Symptomer på angst og stress

Har du noen gang følt at stresset aldri tar slutt? Kanskje du merker at kroppen din begynner å gi etter, men du klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor og hvordan?

Det er ingen tilfeldighet. Langvarig stress kan faktisk påvirke hvert eneste organ og system i kroppen din – og konsekvensene er langt mer alvorlige enn du kanskje tror.

Kroppen skiller ikke mye mellom å bli angrepet av et farlig dyr, eller en ubehagelig bunke regninger. Den setter i gang veldig like tiltak for å håndtere en stressende situasjon uansett.

Ønsker du tverrfaglige behandling til å håndtere de underliggende årsakene til angst eller stress? Les om det her, eller book time online på Fornixklinikken her.

 

Utsette helseproblemer

Negativt stress tærer på kroppen, og det er mange ting mang kan gjøre for å holde ut lengst mulig, for den som ønsker det.

Det kan også i sum ha positiv effekt på sikt. Problemet er hvis mengden stress er veldig stor, og de "sunne" aktivitetene egentlig bare handler om å utsette konsekvensene av stresset du lever med.

Mange "sunne" aktiviteter, kan også misbrukes, for å vri seg unna å virkelig ta tak i sitt eget liv.

• Fysisk aktivitet: Stress forbereder kroppen på fysisk aktivitet som løping eller slåssing. Fysisk trening vil dermed "utløse" det kroppen nå er forberedt på, og det kan ha positiv effekt og dempe stress.
• Avkobling: Yoga, hyttetyu, meditasjon, mindfulness og mange andre aktiviteter kan skape ro, men for mange er dette "støttehjul" som de blir avhengige av, for å holde ut livet.
• Spise veldig sunt: Kosthold, tilskudd og urter kan holde kroppen i gang under tung belastning. Faren er om man blir avhengig av et visst kosthold, for å holde hjulene i gang.
• Ferie og sykemelding: Noen lever mer eller mindre fra ferie til ferie, med en sykemelding eller to i mellom. Dette er en løsning som kan fungere i mange år, men det er oftest ikke en langsiktig god løsning.

Stresshormoner

De viktigste hormonene for kortsiktig stress er adrenalin og noradrenalin. De setter i gang akutte reaksjoner når det skjer noe plutselig og uventet.

Det viktigste hormonet for langsiktig stress er kortisol. Denne artikkelen handler i stor grad om hva kortisol setter i gang i kroppen for at vi skal håndtere stress.

Noe av det viktigste som skjer er at kroppen får nedsatt evne til å regulere immunforsvaret, som kan skape kroniske betennelser.

Kortisol samvirker med sympatikus, som er en del av nervesystemet.

Nervesystemet

I nervesystemet er det den sympatiske delen av nervesystemet, sympatikus, som er ansvarlig for at vi mestrer stress. Når den gir full gass havner vi i ”fight or flight” modus, og drar den på enda mer kan det bli et angstanfall.

Ved kronisk stress er det mer interessant å se på effekten av at sympatikus står på litt mer enn det som kanskje egentlig trengs, over lang lang tid.

Anspente muskler

Musklene får svakt økt spenning, så de er klare til rask aksjon. På kort sikt er dette en fordel for å overleve en i kritisk situasjon, men på lang sikt vil dette gi:

