Depresjon

Depresjon er en utbredt og alvorlig psykisk lidelse. Den kjennetegnes av vedvarende følelser av tristhet, håpløshet, nedstemthet og mangel på interesse og glede.

Depresjon kan i betydelig grad svekke ens evne til å fungere i hverdagen. Symptomene kan variere fra mild til alvorlig depresjon.

I tillegg til følelsesmessige og psykiske symptomer, kan depresjon også forårsake fysiske symptomer som smerter og utmattelse. Angstproblemer ledsager ofte depresjon, med rundt tre av fire personer som lider av begge tilstandene samtidig.

Forekomst

Depresjon rammer millioner av mennesker verden over. Mens de aller fleste opplever perioder med tristhet eller nedstemthet noen ganger i livet, er depresjon en mer alvorlig og langvarig tilstand, der alt er tungt og mørkt uansett.

Mellom 6 og 12 prosent av befolkningen opplever depresjon til enhver tid. På grunn av sin utbredelse har Verdens helseorganisasjon fastslått at depresjon er en av de ledende årsakene til sykdom globalt sett.

Depresjon er også en av hovedårsakene til arbeidsfravær, sykemeldinger og uførhet.

Dermed er depresjon ikke bare en kilde til personlig lidelse og redusert livskvalitet, men også en betydelig økonomisk og samfunnsmessig byrde. Undersøkelser viser at hver sjette person vil oppleve depresjon i løpet av livet.

Depresjon påvirker folk i alle aldre, inkludert unge.

Depressive episoder

Depresjoner varer ofte en begrenset periode, vanligvis mellom fire til seks måneder. Det er imidlertid vanlig at depresjon kommer tilbake, og risikoen for en ny episode øker med antall tidligere episoder.

Depresjon symptomer

Hver enkelt har sine egne sett med symptomer og variasjoner av dem. Dette er en liste over symptomer som er typiske:

• Vedvarende følelse av tristhet eller tomhet.
• Tap av interesse eller glede i aktiviteter som man en gang likte.
• Svekket konsentrasjonsevne, problemer med å ta beslutninger eller tenke klart.
• Lav selvfølelse, følelse av verdiløshet, eller overflødighet og skyldfølelse.
• Negative og pessimistiske tanker om fremtiden, følelse av håpløshet.
• Initiativløshet og beslutningsvegring.
• Søvnforstyrrelser, enten søvnløshet eller hypersomni (overdreven søvn).
• Endringer i appetitt eller vekt, enten en reduksjon eller økning.
• Følelse av tretthet, utbrenthet eller tap av energi, selv etter hvile.
• Tanker om selvmord, selvskading eller planlegging av selvmord.
• Angst, rastløshet og uro, eller langsomhet i bevegelser og snakking.
• Fysiske symptomer som hodepine, mageproblemer eller andre ubehag uten en klar årsak.
• Tilbaketrekning fra sosiale aktiviteter eller isolasjon fra venner og familie.
• Irritabilitet, aggresjon eller temperamentsutbrudd, selv over små ting.
• Nedsatt seksuell interesse.
• Økt bruk av alkohol eller narkotika som en mestringsmekanisme.
• Mangel på interesse for personlig hygiene eller pleie.
• Manglende evne til å oppleve glede eller lykke, selv i hyggelige situasjoner.

Hvorfor oppstår depresjon?

Depresjon kan oppstå av en rekke forskjellige årsaker, og det er sjelden én enkelt faktor som kan forklares som den eneste grunnen til lidelsen. Noen av de vanligste årsakene til depresjon inkluderer:

