Traumebehandling

Traumebehandling er en terapeutisk tilnærming som tar sikte på å adressere og bearbeide den emosjonelle, psykologiske og kroppslige påvirkningen av traumatiske hendelser.

Ved tilpassede teknikker og empatisk støtte hjelper traumebehandling individer med å bearbeide og komme seg etter for eksempel belastende hendelser, faser, ulykker, overgrep, naturkatastrofer og andre opplevelser som oppleves som traumatiske der og da eller i ettertid.

Traumebehandling - dissosieringsprosessen

Dissosieringsprosessen er et kognitivt arbeid for å omorganisere måten traumatiske hendelser i fortid påvirker mennesker i nåtid. Prosessen består av ulike deler og aktiviteter som pasienten gjennomfører i en bestemt rekkefølge, individuelt tilpasset hver enkelt.

Målet er at traumene ikke lenger påvirker din daglige tilværelse negativt. Du kan derimot velge å ta dem frem og utforske eller lære noe fra dem når du selv ønsker det. På denne måten blir det du som bruker minnene dine til det som passer deg, i stedet for at minnene styrer og påvirker hvordan du lever livet ditt.

Begrepet dissosiasjon brukes innen noen psykiske diagnoser, men det er ikke det vi refererer til her. Ekstrem dissosiasjon kan fungere som en flukt fra egne følelser, og føre til følelsesløshet, nummenhet, apati eller likegyldighet.

Det er det motsatte vi jobber med: at følelsene fra fortiden ikke skal dominere nåtiden, slik at du trygt kan oppleve dine følelser i nåtiden, akkurat slik de er og skal være.

Vil du vite mer om PTSD? Les vår artikkel om emnet her.

Traumebehandling i praksis

Minner er ikke bare tanker, de lagres også i kroppen blant annet gjennom vårt nervesystem. Alt vi lærer og husker, skjer fordi det dannes et nettverk av nerver i hjernen som er dedikert til akkurat dette. Minner og traumer kan også til dels "lagres" som spenninger i muskulatur.

Når det går elektriske impulser gjennom dette nervenettverket, husker vi kunnskap eller aktiverer en reaksjonsmåte vi har tilegnet oss fra en traumatisk situasjon. For å endre måten du fungerer og tenker på, må derfor nervesystemet ditt endre måten det er koblet sammen på, og kroppen få avspenning.

Hvis dette ikke skjer, kan du ende opp i en situasjon der du intellektuelt vet hva som påvirker deg negativt og hvorfor, men likevel ikke klarer å gjøre noe med det. Dette kan være svært frustrerende.

Nervesystemets evne til å omkoble seg kalles nevral plastisitet, og denne prosessen pågår kontinuerlig når vi lærer noe nytt. Heldigvis finnes det måter å øke denne plastisiteten på.

Traumebehandling steg 1: Nevromotorisk trening

Nevromotorisk trening er øvelser eller bevegelser vi gjør på deg når du ligger på en benk og slapper av, og enkel praktisk trening som du gjør selv mellom timene hos oss. Dette kroppslige arbeidet er et somatopsykisk tiltak, der vi påvirker psykiske og mentale fenomener gjennom bevegelse av kroppen.

Det er en veldig skånsom og behagelig måte å komme i gang med å arbeide med ellers ofte sårbare og vanskelige tema. Det er for å oppnå tre ting.

  1. Endring av grunnmoduset i kroppen til avspenning og ro. Mer parasympatisk tilgang og lavere behov for stresshormoner som adrenalin og kortisol.
  2. Stimulering av nervesystemet til å omorganisere seg. Altså å destruere gamle og konstruere nye koblinger og baner, sånn at det blir lettere for hjernen å endre på automatiserte og innlærte tanke- og adferdsmønstre, væremåter, roller, vaner og beskyttelsesmekanismer.
  3. Som pedagogisk aktivitet er kroppslig arbeid fantastisk for å arbeide, bli kjent med og få tilgang til for eksempel følelse av avspenning, egne grenser, kontakt med kroppen og våre egne kroppslige behov, og kunne skille våre egne behov fra andres behov.

Hvordan fungerer nevromotorikk

Nevromotorikk handler om å bevege kroppen på en måte som påvirker sensorer, proprioreseptorene, i leddene på kroppen, som registrerer posisjon. Disse begynner under nevromotorisk trening å sende store mengder informasjon til hjernen om hva som skjer med kroppen.

At bevegelsene er sakte gjør at stabiliserende muskulatur, diafragma (pustemuskelen i mellomgulvet) og vagusnerven blir stimulert, altså den parasympatiske delen av nervesystemet. Dette skaper dyp avspenning i musklene og hodet.

Traumebehandling steg 2: Evne til metakognisjon

Metaperspektiv er evnen til å betrakte seg selv på en klar måte utenfra. Samtidig er det en nøytral posisjon til seg selv, der følelsene kommer i bakgrunn. Man kan dermed bli mer strategisk og logisk, betrakte selv i ulike relevante perspektiver, og forstå bedre hva som foregår og hvorfor.

