IBS

IBS er en diagnose og kronisk lidelse knyttet til ulike mage og fordøyelsesproblemer, oftest knyttet til tykktarmen. Den sier lite om hva problemet egentlig er. eller hvorfor det har oppstått.

Hør vår podcast om IBS her.

Betennelse i tarmveggen er som regel en del av bildet. 10-12 prosent av befolkningen får IBS, oftest uten klar årsak.

Les om vår tverrfaglige behandling av IBS på Fornixklinikken her.

Noen lever med IBS hele livet uten spesielt plagsomme symptomer. Andre får ødelagt livskvaliteten sin, og mageproblemene kan være en bidragsfaktor til å utvikle for eksempel sosial angst, hvis man blir avhengig av å ha et toalett helt i nærheten hele tiden.

IBS og andre helseproblemer

IBS opptrer ofte sammen med eller som en del av andre helseproblemer, som stress, uro og traumereaksjoner, lavt stoffskifte, betennelsesproblemer, Fibromyalgi eller angst.

IBS - mange samvirkende faktorer

IBS kan være et resultat av mange samvirkende faktorer, og derfor kan det være vanskelig å si hvorfor det har oppstått.

Stress, slitenhet, ugunstige bakterier, antiobiotika, ugunstig kosthold, hyperprosessert mat, sopp, mikrober, forgiftning, medisiner, allergier, matintoleranser og betennelser kan ha betydning.

Hva er forskjellen på IBS og irritabel tarm?

IBS er en engelsk forkortelse som betyr Irritable Bowel Syndrome. På norsk heter samme helseproblem irritabel tarm eller Irritabel Tarmsyndrom. Begrepene brukes som hverandre.

IBS symptomer

Vanlige tegn på irritabel tarm syndrom er:

• Magesmerter (spesielt etter matinntak)
• Løs avføring (diare)
• Hard avføring (forstoppelse)
• Vekslende farge på avføring (fra hvit til svart)
• Ufordøyd mat i avføringen
• Hyppig avføring
• Sjelden avføring
• Uregelmessig avføring
• Slim i avføringen
• Blod i avføringen
• Veksling mellom diare (løs mage) og forstoppelse (hard mage).
• Mye luft i magen
• Oppblåst mage (ofte gradvis forverring utover dagen)
• Magesmerter
• Hodepine
• Uvelhet
• Muskelsmerter
• Underlivssmerter
• Kronisk tretthet
• Søvnproblemer

Magesmerter

For de fleste er magesmerter det første eller vanligste symptomet på IBS. Mange har imidlertid levd med magesmerter kanskje hele livet, og det har blitt så naturlig og vanlig at mange tenker at det er sånn det skal være.

Det går helt fint an å ha en tarm som fungerer og gjør det den skal, uten at det gjør vondt.

Menstruasjonssmerter

Vår erfaring er at magesmerter over mange år særlig gjelder kvinner, da magesmerter også er helt vanlig i forbindelse med menstruasjon eller forstyrrelser i menstruasjonssyklus, og det er ikke så lett å forstå om smertene handler om det ene eller andre eller begge.

IBS diagnose

IBS er som regel en eksklusjonsdiagnose. Det betyr at når andre sykdommer som kan gi lignende symptomer er utelukket, blir diagnosen IBS til slutt satt.

Når legen skal diagnostisere irritabel tarm, er det vanlig å gå gjennom pasientens sykehistorie, gjøre kroppslig undersøkelse og ta ulike tester for å utelukke andre underliggende årsaker til symptomene.

Testene omfatter vanligvis blodprøver og avføringsprøver; noen ganger gastroskopi eller koloskopi.

IBS medisin

Det fins medisiner som kan øke hastigheten på fordøyelsen ved forstoppelse, og det fins medisiner som kan hemme avføringen ved diare.

På kort sikt kan det være helt nødvendig hjelp, men noen blir mer eller mindre avhengig av slike medisiner, og de kan skape mer problemer enn de løser på lang sikt.

Matforgiftning

Matforgiftning kan være en bidragsfaktor til at IBS utvikles. IBS er en kronisk lidelse, mens matforgiftning gir mer akutte problemer og symptomer.

Etter en matforgiftning opplever noen at det mest akutte går over, men magen det blir liksom aldri helt bra igjen.

Dette kan være fordi noen ugunstige bakterier eller mikrober fra matforgiftningen blir med videre, uten at de lager akutt forgiftning, men at de forstyrrer litt, og "tar plassen" til andre bakterier som skulle vært der i stedet og gjort en god jobb.

Antiobiotika

Antibiotika brukes for å drepe bakterier som skaper sykdom i blant annet tarmen, og det kan være helt nødvendig. Men antibiotikaen kan også drepe de gode tarmbakteriene.

Da kan tilfeldige eller ugunstige bakterier eller sopp, få større spillerom eller flytte inn i tarmen og skape andre problemer igjen.

IBS og stress

IBS og stress henger veldig sammen, og veldig mange med IBS har også problemer med for eksempel stress, uro, tankekjør, traumer, dårlig selvtillit, selvbilde og/eller selvfølelse, setter lav verdi på seg selv, og har en historie med traumer.

Les om traumebehandling på Fornixklinikken her.

Det kan være avgjørende å få orden på det som skaper stress, for å få orden på tarmsystemet. Stress er tarmenes verste fiende.

Stressmage

Mange kan relatere til fenomenet stressmage. Vi får sommerfugler i magen når det blir spennende, eller at magen reagerer på ulike måter når vi opplever noe stressende eller spennende. Magen reagerer for de aller fleste på stress, og er livet stressende, har tarmene elendige vilkår for å fungere bra.

Følelser kommer gjerne fra mageregionen

Når noen skal beskrive gode eller dårlige følelser er det ofte rundt magen og overkroppen følelsene er. Magefølelse er også et fenomen mange kan relatere til, der følelser i magen er det som kan fortelle om noe er rett for deg eller ikke.

Det enteriske nervesystemet

I tilknytning til tarmene har vi et eget nervesystem, "Det enteriske nervesystemet". Det består faktisk av omtrent like mange nervekoblinger som vi har i hjernen.

Noen går så langt som å si at dette er som en egen "hjerne" i magen, som ikke er samla i en klump, men spredt utover et større område.

Da blir det mer logisk at tanker, følelser og traumer har sterk effekt på måten magen og tarmene fungerer på, og at måten tarmen og magen fungerer på kan påvirker hvordan vi tenker og føler.

Sympatikus og parasympatikus

Dette er de to delene i nervesystemet som styrer alt som skal gå av seg selv i kroppen. Sympatikus skal holde oss i beredskap og i aktivt modus for å løse problemer.

Parasympatikus skal gjøre oss trygge, fornøyde og rolige, bygge opp og reparere kroppen, og bearbeide tanker og inntrykk.

Stressystemet sympatikus prioriterer ikke god tarmfunksjon. Det prioriterer muskelarbeid, fokus på det som er potensielt truende og å holde oss våkne og klare.

Stress og uro av alle typer vil aktivere det sympatiske nervesystemet, og gi magen og tarmene dårlige arbeidskår.

Stress øker kortisol, som kan føre til betennelser

Ved stress produseres mer av stresshormonet kortisol, som skal holde oss våkne, energiske og klare. Økt kortisol kan være forstyrrende for døgnrytme, og er forbundet med økt betennelse.

Sammen med tendens til lekk tarm kan dette bidra til økt betennelse på tarmveggen, og dårligere fordøyelse.

Les om vår tverrfaglige behandling av utbrenthet her.

IBS dietter

Det fins et utall dietter som skal hjelpe mennesker som sliter med magen. Felles for dem er at noen virker for noen, og andre virker for andre.

Streng diett kan hjelpe, men det ender for mange som en smal sti, der man ikke kan gjøre noe "galt" før magen blir vesentlig verre igjen.

Dietter gjør lite med de bakenforliggende årsakene til at magen ikke fungerer i utgangspunktet. Diett kan være et avgjørende grep i behandlingen, men det må også gjøres noe med det som ligger bak.

Gjøres det, kan mange i mye større grad spise det de vil eller skjønner at de trives med.

Tarmflora

Det er helt vanlig at mennesker med IBS har en ugunstig sammensetning av tarmbakterier, og å forbedre dette er en avgjørende del av behandling av IBS. Men det er ikke bare å ta probiotika og håpe at det skal løse problemene.

Ordet flora peker egentlig på planter og vekster, og de som bor i tarmen er bakterier og levende organismer.

Biota eller tarmbiota er mer presise begreper. Sammensetningen av bakteriene i tarmen (særlig tykktarmen) har stor påvirkning på hvordan magen fungerer.

Stress, sopp, medisin, kosthold

Det er særlig stress, sopp, antibiotika (og andre medisiner) og ugunstig kosthold som endrer på sammensetningen av bakterier.

De gode som gjør viktige jobber forsvinner, og erstattes av bakterier som ikke nødvendigvis skaper akutt sykdom, men som er opportunister og trives godt i tarmen.

Bakteriene har mange jobber

Bakteriene i tarmen har mange oppgaver utover bare å hjelpe til med å fordøye maten. Her er en oversikt over deres viktige funksjoner:

1. Fordøyelse av mat: Gode tarmbakterier hjelper med å bryte ned komplekse karbohydrater, fiber og proteiner som kroppen ellers ikke ville klart å fordøye på egen hånd.

2. Produksjon av viktige næringsstoffer: De produserer vitaminer som vitamin K og noen B-vitaminer (som B12, folat og biotin).

3. Styrking av immunsystemet: Gode tarmbakterier hjelper med å stimulere immunforsvaret, og beskytter kroppen mot skadelige patogener ved å konkurrere om plass og næring.

4. Regulering av betennelse: De bidrar til å dempe betennelsesreaksjoner i kroppen ved å produsere antiinflammatoriske stoffer, som kortkjedede fettsyrer.

5. Opprettholdelse av tarmbarrieren: Gode bakterier styrker slimhinnen i tarmen og hindrer at skadelige stoffer og mikroorganismer trenger gjennom tarmveggen.

6. Metabolisme og energibalanse: Tarmbakterier regulerer fettlagring og påvirker kroppens evne til å hente ut energi fra maten.

7. Omdanning av T3 til T4: Gode tarmbakterier kan være involvert i omdanningen av inaktivt thyroksin (T4) til aktivt trijodtyronin (T3), noe som er viktig for stoffskiftet, energinivået og temperaturreguleringen i kroppen.

8. Produksjon av nevrotransmittere: Tarmbakterier bidrar til produksjonen av viktige nevrotransmittere som påvirker både mental og fysisk helse:

   • Serotonin: Mesteparten av kroppens serotonin produseres i tarmen. Det regulerer humør, søvn, appetitt og fordøyelse, og har en beroligende effekt. Lavt serotonin kan bidra til depresjon og angst.
   • Dopamin: Produsert i mindre grad i tarmen, men viktig for motivasjon, glede og belønningssystemet i hjernen. Forstyrrelser i dopaminproduksjonen kan føre til avhengighet og nevrologiske lidelser.
   • GABA (Gamma-aminosmørsyre): En inhibitorisk nevrotransmitter som hjelper med å redusere nervøsitet og stress ved å hemme overaktive signaler i nervesystemet.
   • Acetylkolin: Påvirker læring, hukommelse og muskelkontroll, og er essensielt for både kognitive funksjoner og nervesignalisering.

9. Forbedring av tarmbevegelse: De fremmer en sunn tarmbevegelse og kan redusere risikoen for forstoppelse og andre fordøyelsesproblemer.

10. Beskyttelse mot sykdommer: Gode tarmbakterier kan beskytte mot utvikling av sykdommer som inflammatorisk tarmsykdom (IBD), irritabel tarm (IBS) og andre kroniske tilstander.

11. Balansere tarmfloraen: De holder skadelige bakterier i sjakk ved å opprettholde en sunn balanse av mikroorganismer i tarmen.

12. Påvirkning på mental helse: Tarmbakteriene påvirker hjernens funksjon og humør gjennom produksjon av nevrotransmittere og regulering av betennelse, og kan dermed bidra til redusert risiko for depresjon, angst og andre psykiske lidelser.

Produksjon av nevrotransmittere

Gode tarmbakterier har også betydning for produksjon av nevrotransmittere som dopamin og særlig serotonin.

Dette er signalstoffer i hjernen som skaper blant annet tilfredshet, konsentrasjon, velvære og glede. Bakteriene preger oss i mye større grad enn hva man tidligere trodde.

Sopp

Sopp kan skape mange helseproblemer i seg selv, og sopp er veldig vanlig å finne i tarmen til en med IBS. I tillegg til problemene soppen lager, tar den også opp plassen til gode tarmbakterier som burde vært der i stedet.

Det er flere sopper som kan etablere seg i tarmen, og Candida er den vanligste og mest kjente.

Sopp, bakterier og andre mikroorganismer lever i en konstant interessekonflikt der det oppstår både symbioser og konflikt om hvilke mikroorganismer som skal råde over livsgrunnlaget.

Symptomer på sopp i tarmen

• Følelse av utmattelse
• Gjentatte infeksjoner og betennelser
• Gjentatte forkjølelser
• Allergier
• Tørre slimhinner
• Eksem
• Klønethet og konsentrasjonsvansker
• Kronisk trøtthet
• Regelmessig hodepine
• Ustabilt blodsukker
• Psykisk ustabil, dårlig humør
• Menstruasjonsproblemer, PMS
• Kalde hender og føtter
• Hemoroider
• Underlivsproblemer som svie, kløe og utflod.

Biofilm

Bakterier og sopp er trolig begge deltagende ved utvikling av fenomenet biofilm.

Biofilm er en hinne i tarmen, som i praksis blir en multicellulær skapning, der bakterier og sopp samarbeider for felles beskyttelse. De lager blant annet multi-drug pumper, som effektivt fjerner ting de ikke liker.

Matintoleranser

Matintoleranser er veldig vanlig ved IBS. Ikke sjelden har personer med IBS kuttet ut flere og flere matvarer fordi hen reagerer negativt på dem, og endt opp med å nesten ikke kunne spise noe som helst.

Matintoleranser henger veldig sammen med fenomenet lekk tarm.

Symptom på lekk tarm?

Ofte er matintoleranser egentlig "bare" et symptom på lekk tarm, og problemet løses ikke ved å fjerne de matvarene man reagerer på.

Det er helt vanlig at om man har IBS, og tester seg for matintoleranser, vil man reagere fra litt til mye på veldig mange matvarer.

I behandling er det et poeng å styre unna matvarer man reagerer på, for å skape minst mulig problemer for tarmen og immunsystemet.

Og etter å ha behandlet en eventuell lekk tarm, er det sannsynlig at mye av matintoleransene vil forsvinne eller avta.

Lekk tarm

Lekk tarm er at det som heter "Tight junctions", som er en liten "vegg" mellom hver celle i tarmveggen, slipper taket.

Dette skaper små "åpninger" der ufordøyd mat og annet innhold fra tarmen kan slippe fra tarmen og inn i kroppen på steder der det egentlig skal være tett.

Immunforsvaret aktiveres så for å håndtere disse "inntrengerne". Dette kan over tid skape kroniske betennelser langs tarmen, og gjøre at immunforsvaret generelt begynner å overreagere og skape betennelser andre steder også.

Særlig i kombinasjon med stress og forhøyet kortisol over tid.

Dette driver fram flere og flere matintoleranser, og større og større problemer med fordøyelse og spising. Lekk tarm er en veldig vanlig og viktig del av IBS. Les mer om lekk tarm på våre bloggsider.

Gluten

Mange har problemer med gluten nå til dags. De med Cøliaki må så klart styre helt unna gluten. Men hva med dem som ikke har Cøliaki, og har problemer med gluten likevel?

De har en variant av intoleranse eller matintoleranse mot gluten. Immunforsvaret "overreagerer" på gluten når det kommer i tarmen.

Tarmen har en egen reseptor for gluten

På hver celle i veggen i tarmen er det et helt spesielt sted som er designet for at gluten skal feste seg der.

Når dette skjer, løsner det som heter "tight junctions", mellom hver tarmcelle, og det blir en liten åpning der innhold fra tarmen kan lekke ut. Dette er en viktig del av problemet ved lekk tarm.

Det er veldig interessant, for dette har altså naturen laget av en grunn, lenge før ordet gluten ble kjent. Det ER altså faktisk noe spesielt med gluten. Teorier om hvorfor det er slik er foreløpig veldig spekulative.

Det kan også virke som at i en tarm som fungerer dårlig fra før, vil gluten være ekstra problematisk. Og vår erfaring er at når en tarm begynner å fungere bra, er ikke gluten et like stort problem lenger.

Hvetebrødsdager

Dette kalles tiden etter at noen har gifta seg, og peker forhåpentligvis på den beste tiden i livet for dem det gjelder. At denne perioden skal feires tyder for oss på at hvete (med gluten) kanskje er mat for fest, ikke hverdag.

Gluten inneholder morfinpeptider

Gluten er et protein, som blant annet består av gliadin og glutenin, og i disse (og i proteinet kasein fra melk) er det peptider som er opioider.

De kalles eksorfiner, og tas opp av tarmen og havner i blodbanen og for mange etter hvert i hjernen, der de opptrer som nevrotransmittere.

Dette er trolig et problem i seg selv for tarmen, og tilstedeværelse av disse i hjernen kan være en del av problemet ved helseproblemer som adhd, autisme eller konsentrasjon og lærevansker.

Det skaper også trolig en avhengighet, som for noen gjør at et måltid uten korn/gluten ikke føles som et fullverdig måltid.