• Genetiske faktorer: Det er en viss arvelig komponent knyttet til depresjon. Personer med familiemedlemmer som har hatt depresjon, har en høyere risiko for å utvikle lidelsen selv.
• Biologiske faktorer: Ubalanser i hjernens kjemiske stoffer, spesielt serotonin, dopamin og noradrenalin, kan spille en rolle i utviklingen av depresjon.
• Livshendelser: Traumatiske eller stressende livshendelser, som tap av en kjær, skilsmisse, jobbtap eller alvorlig sykdom, kan utløse en depressiv episode.
• Personlighetsfaktorer: Noen personlighetstrekk, som for eksempel lav selvfølelse, perfeksjonisme eller tilbøyelighet til å bekymre seg mye, kan øke sårbarheten for depresjon.
• Fysiske helseproblemer: Kroniske sykdommer, smerte og søvnproblemer kan bidra til utviklingen av depresjon.
• Hormonelle endringer: Hormonelle ubalanser, som de som oppstår under menstruasjon, graviditet, etter fødsel eller i overgangsalderen, kan påvirke humøret og øke risikoen for depresjon.

Livshendelser og traumer

Livshendelser spiller en avgjørende rolle i formingen av vår personlighet og måte å forholde oss til virkeligheten på.

Fra tidlig barndom til voksen alder, formes våre opplevelser av både glede og smerte som kjerneelementer i vår identitet og hvordan vi møter verden rundt oss.

Fortidens traumer og utfordringer kan legge grunnlaget for sårbarhet senere i livet. Barndomstraumer, som fysisk, emosjonell eller seksuell mishandling, forsømmelse eller foreldres skilsmisse, kan sette dype spor i en persons psykologiske utvikling.

Usunn regulering av egne følelser

Disse erfaringene kan påvirke selvfølelsen, tilliten til andre mennesker, og evnen til å regulere følelser på en sunn måte.

Mennesker som har opplevd slike traumer kan utvikle mønstre av tankemønstre og atferd som kan være sårbare for utvikling av depresjon senere i livet.

Noe kan utløse depresjonen

Både store og små livsforandringer samt kontinuerlige belastninger kan utløse depresjon.

Tap av en kjær, arbeidsledighet, økonomiske problemer, forholdsvansker, helseproblemer eller andre kriser kan være utløsende faktorer for en depressiv episode.

Det er viktig å erkjenne at selv om livshendelser kan være utløsende faktorer for depresjon, er det sjelden bare én hendelse som er årsaken til lidelsen.

Ofte er det en kombinasjon av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer som bidrar til utviklingen av depresjon.

Følelsesmessig tom

Alle opplever perioder i livet hvor man føler seg nedstemt og energiløs, og dette er helt naturlig.

En depressiv lidelse kjennetegnes imidlertid av en form for nedstemthet som påvirker både positive og negative følelser. Man kan bli helt følelsesmessig tom eller "nummen".

En person som er deprimert opplever ofte at ingenting lenger har betydning. Vedkommende blir ofte selvkritisk og fokuserer på tidligere nederlag og egen utilstrekkelighet.

Passivitet og beslutningsvegring er også vanlig, i tillegg til kroppslige smerter og ubehag.

Fanget i en håpløs situasjon

Mange som utvikler depresjon opplever at de er fanget i en situasjon de ikke trives i eller mestrer, men ikke kommer ut av. Som en evig tunnel uten lys i enden.

Det handler altså ofte om at nåtida bare er et slit, og at framtida ikke har noe bedring å by på. Det blir et uverdig eller uønsket liv.

Økonomi

Dette kan være økonomi, der det er ingen utsikt til bedring i økonomien, kanskje bare forverring, og økonomien nå gir ikke et verdig eller ønskelig liv.

Forhold og relasjoner

Noen opplever å være fanget i en relasjon eller et forhold. Det kan være en kjæreste-, ekteskaps- eller samboerrelasjon, relasjon til foreldre, egne søsken eller også egne barn.

Relasjonen er åpenbart ikke bra, men det oppleves likevel som at det ikke er noen vei ut av den, og det vil bare fortsette.

Ensomhet

Depresjon og ensomhet har et komplekst og ofte gjensidig forhold. Ensomhet kan være både en årsak til og en konsekvens av depresjon.

Mennesker som føler seg ensomme kan oppleve en følelse av isolasjon og mangel på tilhørighet, noe som kan forsterke negative tanker og følelser av håpløshet.