Det er ingen selvfølge å kunne dette, eller at metaposisjonen endres etter behovet der og da. Treningen kan ta litt tid, men når det er etablert, blir det enklere å forstå forskjellige aspekter ved seg selv. Sammen kan vi da utforske fortiden, nåtiden og fremtiden uten at følelsene dominerer.

Metakognisjon som verktøy i hverdagen

Å ta metaposisjon til seg selv kan fungere som et konkret bevisst kognitivt verktøy i hverdagen, som gjør det mulig å ta nye valg. Det kan også fungere som en "autopilot" som heller lar deg oppdage i etterkant at du håndterte en situasjon på en bedre eller annerledes måte enn du vanligvis gjorde før.

Avstand til seg selv som flukt

Metakognitiv kapasitet kan også være en felle hvis det brukes for å unnslippe egne følelser. Vi har erfart at noen kunder opplever dette som sitt problem, at de har blitt helt distanserte og "følelsesløse" som en reaksjon på traumer. De ønsker kontakt med egen kropp og egne følelser.

Tilgang til egne følelser

Det er derfor helt avgjørende å også kunne koble seg til kroppen og egne følelser. Før dette kan oppnås, må traumene ofte adresseres grundig først, for det er typisk traumene som gjør tilgangen til egne følelser vanskelig.

 

Traumebehandling steg 3: Dissosiering av traumatiske hendelser

Dette er et samarbeid der vi veileder deg i å endre måten fortiden påvirker deg på. Du blir satt i en dyp tilstand som for noen kan virke "hypnotisk", men i virkeligheten betyr det bare at du blir avslappet, trygg, rolig og fokusert.

Først gjøres kognitive grep slik at du blir en betrakter av deg selv i hendelsene, og kan vurdere din historie på trygg avstand. Dette gjør at du kan observere hva som skjer uten å bli overveldet av følelser, og at innholdet kan få en helt annen relevans. Vi guider deg trygt gjennom dette.

Når denne posisjonen er etablert, kan vi utforske ulike aspekter av hendelsen og endre måten den påvirker deg følelsesmessig på i din nåtid. Ofte oppdages det for eksempel at det som skjedde ikke var din feil på en måte som det virkelig går an å tro på.

Du er ikke traumereaksjonene dine

Vi kan deretter arbeide med å forstå hvordan ettervirkningene av traumet har påvirket deg og eventuelt blitt blandet sammen med din oppfatning av deg selv. Du kan oppdage at det som er "deg", er noe helt annet enn traumereaksjonene dine.

Slik kan du skille mellom deg (eller ditt selv) og dine egne følelser, og de strategiene, rollene, væremåtene og beskyttelsesmekanismene som er et resultat av traumene.

Forhistorien kan nå gå fra å være noe du vil unngå, til å bli hendelser der du kanskje lærte de hardeste og viktigste leksjonene i livet ditt, og at disse lærdommene kan bli kilden til din visdom, i stedet for det som forårsaker problemer for deg.

Dette gir deg muligheten til å forstå din sanne natur og ønsker, samt å se hva du ville ha vært og kan være uten traumereaksjoner. Du kan distansere deg fra disse reaksjonene og fortsette å leve ditt liv uten dem, som ditt autentiske selv.

Traumebehandling steg 4: Hvem er du uten traumereaksjoner?

Dette er ikke enkelt å svare på, og er ofte noe du selv trenger tid til å utforske, forstå og implementere. Kanskje oppdager du at det har vært perioder i livet ditt både før og etter traumehendelsene der traumene ikke påvirket deg i særlig grad, og du "var deg selv" slik du egentlig oppfatter deg selv.

Roller for ulike situasjoner

For noen blir det nå tydelig at ulike roller blitt etablert for ulike situasjoner i livet. Kanskje blir det nå mulig å leve uten dem, eller integrere mye mer av "deg selv" i rollene, slik at det ikke lenger er "bare" en rolle, men en funksjonell variant av "deg". Dette kan bli en ressurs og styrke, snarere enn et problem.

Timer på klinikken i denne fasen handler ofte om å filosofere sammen med deg og utforske hvordan du kan oppdage nye muligheter.

Store eller små endringer

Du oppdager kanskje at du har etablert relasjoner og løsninger i livet som ikke er sunne for deg, og du ønsker å endre eller avslutte dem. Eller kanskje oppdager du at det praktiske livet er fint som det er, selv om du fungerer annerledes inni deg.

Nå kan vi også utforske mange måter du kan koble lærdom fra dine opplevelser til valg du tar og skal ta. Litteratur, film, teater, natur, musikk, kunst, fagstoff og mye annet kan være kilder og metaforer du kan integrere og bruke på nye måter fremover.

På et tidspunkt er det kanskje på tide å ikke sette opp flere timer, fordi du nå, i din selvstendighet, skaper ditt eget liv fullstendig selv. Hvis du ønsker en prat med oss senere, kan det selvfølgelig arrangeres.