• Kroniske muskelsmerter: Vedvarende muskelspenning kan føre til kroniske smerter, spesielt i nakke, skuldre, og korsrygg.
• Spenningshodepine: Økt muskelspenning i nakke- og skulderområdet kan forårsake hyppige spenningshodepiner.
• Leddproblemer: Kronisk muskelspenning kan belaste leddene unormalt, noe som kan føre til leddsmerter og økt risiko for slitasjegikt over tid.
• Bevegelsesbegrensninger: Vedvarende muskelspenning kan redusere fleksibiliteten og bevegelsesutslaget i leddene, noe som begrenser fysisk aktivitet og kan føre til stivhet.
• Nedsatt blodsirkulasjon: Stramme muskler kan hindre effektiv blodsirkulasjon, noe som kan føre til kalde ekstremiteter, nummenhet, og dårligere helbredelse av skader.
• Redusert pustefunksjon: Økt muskelspenning i brystet og magen kan begrense pustedybden, noe som kan føre til overfladisk pust og nedsatt oksygentilførsel.
• Søvnvansker: Kronisk muskelspenning kan gjøre det vanskelig å slappe av og sovne, noe som fører til dårlig søvnkvalitet og søvnmangel.
• Økt risiko for skader: Stramme muskler er mer utsatt for skader som strekkskader og muskelavrivninger, spesielt under fysisk aktivitet.
• Tann- og kjeveproblemer: Muskelspenning kan føre til tanngnissing (bruksisme) og kjevesmerter, noe som over tid kan skade tennene og kjeven.
• Fordøyelsesproblemer: Vedvarende sympaticus aktivering hemmer tarmmotiliteten og bremser mange fordøyelsesprossesser, som kan føre til symptomer som oppblåsthet, magekramper, og forstoppelse.
• Forverring av eksisterende helseproblemer: Økt muskelspenning kan forverre symptomer på eksisterende tilstander som fibromyalgi, migrene, og kronisk tretthetssyndrom.
• Psykisk stress: Vedvarende fysisk spenning kan også øke psykisk stress, skape en ond sirkel der kropp og sinn forsterker hverandre negativt.

Økt puls og blodtrykk

Puls og blodtrykk vil for mange øke litt. Dette er for på kort sikt å kunne pumpe sukker og andre stoffer ut til muskler, og kunne reagere raskt ved for eksempel en skade. På lang sikt er dette veldig skadelig, og kan for eksempel føre til:

• Hypertensjon (høyt blodtrykk): Vedvarende forhøyet blodtrykk kan føre til kronisk hypertensjon, som øker risikoen for en rekke andre helseproblemer.
• Hjerteinfarkt: Kronisk høyt blodtrykk og økt puls kan skade blodårene og hjertet, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt.
• Hjertesvikt: Over tid kan belastningen på hjertet føre til at det svekkes og til slutt ikke klarer å pumpe blod effektivt, noe som resulterer i hjertesvikt.
• Aterosklerose (åreforkalkning): Forhøyet blodtrykk kan føre til skade på blodårene, noe som fremmer dannelsen av plakk i arteriene, som igjen kan føre til åreforkalkning.
• Slag: Kronisk forhøyet blodtrykk er en betydelig risikofaktor for hjerneslag, enten ved at blodårer i hjernen sprekker (hemorragisk slag) eller ved at en blodpropp blokkerer blodtilførselen (iskemisk slag).
• Aneurisme: Høyt blodtrykk kan svekke veggene i arteriene, noe som kan føre til dannelse av aneurismer (utposninger) som kan sprekke og forårsake livstruende blødninger.
• Nyresykdom: Nyrene kan bli skadet av vedvarende høyt blodtrykk, noe som kan føre til kronisk nyresykdom eller nyresvikt.
• Perifer arteriesykdom (PAD): Høyt blodtrykk kan redusere blodstrømmen til lemmer, noe som kan føre til PAD, en tilstand som kan forårsake smerte, sår og til og med amputasjon i alvorlige tilfeller.
• Synstap: Høyt blodtrykk kan skade de små blodårene i øynene, noe som kan føre til hypertensiv retinopati og potensielt synstap.
• Metabolske forstyrrelser: Kronisk stress kan bidra til utvikling av metabolsk syndrom, som inkluderer høyt blodtrykk, høyt blodsukker, unormal fettfordeling og høye kolesterolnivåer, som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.
• Angina (brystsmerter): Forhøyet blodtrykk og puls kan redusere blodtilførselen til hjertet, noe som kan forårsake anginaanfall.
• Kognitiv svikt: Langvarig høyt blodtrykk kan påvirke hjernens blodårer, noe som kan føre til nedsatt kognitiv funksjon og økt risiko for demens.

