Kortisol og kroniske helseproblemer

Kortisol er et essensielt hormon i kroppen med flere viktige funksjoner, blant annet:

• Opprettholdelse av kroppens stressrespons over lengre perioder.
• Sikring av normal døgnrytme og god søvnkvalitet.
• Avgjørende for energi og overskudd.
• God regulering av immunforsvaret, betennelser og inflammasjonsprosesser.

Hvis stress, angst, uro, mistrivsel og traumer, eller betennelser, inflammasjon og smerter er en del av et helseproblem, er det å få orden på kortisol en avgjørende faktor i behandlingen.

Book time hos oss om du vil ha kontakt med leger og terapeuter som jobber med dette som fokus.

Hør vår podcast om kortisol og betennelser her.

Høyt kortisol

Høye kortisolnivåer i kroppen kan medføre:

• Overaktivitet og hyperaktivitet. Høyt energiforbruk.
• Tåler stress godt.
• Vanskeligheter med å sovne om kvelden, eller redusert behov for søvn.
• Nedsatt evne til å roe ned og koble av.
• Overdemping av immunforsvaret, som gjør oss mer sårbare for infeksjoner og sykdom.

Lavt kortisol

Lavt kortisolnivå i kroppen kan føre til:

• Redusert evne til å holde seg våken, aktiv og energisk når det er nødvendig.
• Tåler stress dårlig.
• Forstyrret døgnrytme, som kan resultere i dårlig søvn om natten og redusert våkenhet på dagtid.
• Følelser av utbrenthet og mangel på energi.
• Et immunforsvar som ikke dempes tilstrekkelig, noe som øker risikoen for betennelser og inflammasjon.

Høyt kortisol symptomer

Langvarig forhøyede kortisolnivåer kan ha omfattende negative effekter på kroppen og helsen. Her er noen vanlige symptomer som kan oppstå:

• Vektøkning, spesielt rundt mageregionen
• Høyt blodtrykk
• Søvnproblemer, som vanskeligheter med å sovne eller hyppige oppvåkninger
• Økt irritabilitet og humørsvingninger
• Kronisk tretthet eller utmattelse
• Redusert immunforsvar og økt risiko for infeksjoner
• Muskel- og leddsmerter
• Redusert beintetthet, økt risiko for osteoporose
• Fordøyelsesproblemer, som magesmerter eller irritabel tarm
• Endringer i hudtilstanden, som akne eller tynnere hud
• Konsentrasjonsvansker og nedsatt hukommelse
• Uregelmessig menstruasjon eller redusert libido hos kvinner

Lavt kortisol symptomer

Langvarig lave nivåer av kortisol kan også ha betydelige negative effekter på kroppen og helsen. Her er noen vanlige symptomer som kan oppstå:

• Kronisk tretthet og mangel på energi
• Lavt blodtrykk og svimmelhet, spesielt når man reiser seg raskt
• Økt følsomhet for stress og redusert stressmestring
• Svekket immunforsvar og økt risiko for betennelser og infeksjoner
• Vekttap og redusert appetitt
• Muskelsvakhet og smerter i ledd og muskler
• Humørsvingninger, som depresjon og angst
• Forstyrret døgnrytme, med dårlig søvnkvalitet og søvnløshet
• Nedsatt konsentrasjonsevne og hukommelsesproblemer
• Lav kroppstemperatur og kalde hender og føtter
• Redusert libido og menstruasjonsforstyrrelser hos kvinner

Fra for høyt til for lavt kortisol

En vanlig utvikling for den som opplever utbrenthet og slitenhet er å først ha hatt en fase med mye energi og mye stress. Kroppen har da produsert mye kortisol over tid for å holde energinivået oppe og løse problemer.

Kroppens evne til å produsere mye kortisol over lang tid er begrenset. På et tidspunkt greier ikke kroppen å opprettholde nivåene av kortisol lenger, og det oppstår en gradvis eller brå slitenhet og utbrenthet.

Kilde: nhi.no

Binyrebarken er stor som et frimerke

Kortisol lages i binyrebarken, adrenal cortex på engelsk. Binyrene er er to kjertler som ligger over nyrene. Dette området er på størrelse med et frimerke.

Det går an å tenke seg at om kroppen skulle vært laget for et moderne stressende liv med tidsklemme og jobbstress, burde dette området vært mye mye større.

Når binyrene begynner å slite med å lage så mye kortisol som livet krever, kalles dette i noen sammenhenger binyretretthet.

Addisons sykdom

Addisons sykdom er når binyrebarken av ulike grunner slutter helt å produsere kortisol. Denne artikkelen handler ikke om dette, men tar for seg når binyrebarken gradvis mister evnen til å opprettholde høy produksjon over tid.

Kortisol og kroniske helseplager

Kortisol er et nøkkelhormon for å forstå kroniske helseplager. Grunnen er at kortisol er avgjørende i både styring av mekanismer for stress, og regulering av immunforsvaret.

Dette gjør at om kortisol er forhøyet over tid på grunn av negativt stress, vil dette virke dempende på immunforsvaret på en uheldig måte.

