Behandling av metabolsk syndrom

Behandling av metabolsk syndrom dreier seg om å adressere individuelle helseutfordringer enten hos fastlegen eller i spesialisthelsetjenesten. Dette inkluderer håndtering av tilstander som høyt blodtrykk, diabetes type 2 og andre potensielt alvorlige helsetilstander som er en del av syndromet.

Videre er det viktig å forstå årsakene til utviklingen av metabolsk syndrom og hvordan de ulike symptomene henger sammen. Behandlingen fokuserer deretter på å reversere disse faktorene så mye som mulig, slik at du kan oppnå et ønskelig og vitalt liv. Dette jobber vi med på Fornixklinikken.

Kvinne står i en åker med armene ut. Ser frisk og vital ut.

Behandling av metabolsk syndrom tverrfaglig

Metabolsk syndrom er et komplisert kronisk helseproblem der flere ulike aspekter samspiller, påvirker hverandre gjensidig og danner en negativ spiral. Vår tilnærming er derfor å ha en tverrfaglig tilnærming, tilpasset hver enkelt, der flere aspekter er viktige og må jobbes med i en klok rekkefølge.

Hvis tiltakene gjøres i ugunstig rekkefølge får de liten påvirkningskraft. For eksempel er det ofte viktig å gjøre noe med stress, før det er noe poeng i å jobbe med tarm og betennelser. En stresset kropp vil ikke prioritere å få orden på tarmen, selv om kunden ønsker seg det.

Viktige aspekter å ta tak i

Vi setter ofte i gang disse tiltakene

Lege tar notater

Skape ro i hodet og kroppen

For å få ro i kroppen og hodet, er det avgjørende at den parasympatiske delen av nervesystemet får større innflytelse på muskelspenning, pust, puls og hormonomsetning. Vi setter i gang med både somatopsykiske og psykosomatiske grep for å få til dette på en skikkelig måte.

Nevromotorisk trening (somatopsykisk)

Nevromotorisk trening og behandling er øvelser vi gjør på deg på en benk på klinikken, og treningsøvelser du gjør hjemme. Øvelsene er designet for å aktivere den parasympatiske delen av nervesystemet, som skaper ro, trygghet, avspenning og selvhelbredelse i kroppen.

Øvelsene er også designet for å påvirke nervesystemet til å kunne endre måten det er koblet sammen på, og dermed kunne endre på tankemåter og adferd. Dette blir en fordel for jobben med kognitiv behandling og eventuelt traumebearbeiding.

Kombinasjon med lyd og lysterapi

Vi kombinerer nevromotorisk trening med lyd og lysterapi, for at det skal få enda større kraft. Dype lydfrekvenser påvirker hjernebølgeaktiviteten til dypere frekvenser, og dypere ro. Lysterapi påvirker mitokondriene, cellenes indre kraftverk, for økt energi og aktivitet. Dette påvirker også mentalt.

Starten på en time med kognitiv terapi. Terapeuten og kunden er begge menn.

Kognitiv sortering (psykosomatisk)

Kognitivt sorteringsarbeide har som formål å endre måten tanker og følelser, både i nåtid og fra fortid, påvirker oss på. Dette foregår som samtale og indre guiding, der vi sammen undersøker og endrer på det som skaper stress og uro.

Metakognisjon

Evne til metakognitiv kapasitet er en nøkkel til dette, altså evne til å observere seg selv fra utsiden, og dermed kunne vurdere sin egen adferd, og justere den etter hva du egentlig ønsker å oppnå i livet eller i en spesifikk situasjon. Dette er helt trenbart og tilgjengelig for alle som vil.

Traumebehandling

Traumer og stressende faser påvirker oss ofte lenge etter at det skjedde. Vi lager oss "regler" og løsninger for hvordan vi skal håndtere spesielle situasjoner, som kanskje er nyttige lenge, men på et punkt skaper mest problemer og stress. Å rydde opp i dette er et eksempel på traumebehandling.