Når ensomhet og depresjon eksisterer sammen, kan det være en ond sirkel der den ene tilstanden forsterker den andre.

Det er viktig å bryte denne sirkelen ved å søke støtte fra venner, familie eller profesjonelle, og å engasjere seg i aktiviteter og sosiale interaksjoner.

Negative tanker

Noen opplever å være fanget av sine egne tanker, grublerier og følelser. Verden utenfor er kanskje helt ok, men inni hodet er det dystert og utrivelig. Dette kan skape et fengsel, og det syns kanskje ikke på utsida.

Tankene vil ofte ha sine røtter i fortiden, men påvirke forholdet til nåtiden og framtiden.

Depresjon påvirker måten vi tenker på. Negative tanker dominerer og blir gjentatt i hodet. Man blir overfokusert på andres avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet knapt registreres.

Dette gjør depresjonen krevende også for de som lever med den deprimerte.

Sykdom og helse

Sykdom og helse kan gjøre oss fanget i noe vi ikke vil være fanget i, og hindre utfoldelse av oss selv. Det virker som det ofte er verre med sykdommer som andre i liten grad ser, og det derfor blir mindre empati fra omverden.

Ser ingen utvei

Det er vanlig å bli veldig oppmerksom på seg selv og sin situasjon, og miste helt evnen til å endre perspektiv og synsvinkel på situasjon. Dette selvforsterker det hele, og gjør deg tilsynelatende til et offer for omstendigheter du ikke rår over.

Selvdestruktivitet

Selvdestruktivitet er ofte en sentral del av depresjon. Den deprimerte har gjerne til en viss grad resignert og gitt opp å prøve å få det bedre, og har mørke tanker om livet og seg selv. Selvfølelse, selvtillit og selvbilde er ofte på bunn, og det å sabotere for seg selv blir dermed "naturlig".

Det å skulle gjøre noe positivt for seg selv må inkludere et slags håp om at det skal bli bedre, og den som har resignert, har ikke dette håpet, men håpløshet.

All "positiv" aktivitet framstår dermed som å prøve å "lure seg selv" til noe som egentlig framstår som helt urealistisk. Et allerede oppgitt prosjekt.

Selvskading

Selvdestruktiv atferd og depresjon kan ofte være nært knyttet til hverandre. Mennesker som lider av depresjon kan oppleve en intens indre smerte og håpløshet som kan føre til selvdestruktive handlinger som selvskading, overdreven bruk av alkohol eller narkotika, eller risikofylt atferd.

Disse handlingene kan være forsøk på å håndtere eller lindre den intense følelsesmessige smerten som følger med depresjon. På samme måte kan selvdestruktiv atferd bidra til å forverre symptomene på depresjon.

Selv om disse handlingene kanskje gir øyeblikkelig lettelse eller distraksjon, eller midlertidige rop og håp om hjelp, kan de ofte føre til følelse av skyld, skam og ytterligere isolasjon, og dermed forverre den underliggende depresjonen.

 

Selvtillit

Selvtillit er å stole på seg selv, og dermed SITT selv. Og å stole på sitt selv innebærer at du tror på din og ditt selv sin evne til å ordne opp, ta gode beslutninger og føre deg framover til et liv som du trives i og vil ha.

Hvis du ikke har tillit til ditt eget selv, tror du ikke på din egen evne til å få til dette.

I mangel på selvtillit etableres ofte roller og strategier, som kan framstå som om det er deg MED god selvtillit, selv om det egentlig er det motsatte.

Overdreven selvtillit er oftest en indikasjon på egentlig dårlig selvtillit. Tilliten er til rollen, og rollen har begrensa muligheter, sammenligna med ditt selv.

Selvbilde

Selvbilde handler om hva vi ser når vi ser oss selv fra utsiden. Ved dårlig selvbilde er ofte det bildet vi da ser et forvrengt bilde, farget av for eksempel traumer, som ikke gjengir virkeligheten.