Hvis stresset vedvarer kan kroppens evne til å produsere kortisol synke, og dermed skape slitenhet, trøtthet og utbrenthet. Samtidig blir ikke immunforsvaret godt regulert, og det oppstår økt grad av betennelser og inflammasjon.

Dette kan også skje hvis kroppen utvikler kortisolresistens.

Kroppens evne til å regulere søvn forstyrres også, og dette har en lang rekke uheldige effekter på kroppen og sinnet.

Kortisolresistens

Kortisolresistens er at immunforsvaret helt eller gradvis ikke lenger lar seg regulere eller styre av kortisol. Immunforsvaret kan da bli overaktivt og ”gå berserk” uten god styring. Dette skaper betennelser, inflammasjon og smerter.

Det kan være et resultat av at kroppen har hatt forhøyede kortisolnivåer på grunn av stress over tid, samtidig som kroppen opplever infeksjoner eller andre grunner til å øke immunforsvarets aktivitet.

Regjeringen og militæret

Kortisolresistens kan sammenlignes med at kortisol er politikere eller regjeringen i et land, og immunsystemet er militæret. Hvis landets grenser angripes av fiendtlige styrker, ønsker militæret/immunsystemet å øke sin aktivitet for å bekjempe fienden.

Militærkupp

Hvis kortisol/regjeringen da i stedet sier at militæret/immunsystemet skal dempe seg, (fordi kortisolnivået er forhøyet på grunn av stress) kan militæret/immunsystemet gjøre militærkupp.

Overaktivt immunforsvar

Det slutter å bry seg om regjeringen/kortisol, gjør i stedet som det selv ønsker og går til fullt motangrep uten hensyn eller tilbakeholdenhet. Immunforsvaret går da fra å være for nedregulert, til at det blir alt for aktivt.

Kortisolresistens er et nøkkelfenomen for å forstå relasjonen mellom stress, betennelsesproblemer og en lang rekke kroniske helseplager.

Kortisol og kortison

Kortison er et virkestoff som brukes i mange medisiner, mot en lang lang rekke helseproblemer. Kortison er laget som en kopi av kortisol, og virker veldig likt i kroppen.

Kortison har en sterk betennelsesdempende virkning, og kan brukes både til lokal og systemisk betennelsesdemping. Effekten oppstår gjerne raskt og kan gi symptomlindring som for eksempel reduksjon av smerter.

Kortisonbehandling demper symptomer men er som regel ikke en behandling av rotårsaker. Langtidsbehandling med kortison har en rekke med bivirkninger.

Lekk tarm, stress og kortisol

Kortisol og kortisolresistens er særlig problematisk når lekk tarm og IBS også er en del av helseproblemet. Stress fører på sikt til at tarmsystemet ikke prioriteres, og mange får urolig mage eller ”stressmage” av stress.

Vi erfarer at veldig mange har både problemer med stress og mage samtidig. Det er to helseproblemer som går hånd i hånd for mange.

Lekk tarm

Ved lekk tarm svikter integriteten mellom tarmepitelcellene og tarminnhold som delvis fordøyd mat (proteiner), sopp, bakterier og virus kan trenge forbi tarmveggen og inn i det ekstracellulære rommet i tarmveggen.

Dette kan aktivere immunsystemet, og skape lokal betennelse og matintoleranse. Hvis det pågår over lang tid kan det også påvirke hele kroppen.

Stress og kosthold kan være viktige årsaker til lekk tarm.

Immunforsvaret aktiveres

Immunforsvaret er i stor grad utmarsjert langs tarmen, for å kunne håndtere problemer der. Tarmen er en viktig grenselinje mot omverden, på samme måte som huden.

Ved lekk tarm, aktiveres immunforsvaret, for å håndtere alle ”inntrengerne”, som trenger forbi mellom tarmepithelcellene og inn i tarmveggen.

Mat som passerer blir forstått som fiender, og immunforsvaret lager antistoffer mot dem. Disse antistoffene kan måles i blodet, og er det som skaper matvareintoleranser og matallergier.

Lekk tarm og kortisolresistens

Hvis kortisolet samtidig er høyt på grunn av stress, vil dette dempe immunforsvaret. Da kan immunsystemet utvikle kortisolresistens. Immunsystemet vil da gå kraftigere til angrep, og det oppstår betennelser langs tarmveggen, som gjør tarmproblemet blir enda verre enn det var.

Immunforsvaret forsterker dermed på et vis det problemet, som det egentlig var der for å løse.

Alessio Fassano

Forskere på dette feltet, som Alessio Fassano, foreslår at et overaktivert immunforsvar, som håndterer utstrakt grad av lekk tarm over tid, for de aller fleste er utgangspunktet for å utvikle betennelser og etter hvert autoimmune sykdommer og tilstander.

Det samme kan også skje hvis noen med lekk tarm blir utbrent. Kortisolnivået i kroppen vil da synke fordi binyrebarken er utslitt. Da blir det mindre demping på immunsystemet, som kan begynne å overreagere og lage betennelser i stedet.