Kortisolresistens og betennelser

Å få orden på stress og uro, er avgjørende for å få ned betennelser og inflammasjon i kroppen. Det er fordi stress og uro kan føre til kortisolresistens. Kortisol er langtids stresshormonet, som skal holde oss våkne og i beredskap over lang tid. For å få til dette øker det blant annet blodsukkeret og forstyrrer søvn.

Kortisol har en viktig oppgave til, og det er å regulere immunforsvarets aktivitet. Ved vedvarende stress og vedvarende forhøyet kortisol kan immunforsvaret utvikle kortisolresistens, og slutte å la seg påvirke av kortisol. Det fører oftest til betennelser og inflammasjon, og noen ganger autoimmunitet.

Betennelse er en essensiell faktor i metabolsk syndrom

Dempe betennelse er en nøkkelkomponent i behandlingen fordi kronisk betennelse spiller en sentral rolle. Ved metabolsk syndrom er kroppen i en tilstand av lavgradig, kronisk betennelse som kan skade blodkar, øke insulinresistensen og bidra til fettlagring i organer som lever og bukspyttkjertel.

Vedvarende betennelse er også forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og andre alvorlige helseproblemer. Ved å dempe betennelse kan man redusere disse risikoene, forbedre insulinfølsomheten og støtte en sunnere metabolsk funksjon.

Insulinresistens og fettlagring

Insulinresistens er en tilstand der kroppens celler ikke reagerer på insulin lenger, som en følge av at insulin har vært vedvarende høyt over tid, på grunn av stress og/eller mat med mye karbohydrater. Insulin skal regulerer blodsukkernivået ned, og insulinresistens er forbundet med diabetes type 2.

Sukker omdannes til fett for lagring

Insulinresistens har også en direkte innvirkning på fettlagring i kroppen. Når insulinet ikke fungerer, omdanner leveren i stedet overskuddsglukose til fett, eller triglyserider, som så lagres i fettvevet. Dette fører ofte til økt fedme, spesielt rundt magen, som er en typisk kjennetegn ved metabolsk syndrom.

Den økte fettlagringen forverrer insulinresistensen ytterligere, noe som skaper en ond sirkel hvor både blodsukkerregulering og fettmetabolismen blir stadig mer dysfunksjonell. Dette bidrar til utviklingen av andre helseproblemer som høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier og økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Flatt blodsukker og mindre stress

Flatt blodsukker og mindre stress er avgjørende faktorer for å regulere ned insulinnivået, i stor eller liten grad reversere insulinresistens, og få fettcellene til å begynne å slippe ut fett, sånn at vekten og midjemålet kan gå ned.

Tomat, asparges og kjøtt på et fat, som ser veldig deilig ut.

Blodsukker og kosthold

Mat med mye karbohydrater er det som øker blodsukkeret, og som gjør at insulin må produseres, for å få blodsukkeret ned igjen. Mat med mye karbohydrater er derfor et poeng å styre unna. Her er en liste med matvarer og omtrentlig karbohydratinnhold i prosent:

  • Brus og juice: 8-10%

  • Vannmelon: 8%

  • Eple: 14%

  • Drue: 17%

  • Potet: 15-17%

  • Banan: 18%

  • Ris: 28%

  • Brunost: 43%

  • Bordsukker: 50% (Glukose)

  • Korn/pasta/havregrøt/brød/knekkebrød: Omtrent 65%

Sukkeret i for eksempel brus tas opp veldig mye raskere enn sukkeret i korn, som er på formen stivelse. Likevel tas begge opp som glukose fra tarmen, og insulin må produseres, for å holde blodsukkeret nede. Dr Torkil Færø har skrevet mye om mat og blodsukker i sine bøker om pulskuren.

Hva bør spises for å holde blodsukkeret flatt?