 

Økt blodsukker

Blodsukkeret vil for mange økes ved stress, men ikke nødvendigvis så høyt at det kommer over normalverdien på en blodprøve. Dette er klokt på kort sikt fordi da har kroppen en energireserve i blodet, som kan pøses rett inn i musklene hvis du må løpe for livet.

Økt blodsukker har derimot mange ulemper på lang sikt. For eksempel:

• Type 2-diabetes: Vedvarende forhøyet blodsukker kan føre til insulinresistens og til slutt utvikling av type 2-diabetes.
• Hjerte- og karsykdommer: Kronisk forhøyet blodsukker kan skade blodkar og nerver, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og andre kardiovaskulære sykdommer.
• Nyresykdom (diabetisk nefropati): Forhøyet blodsukker kan skade nyrenes små blodårer, noe som over tid kan føre til nyresykdom eller nyresvikt.
• Nerveskader (diabetisk nevropati): Kronisk forhøyet blodsukker kan skade nerver, spesielt i bena og føttene, noe som kan føre til nummenhet, smerte og i alvorlige tilfeller amputasjon.
• Synsproblemer (diabetisk retinopati): Forhøyet blodsukker kan skade de små blodårene i netthinnen, noe som kan føre til synsproblemer og i verste fall blindhet.
• Sårheling og infeksjoner: Høyt blodsukker kan svekke kroppens evne til å helbrede sår og bekjempe infeksjoner, noe som øker risikoen for alvorlige hud- og vevsinfeksjoner.
• Metabolsk syndrom: Kronisk forhøyet blodsukker er en komponent i metabolsk syndrom, som også inkluderer høyt blodtrykk, høye kolesterolnivåer og abdominal fedme, som samlet øker risikoen for hjertesykdom.
• Økt risiko for kreft: Noen studier har vist en sammenheng mellom kronisk forhøyet blodsukker og økt risiko for visse typer kreft, som kreft i bukspyttkjertelen og tykktarmen.
• Leverproblemer (ikke-alkoholisk fettleversykdom): Forhøyet blodsukker kan bidra til opphopning av fett i leveren, noe som kan føre til ikke-alkoholisk fettleversykdom og i alvorlige tilfeller skrumplever.
• Kognitiv svikt: Kronisk forhøyet blodsukker kan skade blodkar i hjernen, noe som kan føre til nedsatt kognitiv funksjon og økt risiko for demens.
• Hormonelle forstyrrelser: Langvarig forhøyet blodsukker kan påvirke hormonbalansen i kroppen, noe som kan påvirke alt fra søvn til reproduktiv helse.

Overvekt

Ved forhøyet blodsukker på grunn av stress over tid, vil hormonet insulin også bli høyt, for å få blodsukkeret ned igjen.

Genetisk er vi litt forskjellige angående hva som gjøres med dette sukkeret. For mange vil sukkeret omdannes til fett i leveren og transporteres til underhuden for lagring.

Kortisol kan faktisk sette i gang nedbryting av muskler for å omdanne proteinene til blodsukker. Som igjen omdannes til fett av insulin. På kort sikt er dette klokt, fordi kroppen trenger heller mer energi, enn mer muskler i en farlig situasjon.

På lang sikt kan muskler gradvis brytes ned og via flere prosesser ende som fett under huden.

For mange er stress den faktoren som gjør det nærmest umulig å gå ned i vekt. Selv om de spiser lite og fornuftig og trener bra, vil omdanningen fra blodsukker til fett holde vekt i ro eller øke den sakte men sikkert.

Høy og rask pust

Rask pust er en fordel i en stressa situasjon på kort sikt, fordi da får kroppen inn mest mulig oksygen, som den trenger for å sloss eller løpe eller annen fysisk aktivitet.

