Parasympatiske nervesystemet

Det parasympatiske nervesystemet (parasympatikus) utgjør halvparten av det autonome nervesystemet. Den andre halvparten heter det sympatiske nervesystemet (sympatikus). Sammen regulerer de alle ubevisste funksjoner i kroppen, som pust, puls, fordøyelse, fokus og grad av beredskap eller ro.

Vil du heller høre om det parasympatiske nervesystemet i vår podcast? Klikk her.

Det parasympatiske nervesystemet

Det parasympatiske nervesystemet kalles også "rest and digest", og er ansvarlig for gjenoppbygging av kroppen gjennom:

• Å gjøre oss rolige, trygge og fornøyde.

• Å sette oss i hvilemodus.

• Dyp søvn.

• Sakte tempo.

• Gjøre bare en ting om gangen.

• Prioritering av fordøyelsen og opptak av næring.

• Bearbeiding av opplevelser, tanker og følelser.

• Avspenning av muskulatur.

• Dempet grad av betennelse.

• Fokus på oppdaging og tilfredsstillelse av egne behov.

• Reparering og oppbygging kroppen. Håndtere sykdom. Selvhelbredende anabole prosesser.

• Hvilepuls. Dyp pust. Lavt eller normalt blodtrykk. Lavere hjernefrekvens.

Det sympatiske nervesystemet

Det sympatiske nervesystemet kalles også for "fight er flight", og er ansvarlig for å holde oss i konstant beredskap, gjennom:

• Å gjøre oss våkne, redde og klare for noe farlig eller viktig

• Å sette oss i beredskap eller alarmmodus.

• Overfladisk søvn.

• Hurtig tempo.

• Prøve å gjøre mange ting om gangen.

• Prioritering av muskelarbeid.

• Fokus på det som potensielt kan skje som kan være en trussel eller skape ubehag. Worst case scenarios.

• Økt muskelspenning.

• Økt grad av betennelse.

• Fokus på omverden og andre folks mulige intensjoner og behov.

• Nedbryting og forbruk av ressurser i kroppen, uten å ordne opp. Alt utsettes. Katabole prosesser.

• Økt puls. Raskere og høyere pust. Forhøyet blodtrykk. Høyere hjernefrekvens.

Sympatikus og parasympatikus

Sympatikus og parasympatikus er begge aktive samtidig, men graden av innflytelse på kroppen varierer hele tiden trinnløst mellom dem, avhengig av hva vi tenker på, holder på med, føler, og hva slags kontekst vi er i. Minner fra fortid kan for eksempel gi økt sympatisk aktivitet og dermed angst i nåtid.

Les her om vår behandling av traumer.

Hva aktiverer det sympatiske nervesystemet?

Det sympatiske nervesystemet aktiveres når vi:

• Opplever noe vi syns er skremmende, ukjent eller en trussel.

• Tenker på noe ubehagelig som har skjedd, skjer eller kanskje kan skje.

• Er redde og engstelige

• Frykter at noe ubehagelig vi har opplevd skal skje igjen.

• Gjenopplever traumer, både bevisst og ubevisst.

Hva aktiverer det parasympatiske nervesystemet?

Det parasympatiske nervesystemet aktiveres ved fravær av trusler og ubehag, og det kan også aktiveres og påvirkes gjennom pusten, regulering av egne tanker, og sakte bevegelse av kroppen.

Diafragma og dyp pust

Diafragma er den store, kuppelformede muskelen som ligger rett under lungene og hjertet. Når vi puster dypt, beveger diafragma seg nedover og skaper mer plass i brysthulen, noe som tillater lungene å fylle seg helt med luft. Dyp pusting er en nøkkelkomponent i å stimulere det parasympatiske nervesystemet.

Vagusnerven

Dyp pust aktiverer vagusnerven, som er en av de viktigste nervene i det parasympatiske nervesystemet. Vagusnerven strekker seg fra hjernen ned til abdomen, og påvirker mange av kroppens funksjoner, inkludert hjertefrekvens, fordøyelse, og immunrespons.

Når vi puster dypt og diafragma beveger seg, masseres vagusnerven, noe som fremmer en parasympatisk respons og hjelper kroppen å slappe av.

Sakte bevegelse av kroppen

Aktiviteter som involverer sakte og kontrollerte bevegelser, som yoga, tai chi, og qigong, er kjent for å aktivere det parasympatiske nervesystemet. Disse praksisene kombinerer fysisk bevegelse med fokusert pusting, som ofte involverer dype, diafragmatiske åndedrag.

Den langsomme bevegelsen bidrar til å redusere stressnivåer og fremmer en tilstand av avslapning. Ved å integrere pusteteknikker som stimulerer vagusnerven, kan disse aktivitetene effektivt øke parasympatisk tone i kroppen.

Sakte bevegelse og proprioseptorer

Når vi beveger kroppen sakte og kontrollert øker vi bevisstheten om kroppens posisjon og bevegelse. Disse sakte bevegelsene gir proprioseptorene i muskler, sener og ledd rikelig med tid til å sende detaljerte signaler til hjernen om kroppens tilstand.

Dette bidrar til en forbedret proprioseptiv følelse, som er avgjørende for balanse, koordinasjon og kroppsbevissthet.

Nevromotorisk Trening

Nevromotorisk trening er en samlebetegnelse på øvelser og aktiviteter som er designet for å forbedre samspillet mellom nervesystemet og muskel- og skjelettsystemet. Denne typen trening fokuserer på å forbedre balanse, koordinasjon, stabilitet, smidighet, styrke, pust og kroppsbevissthet.

Dype lydfrekvenser

Visse lydfrekvenser, spesielt de som ligger i det lave registeret, har vist seg å ha beroligende effekter på nervesystemet og kan bidra til å fremme en tilstand av avslapning og ro.

Dype lydfrekvenser, vanligvis mellom 30 og 100 Hz, har blitt assosiert med en rekke fysiologiske og psykologiske fordeler, inkludert reduksjon av stressnivåer, senking av hjertefrekvensen, og forbedring av søvnkvaliteten.

Disse lydfrekvensene kan aktivere det parasympatiske nervesystemet ved å fremme en tilstand av indre ro og avslapning. Forskning har vist at eksponering for dype lydfrekvenser kan ha lignende effekter som meditasjon eller dyp pusting.

Helseproblemer knyttet til overstimulert sympatikus

Overstimulering av det sympatiske nervesystemet, ofte på grunn av kronisk stress eller traumer kan ha alvorlige konsekvenser for helsen. Vedvarende høyt stressnivå kan bidra til utviklingen av hypertensjon (høyt blodtrykk), som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag.

Kronisk sympatikusaktivering kan også føre til økte nivåer av stresshormoner som kortisol, som kan svekke immunfunksjonen og øke risikoen for infeksjoner og inflammatoriske sykdommer.

Fordøyelsesproblemer som irritabel tarm-syndrom (IBS) kan også være et resultat av kronisk stress. Sympatikusaktivitet reduserer blodtilførselen til fordøyelsesorganene, noe som kan forstyrre normal fordøyelse og føre til symptomer som magesmerter, oppblåsthet og forstoppelse.