Vi lager for eksempel en tolkning av den vi ser oss som, kanskje som en ubrukelig person som ingen liker.

Selvbilde påvirker dermed kraftig hvordan vi definerer oss selv, og konstruerer roller og strategier i tråd med dette.

Det å se seg selv i speilet kan oppleves som veldig ubehagelig, og det kan bli et poeng å sminke seg kraftig, eller gjøre andre grep for å forvrenge og endre utseendet eller identiteten sin.

Selvfølelse

Selvfølelse er et uttrykk for HVORDAN kroppen føles, eller FRAVÆR av å kunne føle. Altså er det knyttet til å kunne føle seg selv.

Ofte handler dette om et misforhold mellom tankene og intellektet på den ene siden, og kroppen og følelsene på den andre siden. Disse matcher ikke og henger ikke i hop.

En annen mulighet er at kroppen ikke føles som "meg selv", men på et vis fremmed og ubehagelig. Selvfølelse brukes også om egenskaper som her knyttes til punktet egenverdi.

Egenverdi

Egenverdi handler om hvilken verdi vi setter på oss selv, eller vårt selv, i forhold til omverden. Det påvirker i stor grad hvordan vi definerer og oppfatter oss selv. Mange omstendigheter kan bidra til å ødelegge egenverdien vår.

Det holder at en annen person forteller deg mange nok ganger at du er verdiløs eller håpløs eller et dårlig menneske.

Grenser, selvet og verdi

Verdien vi setter på oss selv handler veldig mye om grenser, og historie med grensekrenkelse. Det blir da vanskeligere å opprettholde egne grenser, og forstå andres grenser.

Grensene for oss selv, er en avgjørende del av definisjonen av vårt selv, og å kunne stole på og sette verdi på vårt selv. Og oss selv.

Alle andre er viktigere enn meg

Ved å sette lav verdi på seg selv, blir alle andre mye viktigere og mer verdifulle, og fortjener mer. Lav egenverdi kan gjøre at man oppfatter at man ikke fortjener å bli bedre fra for eksempel depresjon, og skape selvdestruktiv adferd.

Det å gjøre noe positivt for seg selv, blir en motsigelse og umulighet.

Mulige tiltak

Det er viktig å påpeke at en som er deprimert, ofte er i en selvdestruktiv spiral, og ikke ØNSKER å få det bedre. Det å da skulle gjøre tiltak for å få det bedre blir dermed helt selvmotsigende og utenkelig. 

• Fysisk aktivitet: Regelmessig trening kan bidra til å forbedre humøret og øke energinivået. Selv korte spaserturer eller enkle treningsøkter kan være nyttige.
• Sosial støtte: Oppsøk støtte fra venner, familie eller støttegrupper. Å ha noen å snakke med og dele følelser med kan være til stor hjelp.
• Sunn kosthold: Et balansert kosthold med næringsrike matvarer kan påvirke humøret positivt og bidra til å stabilisere energinivået.
• Søvnhygiene: Etablere en regelmessig søvnplan og skape et avslappende søvnmiljø kan bidra til å forbedre søvnkvaliteten.
• Mindfulness og meditasjon: Praksis av mindfulness eller meditasjon kan bidra til å redusere stress og øke tilstedeværelsen i øyeblikket.
• Unngå alkohol og narkotika: Alkohol og narkotika kan forverre symptomer på depresjon og bør unngås.
• Strukturerte aktiviteter: Å etablere en daglig rutine med strukturerte aktiviteter kan bidra til å gi følelse av mestring og formål.
• Unngå isolasjon: Selv om det kan være fristende å trekke seg tilbake, er det viktig å opprettholde kontakt med andre mennesker og delta i sosiale aktiviteter.
• Psykoterapi: Oppsøk profesjonell hjelp fra en terapeut eller rådgiver for å lære mestringsteknikker og bearbeide følelsene dine.
• Medikamentell behandling: I noen tilfeller kan legen din anbefale medikamenter, som antidepressiva, for å hjelpe med å regulere humøret ditt.