Oftest er stress noe vi opplever sittende eller i ro nå til dags, så dette har liten hensikt, og på lang sikt har det mange potensielle konsekvenser:

• Hyperventilasjonssyndrom: Vedvarende overfladisk pusting kan føre til kronisk hyperventilasjon, som kan forårsake svimmelhet, hodepine, og følelse av å være "utenfor seg selv."
• Redusert oksygentilførsel til hjernen: Overfladisk pust kan redusere oksygentilførselen til hjernen, noe som kan føre til konsentrasjonsvansker, tåkesyn og mental utmattelse.
• Panikkanfall: Høyfrekvent pust kan utløse eller forverre panikkanfall ved å øke følelsen av angst og kroppens fysiologiske reaksjon på frykt.
• Kronisk muskelspenning: Overfladisk pust kan føre til konstant spenning i bryst- og nakkemuskulaturen, noe som kan resultere i kroniske smerter og stivhet.
• Fordøyelsesproblemer: Stressrelatert overfladisk pust kan påvirke fordøyelsessystemet ved å redusere blodstrømmen til fordøyelsesorganene, noe som kan føre til symptomer som oppblåsthet, forstoppelse, og irritabel tarm-syndrom.
• Søvnvansker: For høyfrekvent pust kan forstyrre søvnen, både ved å gjøre det vanskeligere å sovne og ved å redusere søvnkvaliteten, noe som fører til tretthet og redusert restitusjon.
• Økt hjertefrekvens: Overfladisk pust kan føre til økt hjertefrekvens, noe som over tid kan belaste hjertet og øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.
• Immunsvikt: Kronisk høyfrekvent pust kan svekke immunsystemet ved å skape en konstant "kamp eller flukt"-respons, noe som reduserer kroppens evne til å bekjempe infeksjoner og sykdommer.
• Hormonal ubalanse: Stress og overfladisk pust kan forstyrre hormonbalansen, inkludert økt produksjon av stresshormoner som kortisol, noe som kan ha vidtrekkende negative effekter på helse.
• Endringer i blodets pH-verdi: Hyperventilasjon kan føre til en ubalanse i blodets pH-verdi (respiratorisk alkalose), som kan resultere i prikking i hender og føtter, kramper og generell ubehag.
• Økt risiko for kronisk utmattelsessyndrom: Langvarig, ineffektiv pustemønster kan bidra til utvikling av kronisk utmattelsessyndrom, preget av ekstrem tretthet som ikke bedres med hvile.
• Psykiske helseproblemer: Overfladisk pust forverrer stress, angst og kan bidra til utvikling av depresjon, spesielt hvis det blir en kronisk tilstand.

Nedsatt konsentrasjon

Kronisk stress og angst kan ha en betydelig negativ innvirkning på hjernens funksjon, noe som fører til en rekke kognitive problemer.

Når kroppen er under vedvarende stress, påvirkes hjernen av forhøyede nivåer av stresshormoner som kortisol. Dette kan forstyrre hjernens evne til å prosessere informasjon effektivt, noe som kan resultere i symptomer som:

• Tåkehjerne: En følelse av mental uklarhet eller forvirring, der tankene føles "tåkete" eller vanskelig å organisere.
• Konsentrasjonsvansker: Manglende evne til å fokusere på oppgaver over lengre tid, som kan påvirke arbeid, studier og daglige aktiviteter.
• Nedsatt korttidsminne: Vanskeligheter med å huske nylig innlært informasjon eller hva som nettopp ble sagt eller gjort.
• Forvirring: En følelse av desorientering eller vanskeligheter med å forstå komplekse situasjoner eller instruksjoner.
• Mental tretthet: Følelsen av å være mentalt utslitt, selv etter enkle oppgaver, noe som kan føre til behov for hyppige pauser.
• Vanskeligheter med problemløsning: Redusert evne til å analysere situasjoner og finne løsninger, noe som kan føre til beslutningsvegring eller unngåelse av utfordringer.
• Treg tankeprosess: En følelse av at hjernen "går på tomgang," hvor det tar lengre tid enn normalt å prosessere informasjon eller komme fram til konklusjoner.
• Manglende kreativitet: Vanskeligheter med å tenke utenfor boksen eller komme opp med nye ideer, noe som kan påvirke både arbeid og personlig liv.
• Følelsesmessig ubalanse: Nedsatt kognitiv kapasitet kan også påvirke hvordan man reagerer følelsesmessig, noe som kan føre til økt irritabilitet eller utbrudd av sinne.
• Økt risiko for feil: Redusert oppmerksomhet og fokus kan føre til flere feil i arbeid eller daglige aktiviteter, som kan ha alvorlige konsekvenser på sikt.