Som kunde på klinikken vil du få en oppsatt diett tilpasset deg og ditt liv, som er mulig å gjennomføre. Vår erfaring er at dette greier alt fra kokker til trailiersjåfører, bare vi finner gode praktiske løsninger. Og det gjør vi alltid. Du trenger ikke spise lavkarbo, om dette ikke passer for din kropp.

Dette er eksempler på mat som inneholder mye næring og energi, men lite karbohydrater:

Karbohydrater

  • Grønnsaker

  • Bær

  • Salat

Proteiner

  • Kjøtt

  • Fisk

  • Egg

  • Bønner

  • Linser

  • Frø

  • Nøtter

Fett

  • Kokosolje

  • Olivenolje, extra virgin

  • Seterrømme

  • Smør, Bremykt, Berit Nordstrands margarin

  • Nøtter

  • Frø

  • Avokado

  • Fett kjøtt

  • Feit fisk

  • Majones (særlig om den er laget selv)

  • Feite oster

Grønnsaker og nøtter på et delikat fat

Faste

Periodisk faste gir tarmen daglig pause, slik at den kan fokusere på intern reparasjon. Dette enkle tiltaket kan ha stor innvirkning på helsa. For eksempel kan man spise første måltid kl. 12 og siste kl. 18-19. Et norsk forskningsprosjekt fra 2024 viste positive effekter på flere organer etter 2-3 døgns faste.

Autofagi

Fasting utløser autofagi, hvor cellene renser seg selv ved å bryte ned gamle og ubrukelige celledeler. Dette bidrar til kroppens naturlige vedlikehold og effektivisering. Oppdagelsen av denne mekanismen ble belønnet med Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2016.

Mage og tarm

Vi har mye erfaring med å få orden på tarm og fordøyelse. Første regel er at det blir aldri orden på en tarm i en kropp som sliter med stress og uro. Når det er i orden bruker vi et åtte ukers program som består av streng diett og store doser tilskudd av blant annet fordøyelsesbakterier.

Les mye mer om å få orden på magen og tarmen i vår artikkel om behandling av IBS.

Diett

Dietten er veldig lik dietten for flatt blodsukker. En forskjell er at det er enda viktigere å styre unna karbohydrater, for å få endret på tarmfloraen. Du vil få detaljerte retningslinjer for dietten som gjennomgås før det starter.

Du får detaljerte retningslinjer for hva du bør spise, samt praktiske tips for å gjennomføre dette i hverdagen. Selv om dietten er viktig under behandlingen, er målet ikke at den skal vare livet ut. Etter behandling er det viktig å finne fleksible og bærekraftige matvaner som kan opprettholdes gjennom livet.

Dietten har flere funksjoner:

  • Sulte ut uønskede bakterier og sopp i tarmen.

  • Gi næring til deg og de gode bakteriene i tarmen.

  • Avlaste tarmen og redusere irritasjon.

  • Skåne immunforsvaret ved å unngå matvarer du reagerer på.

  • Stabilisere blodsukkeret, redusere insulin og gi jevnere energi.

Viktige prinsipper:

  • Bruk naturlige råvarer.

  • Finn gode, praktiske kilder til protein, karbohydrater og fett.

  • Unngå raske karbohydrater.

  • Kutt ut stivelsesbaserte produkter som ris, mais, potet og kornprodukter.

  • Unngå kornprodukter helt.

  • Finn en balansert kombinasjon av karbohydrater, fett og protein som fungerer for deg.

Tilskudd

Det er flere tilskudd som er aktuelle å bruke for å få orden på magen, tarmen og fordøyelsen. Her er et utvalg vi ofte bruker.

  • Bredspektret probiotika i store doser.

  • Smalspektret probiotika i store doser.

  • Fiber/prebiotika som FOS (FruktOligoSakkarider), fiberhusk og Baobab i store doser.

  • Spesifikke pakker og protokoller av urter, tilskudd og preparater for å bekjempe sopp, mikrober og andre blindpassasjerer ved behov eller symptomer på dette.

  • God multivitamin.

