Behandling av IBS

Behandling av IBS handler om å sette sammen et helhetlig program av ulike behandlinger og tiltak tilpasset hver enkelt.

Hør vår podcast om IBS her.

Det kan bestå av

• Kosthold
• Diett
• Kosttilskudd
• Medisiner
• Periodisk faste
• Bevegelse og trening
• Hvile
• Håndtering av stress, uro og traumer.

Vår erfaring er at selv om kosthold, trening og gode vaner er viktige, kan stress, uro og traumer ofte være den skjulte årsaken til at man ikke oppnår ønskede resultater med IBS. Vi jobber derfor oftest med stress først.

Her presenteres alt helt generelt, så hvilke tiltak, og hvordan hvert enkelt tiltak skal utformes, må individuelt tilpasses for å fungere.

God utredning

Vi har utredningstime på 90 minutter for å ha tid til å snakke om alt som er relevant.

Poenget med timen er å skjønne hvordan alt henger sammen for akkurat deg, vurdere hvilke eventuelle blodprøver eller andre prøver vi trenger å ta, og presentere for deg hva vi tror kan gjøres for å få orden på din IBS.

Få ned stress

Stress, uro og traumer vil typisk:

• Øke omsetningen av stresshormoner
• Lage spenninger kroppen
• Øke den sympatiske aktiviteten i nervesystemet som setter oss i beredskap.
• Forstyrre blodsukkeret.
• Nedprioriterer fordøyelse
• Øke betennelse
• Til dels ødelegge for kontakt med egen kropp.

Vår erfaring er at selv om det gjøres perfekte tiltak som burde ha funka, gjør det ikke det om stress, uro og traumer er en forstyrrende faktor.

Eventuelt kan det ende på en veldig smal sti, der det kreves stor nøyenhet med mat og tilskudd for å få magen til å fungere over tid.

Bli ferdig med stress, uro og traumer først

Det å få roa ned kroppen, og bli ferdig med angst, traumer og etterreaksjoner av traumer er det første å få orden på, for å få orden på fordøyelsen.

Hvis dette ikke gjøres er det dessverre bortkasta penger for våre kunder, som heller ikke blir skikkelig fornøyd etter endt behandling.

Les om vår behandling av traumer her.

Les om vår behandling av utbrenthet her.

Diett

Diett er et viktig grep for behandling av IBS. Dietten har flere funksjoner som er viktige, men det er ikke meningen at dietten skal være resten av livet.

Etter endt behandling er det avgjørende å finne matvaner som er fleksible og gode nok til at de kan vare resten av livet, uten at det blir en stressfaktor.

I et behandlingsforløp på Fornixklinikken vil du få detaljerte oversikter over hva du skal spise og ikke, og hvordan du kan få til dette på praktiske og gjennomførbare måter i hverdagen.

Dietten har flere funksjoner. Den skal:

• Sulte i hjel bakterier og sopp du ikke vil ha i tarmen.
• Være god mat for deg og de bakteriene du VIL ha i tarmen.
• Avlaste tarmen mest mulig, lage minst mulig ugang.
• Avlaste immunforsvaret mest mulig. Styr unna varer du reagerer på.
• Balansere og flate ut blodsukkeret, og dermed få ned insulin og gi deg jevnere energi.

De viktigste prinsippene i en diett i forbindelse med behandling av IBS er:

• Naturlige råvarer
• Gode praktiske kilder til protein, karbohydrater og fett
• Kutte ut hurtige karbohydrater
• Kutte ut stivelsesbaserte produkter som ris, mais, potet, korn, pasta.
• Kutte ut korn er så viktig at det får eget punkt.
• Finn din egen fungerende balanse mellom karbohydrat fett og protein.

Naturlige råvarer

Naturlige råvarer er råvarer som kommer fra naturen, og ikke er hyperprosesserte.

Eksempler er kjøtt, fisk, egg, nøtter, frø, bær, grønnsaker, andre vekster, rømme, smør, ost, kokos, avocado, gode matoljer. Prosessert mat er innafor.

Frø og nøtter

Mange ender opp med å spise mye frø og nøtter som for eksempel frøknekkebrød. Frø og nøtter inneholder imidlertid antibeitestoffene lektiner og fytinsyrer, som er problematiske for noen.

De kan gi allergiske reaksjoner og symptomer som løse tenner, håravfall, nedsatt konsentrasjon og mye annet.

Det er viktig med variasjon generelt, og problemet med antibeitestoffer kan løses ved å bløtlegge nøtter og frø, og spire frø.

Ved bløtlegging og påfølgende tørking av nøtter smaker de også mye bedre. Ved bløtlegging blir vannet "seigt", og dette er antibeitestoffene som kommer i vannet.

Frø må generelt knuses for å kunne tas opp av tarmen, eller kommer de hele ut igjen.

Korn

Korn har flere problemer i en diett for behandling av IBS. For mange er det den desidert største karbohydratkilden, uten at de er klar over det.

Det hjelper ikke å kutte ut all godisen, om du lever på brød og pasta.

Det er flere problemer med korn:

• Det inneholder ofte spor av sopp fra lagring og bearbeiding.
• Det er ofte brukt gjærsopp i baking.
• Flere korntyper enn hvete inneholder gluten.
• Karbohydratinnholdet i korn varierer noe, men ligger rundt 65%. Andre matvarer inneholder:
  • Melk: ca 6%
  • Brus: ca 9%
  • Juice: ca 10%
  • Eple: ca 10%
  • Potet: ca 16%
  • Banan: ca 18%
  • Brunost: ca 43%
  • Potetgull ca 50%
  • Korn: ca 65%
  • Wasa Havre knekkebrød: 64%

Korn er ikke tilsatt sukker, men er i hovedsak laget av stivelse. Stivelse er et komplisert sukkermolekyl, og tarmen må bryte ned stivelsen til glukose før den kan tas opp i kroppen.

Korn vil derfor gi energi over lengre tid enn for eksempel brus, for sukkeret i brusen kan tas opp av tarmen umiddelbart.

Likevel vil de organismene i tarmen som ikke skal fores med sukker akkurat nå, få glukose fra stivelse som tarmen bryter ned.

Glukosen som tas opp av tarmen vil havne i blodbanen, øke blodsukkeret, og dermed også øke hormonet insulin, som ikke er ønskelig under behandlingen av IBS.

Frukt

Frukt er ikke generelt usunt, men er i liten grad en del av dietten for behandling av IBS. Det er fordi sukkerinnholdet i frukt er høyt, og dette vil forstyrre et prosjekt for å drive ut dårlige, og få inn gode bakterier i tarmen. Sopp er glad i frukt.

Litt frukt nå og da, eller litt frukt i en smoothie for å gjøre den litt bedre har lite å si i den store sammenhengen.

Men å "leve på frukt" og spise flere frukter hver dag er ikke nødvendigvis det mest effektive i denne sammenhengen.

Balanse mellom fett, protein og karbohydrater

Den som spiser mye brødmat, vil trolig ha karbohydrater og sukker som sin viktigste energikilde, gjennom opptak av sukker til blodet.

Det er ikke nødvendigvis et problem, men det er problem som en del av diett for behandling av IBS.

Lavkarbo er ikke et "must"

Hvis man kutter ut brød og frukt fra kostholdet sitt endre man fort opp på en variant av lavkarbo. Det passer for mange, men ikke for alle.

For å balansere dette må det i så fall innføres større volum med grønnsaker, salat, bær og andre vekster.

Frykt for fett

Mange har vært redde for å spise fett, men dette er ikke farlig for de aller fleste. Tvert i mot. Det å våge å teste hvordan det er å ha fett som sin viktigste energikilde er en positiv oppdagelse for de fleste. Men ikke alle.

Hva fungerer egentlig best for meg?

Hvor mye protein, i forhold til fett, i forhold til karbohydrater akkurat du skal spise er noe som må forskes fram over tid.

Selv om du vet noe om hvordan dette har vært for deg før, kan det veldig godt hende dette endrer seg fordi behandling av IBS vil endre på mange andre faktorer også.

Tilskudd

Det er flere tilskudd som er aktuelle å bruke for å få orden på magen, tarmen og fordøyelsen. Her er et utvalg vi ofte bruker.

• Bredspektret probiotika i store doser.
• Smalspektret probiotika i store doser.
• Fiber/prebiotika som FOS (FruktOligoSakkarider), fiberhusk og Baobab i store doser.
• Spesifikke pakker og protokoller av urter, tilskudd og preparater for å bekjempe sopp, mikrober og andre blindpassasjerer ved behov eller symptomer på dette.
• God multivitamin.
• Magesyretilskudd og enzymtilskudd
• Magnesium som glycinate

Periodisk faste

Periodisk faste er et utrolig kraftfullt grep for å bedre mange funksjoner i kroppen. Poenget er å gi tarmen en lengre pause hver dag, så den kan jobbe med å ordne opp i interne forhold i tarmen i stedet for å fordøye mat.

Vår oppfatning er at dette er det billigste og beste grepet de aller fleste kan gjøre, som vil ha størst effekt på helsa. Bare dette forbedrer symptomene på IBS for mange som har det.

Autofagi

Faste setter i gang en prosessen "Autofagi". Oppdagelsen av dette gav Nobelprisen i medisin i 2016.

Autofagi er at kroppen ikke får næring fra tarmene, og cellene begynner da i stedet å spise opp ubrukbare, slitne og gamle celledeler som ligger og slenger. Opprydding, rensing og effektivisering altså.

Vi syns ikke det er så rart at kroppen og evolusjonen bruker anledningen når vi ikke spiser til å få gjort mye nyttig. Det er trolig at vi har gått uten å spise i lange perioder før det fantes jordbruk og butikker.

Det blir også da veldig logisk hvorfor mange kulturer har hatt faste som viktige pilarer.

Vi anbefaler faste på ca 16-18 timer hver dag. For eksempel ved å spise dagens første måltid klokka 12, og dagens siste måltid klokka 18 eller 19.

Et norsk forskningsprosjekt i 2024 konkluderte med at de så målbare positive effekter i nær sagt alle organer i kroppen etter faste på 2-3 døgn.

Den som har blitt en rutinert faster og oppdaget gledene og effektene av det kan godt prøve å faste i 24 timer, og kanskje også prøve seg på en 48-timer.

Utover dette bør man lese seg godt opp på faste før man eksperimenterer mer enn det.

Bevegelse på kroppen

Tarmene våre bruker bevegelser vi gjør på kroppen, til å hjelp for å få mat videre gjennom tarmsystemet.

Sitter du mest i ro vil tarmen sannsynligvis etter hvert få problemer med forstoppelse. Det å være aktiv og bevege på kroppen har enormt mange positive helseeffekter.

Det skal ikke mye til. Den som ikke kan bevege seg mye, kan likevel lære helt enkle bitte små bevegelser som vil stimulere tarmen til bedre funksjon.

Den som ikke er villig til å bevege på seg vil få lite nytte av alle andre tiltak som kan gjøres for behandling av IBS.

Kulde og varme, smerte og behag, hvile og bevegelse

Alle kroppens systemer trenger variasjon. Vi er ikke laget for å være nøytralt i ro. Dette er også viktig for sykluser som døgnrytme, hormonvariasjoner, menstruasjonssyklus og variasjoner med årstider.

Fra gammelt av skjedde dette helt av seg selv, men nå er dette mer noe som må oppsøkes aktivt.

Det å utsette seg for varme og kulde kan gjøres ved badstu og bading i kaldt vann.

Smerte og behag, hvile og bevegelse kan oppleves ved for eksempel å gå en lang tur og bli skikkelig sliten, og deretter spise god mat og legge seg ned for en god hvil.

 

Vil du ta tak i dette nå? Book en tverrfaglig utredningstime på Fornixklinikken i dag!

 

Vil du lese mer? Les videre om stresshormonet kortisol.