Fokus utover på alle andre

En del av stressresponsen er at oppmerksomheten og fokuset blir rett mot omverden og andre mennesker. Det er ikke så rart, for det å beskytte seg mot truende dyr eller menneskelige fiender var trolig avgjørende for å overleve.

Når dette foregår i ustrakt grad over lang tid kan det utvikle seg til helseproblemer, som for eksempel:

• Redusert selvbevissthet: Ved å konstant fokusere på omverdenen, kan man miste kontakten med egne følelser, behov og grenser, noe som kan føre til følelsesmessig utmattelse og tap av selvfølelse.
• Overanalysering: Å hele tiden forsøke å tolke andres tanker og følelser kan føre til overanalysering, noe som kan skape unødvendig stress og angst.
• Forsterket sosial angst: Ved å være for opptatt av hvordan andre oppfatter en, kan det utvikles eller forverres sosial angst, noe som gjør sosiale situasjoner overveldende.
• Perfeksjonisme: Et konstant ytre fokus kan bidra til utvikling av perfeksjonisme, der man stadig forsøker å tilpasse seg andres forventninger, noe som kan være utmattende og umulig å opprettholde over tid.
• Mangel på indre ro: Når fokuset alltid er rettet utover, kan det være vanskelig å finne indre ro og balanse, noe som kan føre til kronisk stress og uro.
• Avhengighet av andres bekreftelse: Overopptatthet av andres meninger kan føre til en sterk avhengighet av ytre bekreftelse, noe som svekker selvstendigheten og selvtilliten.
• Problemer med beslutningstaking: Når man hele tiden tar hensyn til hva andre måtte tenke eller føle, kan det bli vanskelig å ta egne beslutninger, noe som kan føre til handlingslammelse og usikkerhet.
• Utbrenthet: Det konstante presset med å være oppmerksom på omverdenen kan føre til følelsesmessig og fysisk utmattelse, som kan resultere i utbrenthet.
• Svekkede relasjoner: Overfokusering på andres tanker og følelser kan føre til mistolkninger og misforståelser, som kan skade relasjoner i stedet for å styrke dem.
• Tap av egen identitet: Ved å hele tiden tilpasse seg andres forventninger og tanker, kan man miste kontakten med sin egen identitet og følelse av hvem man er.
• Økt sårbarhet for manipulasjon: Når man er for opptatt av å tilfredsstille andres ønsker eller forventninger, kan man bli mer sårbar for manipulasjon eller utnyttelse.
• Manglende tilstedeværelse i øyeblikket: Et konstant ytre fokus kan gjøre det vanskelig å være til stede i øyeblikket og nyte livets små gleder, noe som kan redusere livskvaliteten.

Worst case scenario

Katastrofetenkning, eller det å stadig forestille seg de verste mulige utfallene i ulike situasjoner, er en vanlig respons på kronisk stress.

Når tankene konstant trekkes mot worst-case-scenarioer, kan det ha betydelige negative effekter på både mental og fysisk helse.

Denne typen tankemønster kan skape en ond sirkel hvor negative tanker forsterkes, noe som gjør det vanskelig å bryte ut av bekymringsfulle sykluser.

Symptomer på katastrofetenkning:

• Overveldende angst: Konstant bekymring om at det verste vil skje, som kan føre til vedvarende angst.
• Manglende evne til å fokusere på positive utfall: Fokus på negative scenarier blokkerer evnen til å se mulige positive utfall.
• Fysisk uro: Rastløshet, nervøsitet, og fysiske symptomer som hodepine eller magesmerter.
• Søvnvansker: Katastrofetanker kan føre til vanskeligheter med å sovne eller hyppige oppvåkninger i løpet av natten.
• Konsentrasjonsproblemer: Vansker med å fokusere på oppgaver på grunn av vedvarende tanker om negative utfall.
• Isolasjon: Frykt for at det verste skal skje kan føre til sosial tilbaketrekning.

Konsekvenser av langvarig katastrofetenkning:

• Utbrenthet: Den konstante mentale belastningen av å tenke på worst-case-scenarier kan føre til emosjonell og fysisk utmattelse.
• Forverring av psykiske lidelser: Katastrofetenkning kan forverre eksisterende psykiske helseproblemer som angst og depresjon.
• Redusert livskvalitet: Ved å alltid forvente det verste, kan man miste evnen til å glede seg over livet og oppleve glede i daglige aktiviteter.
• Beslutningsvegring: Frykten for negative utfall kan gjøre det vanskelig å ta beslutninger, noe som kan føre til unngåelse og handlingslammelse.
• Økt stressnivå: Vedvarende katastrofetenkning bidrar til en konstant tilstand av stress, noe som kan forverre både fysisk og psykisk helse over tid.

Nervøsitet og angst

Det å oppleve stress, er å oppleve at kroppen er på vakt og i beredskap. Den er det, fordi du, bevisst eller ubevisst, er redd for at noe farlig eller viktig skal skje. Redsel, bekymring, nervøsitet og angst er derfor naturlige og viktige deler av beredskap og stress.

Hvis vi ikke har noe frykt ville vi og samfunnet fungert dårlig. Det er en naturlig grad av frykt, som gjør at vi unngår å kollidere med bil for eksempel, eller unngår farlige steder.

Kronisk nervøsitet og angst som følge av stress over tid har mange negative konsekvenser. Som for eksempel:

• Kronisk stress: Vedvarende nervøsitet og angst kan føre til kronisk stress, som belaster både kropp og sinn og kan føre til utmattelse og redusert livskvalitet.
• Søvnvansker: Nervøsitet og angst kan gjøre det vanskelig å sovne eller opprettholde en god natts søvn, noe som kan resultere i søvnløshet og kronisk tretthet.
• Kognitiv svekkelse: Langvarig angst kan påvirke kognitive funksjoner som konsentrasjon, hukommelse og beslutningstaking, noe som kan gjøre det vanskelig å fungere optimalt i hverdagen.
• Fysiske helseproblemer: Nervøsitet og angst kan manifestere seg fysisk gjennom symptomer som hodepine, magesmerter, muskelspenninger, og hjertebank, og kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.
• Redusert immunforsvar: Kronisk angst kan svekke immunsystemet, noe som gjør kroppen mer mottakelig for infeksjoner og sykdommer.
• Sosial tilbaketrekning: Vedvarende angst kan føre til unngåelse av sosiale situasjoner, noe som kan resultere i isolasjon, ensomhet og forverret angst.
• Depresjon: Langvarig angst kan øke risikoen for å utvikle depresjon, da konstant bekymring og uro kan føre til håpløshet og tap av interesse for aktiviteter man tidligere likte.
• Utbrenthet: Nervøsitet og angst over tid kan føre til emosjonell utmattelse og utbrenthet, særlig når man føler at man ikke klarer å håndtere stressfaktorene i livet.
• Avhengighet: Noen kan ty til usunne mestringsstrategier, som alkohol, narkotika, eller overspising, for å håndtere angst, noe som kan føre til avhengighet og ytterligere helseproblemer.
• Økt sårbarhet for panikkanfall: Vedvarende angst kan øke risikoen for å utvikle panikkanfall, som kan være svært skremmende og ytterligere forsterke angsten.
• Fordøyelsesproblemer: Angst kan påvirke fordøyelsessystemet, noe som kan føre til symptomer som irritabel tarm-syndrom (IBS), kvalme og appetittforstyrrelser.
• Hjerteproblemer: Kronisk angst kan bidra til forhøyet blodtrykk og økt risiko for hjerteinfarkt eller andre kardiovaskulære sykdommer.
• Nedsatt livskvalitet: Nervøsitet og angst kan påvirke alle aspekter av livet, fra arbeid og skole til personlige forhold, og kan hindre en fra å leve et tilfredsstillende og meningsfylt liv.

Nedbryting av kroppen

Under stress vil kroppen prioritere å sette oss i stand til hard fysisk aktivitet, og den er villig til å gjøre ting som på kort sikt spiller liten rolle, men på lang sikt kan bli et kronisk helseproblem.

Stress er derfor en nedbrytende prosess, der kroppen bruker hva den har, for å holde oss i gang. Dette kalles også katabole prosesser. Dette kan på lang sikt skape for eksempel disse konsekvensene:

• Muskelsvinn: Kronisk forhøyede nivåer av katabole hormoner som kortisol kan føre til nedbrytning av muskelvev, noe som resulterer i tap av muskelmasse og redusert styrke.
• Svekket immunsystem: Langvarig stress og katabolisme kan svekke immunsystemet, noe som gjør kroppen mer mottakelig for infeksjoner og sykdommer.
• Økt risiko for osteoporose: Katabole prosesser kan bryte ned beinvev over tid, noe som øker risikoen for benskjørhet (osteoporose) og beinbrudd.
• Langsommere sårheling: Nedbrytende prosesser kan hindre kroppens evne til å reparere og regenerere vev, noe som fører til langsommere sårheling og økt risiko for infeksjoner i sår.
• Tap av hudens elastisitet: Overvekt av katabole prosesser kan føre til nedbrytning av kollagen og elastin i huden, noe som kan resultere i rynker, tørr hud og tidlig aldring.
• Kognitiv svekkelse: Forhøyet kortisolnivå over tid kan påvirke hjernens strukturer, som hippocampus, noe som kan føre til svekket hukommelse og konsentrasjon, og økt risiko for demens.
• Metabolske forstyrrelser: Katabole prosesser kan forstyrre kroppens stoffskifte, noe som kan føre til problemer som insulinresistens, økt blodsukker, og økt risiko for type 2-diabetes.
• Økt fettlagring: Selv om katabole prosesser bryter ned vev, kan stress også føre til økt fettlagring, spesielt i mageområdet, som en beskyttende respons på vedvarende stress.
• Hormonell ubalanse: Kronisk stress kan forstyrre balansen mellom anabole (oppbyggende) og katabole hormoner, noe som kan føre til reproduktive problemer, inkludert uregelmessig menstruasjon og redusert fertilitet.
• Kronisk tretthet: Vedvarende nedbrytning av kroppens ressurser kan føre til utmattelse, redusert energi og kronisk tretthet, noe som påvirker daglig funksjonsevne.
• Hjerte- og karsykdommer: Katabole hormoner som kortisol kan øke blodtrykket og påvirke hjertehelsen negativt, noe som over tid kan føre til økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
• Nedsatt beinhelse: Langvarig katabolisme kan redusere kroppens evne til å opprettholde sterk beinstruktur, noe som kan føre til beinmasse-tap og økt risiko for brudd.
• Mental helse: En overvekt av katabole prosesser kan bidra til utvikling av psykiske helseproblemer som depresjon og angst, ved å påvirke hjernens kjemi og funksjon.

Dårlig fordøyelse

Ved kronisk stress vil ikke fordøyelse være en prioritet for kroppen. