ting

Det fins mye som kan forstyrre læringsevnen, som så klart må adresseres om det er aktuelt. Her er en liste over momenter som kan skape nedsatt læring spesielt eller generelt:

Fysiske faktorer:

• Synsproblemer: Uoppdagede eller ubehandlede synsproblemer som nærsynthet, langsynthet, astigmatisme, eller samsynsproblemer kan gjøre det vanskelig å se tavlen eller lese bøker.
• Hørselsproblemer: Hørselstap eller nedsatt hørsel kan gjøre det utfordrende å følge med på undervisningen, spesielt i et klasserom med mye støy.
• Akustikk: Dårlig akustikk i klasserommet kan forsterke bakgrunnsstøy og gjøre det vanskeligere for elever å høre læreren klart.
• Belysning: Dårlig belysning kan belaste øynene og gjøre det vanskelig å lese og arbeide effektivt.
• Jernmangel: Kan føre til tretthet, nedsatt konsentrasjon og redusert kognitiv funksjon.
• Hormonforstyrrelser: Skjoldbruskproblemer eller andre hormonelle ubalanser kan påvirke energinivå, konsentrasjon og humør.
• Ernæringsmangler: Mangler på viktige næringsstoffer som omega-3-fettsyrer, B-vitaminer, magnesium, eller vitamin D kan påvirke hjernens funksjon og læringsevne.
• Søvnproblemer: Utilstrekkelig søvn eller søvnforstyrrelser som søvnapné kan føre til tretthet og svekket konsentrasjon.

Psykologiske og nevrologiske faktorer:

• ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder): Kan føre til vansker med oppmerksomhet, impulsivitet, og hyperaktivitet, noe som kan forstyrre læringen.
• Autisme: Kan påvirke sosial interaksjon, kommunikasjon og føre til sensitivitet for lys, lyd og andre sensoriske stimuli.
• Tourette syndrom: Ufrivillige tics kan være distraherende for både den som har dem og andre i klasserommet.
• Dysleksi: Spesifikk lærevanske som påvirker evnen til å lese, skrive og forstå tekst.
• Dyskalkuli: Spesifikk lærevanske som påvirker evnen til å forstå og arbeide med tall og matematiske konsepter.
• Dysgrafi: Vansker med håndskrift som kan gjøre det utfordrende å uttrykke seg skriftlig.
• Sensorisk prosesseringsforstyrrelse: Kan føre til overfølsomhet eller underfølsomhet for sensoriske stimuli som lys, lyd, berøring, eller bevegelse.
• Stress og angst: Kan svekke konsentrasjon, hukommelse og læringsevne.
• Depresjon: Kan redusere energi, motivasjon, og evnen til å konsentrere seg.
• Lav selvfølelse: Kan påvirke motivasjonen for å delta og prestere i klasserommet.
• Traumer eller PTSD (Post-Traumatic Stress Disorder): Kan påvirke evnen til å konsentrere seg, håndtere stress, og delta i klasseromsaktiviteter.

Miljømessige faktorer:

• Støyforurensning: Høyt støynivå fra utsiden eller innsiden av klasserommet kan forstyrre konsentrasjonen.
• Temperatur: Ekstreme temperaturer, enten for varmt eller for kaldt, kan påvirke elevenes evne til å fokusere.
• Luftkvalitet: Dårlig ventilasjon eller innendørs luftforurensning kan føre til tretthet, hodepine og konsentrasjonsvansker.
• Uorganisert klasserom: Et rotete eller dårlig strukturert læringsmiljø kan føre til distraksjon og kaos, som gjør det vanskeligere å fokusere.
• Mangel på pauser: Lange perioder uten pauser kan føre til tretthet og nedsatt oppmerksomhet.
• Utilstrekkelige læremidler: Mangel på tilpassede eller oppdaterte læremidler kan gjøre det vanskeligere for elever å lære effektivt.
• Læringsmetoder som ikke er tilpasset elevenes behov: Undervisningsmetoder som ikke tar hensyn til elevenes individuelle læringsstiler eller behov kan hemme læringsprosessen.
• Overfylte klasserom: For mange elever per lærer kan føre til mindre individuell oppmerksomhet og økt støy.

Sosiale faktorer:

• Mobbing: Mobbing kan føre til angst, stress og redusert evne til å konsentrere seg om skolearbeidet.
• Sosial isolasjon: Mangel på vennskap eller sosial støtte kan føre til følelser av ensomhet og redusert motivasjon for å delta i klasseromsaktiviteter.
• Familieproblemer: Stress eller konflikt hjemme kan påvirke elevenes konsentrasjon og emosjonelle velvære.
• Kulturelle forskjeller: Språkbarrierer eller forskjeller i kulturelle normer kan gjøre det vanskelig for noen elever å følge med i undervisningen.

 

Den viktigste bakgrunnen vår for å jobbe med dette er faget kommunikologi. Les også våre artikler om dysleksi og endring av kognitive strategier for lesing.

 

Ønsker du en utredningstime og sette i gang å jobbe med måten læring foregår på? Bestill time online her.