PTSD

PTSD (posttraumatisk stresslidelse) er en diagnose som kan utvikles hos mennesker som har opplevd eller vært vitne til en eller flere livstruende eller svært traumatiske hendelser. Det antas at 1-2% av befolkningen til enhver tid har PTSD, og at 7 av 10 vil oppleve noe traumatisk i løpet av livet.

Les om traumebehandling på Fornixklinikken her.

Hva er PTSD

PTSD kan oppstå etter veldig skremmende opplevelser, enten du var direkte involvert eller så det skje. Noen tror at det bare skjer etter ting som voldtekt eller krig, men det kan også være når noen du er glad i dør plutselig, eller du er i en alvorlig bilulykke.

Kompleks PTSD

Hvis det ikke er en enkelthendelse, men en lang serie av hendelser over mange år særlig tidlig i livet, kalles det kompleks PTSD. Dette gjelder ved for eksempel voldtekt eller vold i familien eller å ha vært i fangenskap.

Posttraumatisk stress

Kroppen settes i en konstant beredskap, som om du er forberedt på at det som skjedde kan skje igjen når som helst. Dette påvirker over tid hele kroppen negativt og kan gi en mengde ulike både psykiske og fysiske symptomer over tid.

Reaksjoner etter traumer gir seg ikke

Etter en skremmende opplevelse er det normalt å føle seg for eksempel engstelig. Men for de fleste blir det bedre over tid, spesielt med støtte fra venner og familie. Hvis symptomene blir verre og varer lenge, og hindrer deg i å gjøre vanlige ting, kan det være PTSD.

 

PTSD symptomer

• Sterke minner fra den traumatiske hendelsen
• "Flashbacks", der du opplever hendelsen på nytt
• Mareritt om det som skjedde
• Kroppen er i konstant beredskap, anspent og nervøs
• Å unngå personer eller steder som minner om hendelsen
• Å unngå å snakke om eller tenke på det som skjedde
• Irritabilitet og sinne
• Isolasjon
• Lav selvfølelse
• Svimmelhet
• Kvalme
• Hodepine
• Hjertebank
• Søvnvansker
• Nedsatt konsentrasjon
• Begrensede emosjonelle responser
• Høy puls.
• Svette
• Skjelvinger

PTSD søvn

Marerittene knyttet til PTSD kan oppstå både under REM-søvn og ved innsovning (Non-REM), noe som kan føre til søvnløshet og alvorlige søvnproblemer. Forskning har vist at marerittene kan øke risikoen for selvmordstanker med opptil fem ganger.

Reaksjoner etter traumer

Reaksjoner etter traumer kan litt forenklet deles i to. Det ene er akutte reaksjoner som flashbacks eller angstanfall og angst generelt. Det andre er etablering av beskyttelsesstrategier, roller og væremåter som blir definerende og som vi over tid begynner å tenke på som "oss selv".

Om du opplever eller observerer noe som ligner på noe traumatisk du har opplevd, kan kroppen reagerer veldig kraftig og raskt. Dette gjelder både om du er bevisst på at det skjer og hvorfor det skjer, eller om reaksjonen skjer helt ut av det blå uten at du forstår hvorfor.

Flashbacks

Flashbacks er at traumet gjenoppleves akkurat som det var med de samme følelsene i nåtid som var der i fortid. Det kan gjøre at du reagerer veldig kraftig eller uforståelig for andre på tilsynelatende ufarlige ting, for de rundt deg forstår ikke nødvendigvis at det skjer.

Angstanfall

Angstanfall kan komme veltende inn i kroppen uten noen åpenbar grunn, og sette kroppen i voldsom beredskap selv om det er ingenting å være redd for. Det kan være mange grunner, og ubevisste reaksjoner på traumer er ikke uvanlig.

Begge deler er forferdelig å forholde seg til, og ødelegger i stor grad for det å kunne fungere normalt i hverdagen. Det kan være bitte små ting som trigger store reaksjoner, og som er tilsynelatende umulig å "beskytte seg" mot.

Beskyttelsesmekanismer: Roller og strategier

På lengre sikt er det ikke uvanlig å etablere væremåter, roller og strategier for å håndtere situasjoner vi bevisst eller ubevisst opplever som vanskelige. Ubevisste adferds- og tankemønstre er et annet navn på det samme.

Når dette skjer kan man for eksempel oppleve å lykkes veldig og ha stor selvtillit i visse sammenhenger og kontekster, men oppleve å mislykkes fullstendig og ha elendig selvtillit i andre. Ofte er det der vi har er en klart definert rolle at vi lykkes.

Et eksempel er å fungere veldig bra på arbeidsplassen, men ha store problemer med å etablere nære relasjoner der mer følelser er involvert. Et annet er hvis kjæresterollen ikke fungerer godt sammen med foreldrerollen, og det blir forvirrende og vanskelig når man bestemmer seg for å bli samboere.

Rollene og strategiene gjør ofte også at vi lykkes på mange områder i ganske lang tid, men det koster enormt med krefter å holde dem i gang. Når det kommer ekstra stressfaktorer som alder, barn eller nye traumer inn i bildet greier vi ikke å holde rollene vi har identifisert oss med. Vi havner i krise.

Hvorfor får noen PTSD og andre ikke?

Selv om mange av oss vil oppleve traumatiske hendelser i livene våre, er det bare noen få som vil utvikle PTSD. Forskning har sett på forskjellige faktorer som kan øke risikoen for å utvikle lidelsen. Før en traumatiske hendelse kan risikofaktorer inkludere tidligere stressende opplevelser eller langvarig stress.

Biologiske forskjeller og selve hendelsens alvorlighetsgrad spiller også en rolle. Etter hendelsen kan støtte fra venner og familie bidra til å beskytte mot PTSD, mens avvisning og negative reaksjoner kan øke risikoen. Det er viktig å forstå at reaksjoner på traumer varierer, og det er viktig å støtte de som sliter med PTSD.

Trenger du noen å snakke med?

Det finnes flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.

• Mental Helse: 116 123
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Her finner du flere hjelpetelefoner og chat-tjenester som kan være til hjelp når du har det vanskelig.

For barn og unge: 

• Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
• Kors på halsen (drevet av Røde Kors): 800 333 21
• no: Chattetilbud drevet av Blå Kors

 Traumebehandling på Fornixklinikken kan du lese mer om her.