Kortisol, blodsukker og overvekt

Litt forhøyet kortisol på grunn av stress, kan gjøre det nærmest umulig å gå ned i vekt. Selv om man gjør alt med spising og trening helt riktig. For mange er det veldig frustrerende.

Et grep kortisol gjør i kroppen er å holde blodsukkeret bitte litt høyere enn normalt. Dette er trolig for å ha en reserve av sukker tilgjengelig som energi.

Kortisolpølsa rundt livet

Insulin lages i kroppen hvis blodsukkeret er litt høyt, og for mange vil mye av det litt for høye sukkeret da bli omdannet til fett i leveren, og lagret under huden, særlig på magen. Det fettet kalles gjerne ”kortisolpølsa” rundt livet.

Det blir dermed en evig runddans der kortisol presser blodsukkeret litt opp, mens insulin omdanner det igjen til fett.

Kortisol kan også sette i gang omdanning av proteiner til sukker, for å holde blodsukkeret oppe. Dette kan satt på spissen gjøre at muskelmasse over tid gradvis omdannes til lagret fett.

Det å ta tak i faktorene som holder kortisolet oppe kan være en forløsende faktor for både vekt og mange andre fysiske og kroniske helserelaterte utfordringer.

God kortisolvariasjon gir energi

Kortisolets variasjoner gjennom dagen og natta kan være en ressurs som gir oss energi og overskudd. Kommer variasjonen ut av syklus, eller at kortisolet varierer for lite, kan vi ende opp med for høyt kortisol om natta, og for lavt på dagen.

Lavt om natta

Kortisol skal være lavt gjennom natta. Det er på mange måter derfor vi sover. Kortisol gir oss våkenhet og energi, og fravær av kortisol gir oss dermed trøtthet og søvn.

Når vi våkner er kortisolet fortsatt lavt. Skal kortisol måles, skal det derfor gjøres i senga FØR du står opp.

Voldsom opptur om morgenen

Når vi står opp om morgenen skyter kortisolet voldsomt i været. Denne oppturen kan forsterkes og utnyttes, for å holde energien oppe gjennom dagen. Du kan ”ri” på denne morgenoppturen helt fram til 14-tiden.

Tips for å ri ”kortisolbølgen”

Her er noen tips for å øke og opprettholde kortisolet fra morgenen av:

• Gå ut så øynene dine ser dagslys og sollys med en gang du står opp. Det øker produksjonen enda mer. Hjernen får en bekreftelse på at du virkelig skal opp, og ikke bare på do for eksempel.
• Ta en kald dusj. Dette vil sette i gang kraftige stressresponser av den gode typen i kroppen, og øke kortisol og energi ennå mer.
• Vent med kaffe til 10-11 tiden.

Powernap i 14tida

Kortisolbølgen synker og når bunnen i 14tiden. Det er den beste tiden av døgnet til å ta en powernap eller liten lur. Ikke sov mer enn 20 minutter, ellers setter du i gang en hel søvnsyklus, og vil gå trøtt i flere timer.

Fra 15tiden stiger kortisol noe igjen. Mat, kaffe eller andre stimulanter kan da være lurt, for å holde energien gjennom ettermiddagen.

La kortisolet synke på kvelden

Når det blir mørkt på kvelden synker kortisolet gradvis. Demp lys og lyd, og ro ned aktiviteten og tempoet, for å dempe kortisolet ned mot søvnnivå.

Nedsatt søvnkvalitet og døgnrytme

Kortisolets variasjon gjennom døgnet styrer søvn og døgnrytme. Nedsatt søvn og forstyrret døgnrytme kan ha omfattende negative konsekvenser for helsen. Her er en liste over symptomer og helseproblemer som kan oppstå:

• Kronisk tretthet og mangel på energi
• Økt stressnivå og høyere kortisolproduksjon
• Konsentrasjonsvansker og redusert hukommelse
• Irritabilitet, humørsvingninger og økt risiko for angst og depresjon
• Svekket immunforsvar og økt risiko for infeksjoner
• Økt risiko for overvekt og fedme
• Høyt blodtrykk og økt risiko for hjerte- og karsykdommer
• Redusert insulinfølsomhet og høyere risiko for type 2-diabetes
• Hormonelle ubalanser, inkludert påvirkning på menstruasjonssyklusen hos kvinner
• Økt risiko for fordøyelsesproblemer, som irritabel tarm-syndrom (IBS)
• Forverring av hudproblemer, som akne eller eksem
• Økt risiko for utvikling av autoimmune sykdommer

Kortisol og nervesystemet

Kortisol sammen med adrenalin og noradrenalin er stresshormonene våre, og de henger nøye sammen med stressystemet til nervesystemet, den sympatiske delen av det autonome nervesystemet.

Både nervesystemet og hormonsystemet samspiller for å styre måten vi fungerer på hele tiden. Vil du lære mer om nervesystemets del i dette, les vår artikkel om emnet her.

Vil du gjøre konkrete tiltak for å få orden på dine egne nivåer av kortisol? Book time hos oss her.