  • Magesyretilskudd og enzymtilskudd

  • Magnesium som glycinate

Andre kosttilskudd som kan være aktuelle ved metabolsk syndrom er:

  • Omega 3, og et kosthold med lite omega 6, som skaper betennelse.

  • Antioksidanter

  • Pakker av tilskudd for å påvirke metyleringsprosessen

  • Støtte for mer energi og økt aktivitet i mitokondrier, cellenes kraftverk

  • Det skjer mye på feltet "anti aging", som er tilskudd for å dempe eller utsette aldring. Eldes skal vi alle, men mange av disse tilskuddene har vist gode egenskaper i forbindelse med å bygge kroppen opp igjen etter sykdom.

Kvinne sover i en god seng

Søvnkvalitet

God søvn er avgjørende for behandling av metabolsk syndrom. Søvnmangel kan forstyrre kroppens hormonbalanse, øke appetitten og føre til vektøkning, noe som forverrer symptomer på metabolsk syndrom som insulinresistens og høyt blodtrykk.

Regelmessig, tilstrekkelig søvn bidrar til å regulere hormoner som leptin og ghrelin, som styrer sult og metthet, samt kortisol, som påvirker stressnivåer og fettlagring. Dermed kan god søvn hjelpe med å kontrollere vekt og redusere risikoen for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer.

Søvnen er ofte dårlig som et resultat av stress over tid. Det å jobbe med stressfaktorer er som oftest det viktigste behandlingstiltaket. I tillegg kan tilskudd, vaner og tiltak, og også medisiner være en løsning for å få søvn og døgnrytme i gang.

Mann går i fjellet og ser fantastisk utsikt

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet spiller en essensiell rolle i behandlingen av metabolsk syndrom. Regelmessig trening bidrar til å forbedre kroppens insulinfølsomhet, noe som er avgjørende for å regulere blodsukkernivået og redusere risikoen for diabetes type 2.

Når muskler arbeider under fysisk aktivitet, bruker de glukose som energi, noe som bidrar til å senke blodsukkeret. I tillegg kan fysisk aktivitet hjelpe med å redusere fettlagring rundt magen, en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer.

Fordeler ved fysisk aktivitet

Trening har også betennelsesdempende effekter, noe som er viktig for å redusere den kroniske betennelsen som ofte følger med metabolsk syndrom. Dette kan bidra til bedre kardiovaskulær helse og redusere risikoen for komplikasjoner.

Videre bidrar fysisk aktivitet til å forbedre lipidprofilen ved å øke nivåene av HDL-kolesterol (det "gode" kolesterolet) og redusere nivåene av LDL-kolesterol (det "dårlige" kolesterolet) og triglyserider. Disse endringene er viktige for å forebygge aterosklerose og andre hjerte- og karsykdommer.

Hvordan integrere fysisk aktivitet i hverdagen

Det er viktig å finne en form for fysisk aktivitet som er både effektiv og bærekraftig. For mange kan en kombinasjon av aerob trening, som gåing, løping eller sykling, og styrketrening være ideell.

Anbefalingen er minst 150 minutter med moderat aerob aktivitet eller 75 minutter med intens aerob aktivitet per uke, kombinert med muskelstyrkende aktiviteter på minst to dager i uken.

Å integrere fysisk aktivitet i daglige rutiner, som å gå eller sykle til jobb, ta trappen i stedet for heisen, eller delta i aktiviteter man liker, kan gjøre det lettere å opprettholde en aktiv livsstil.

Mental helse og fysisk aktivitet

I tillegg til de fysiske fordelene har regelmessig fysisk aktivitet positive effekter på mental helse. Trening kan redusere stress, angst og depresjon, som ofte kan følge med kroniske helseproblemer som metabolsk syndrom. Bedre mental helse kan igjen motivere til å opprettholde sunne vaner, inkludert regelmessig fysisk aktivitet, noe som skaper en positiv syklus av forbedret helse og velvære.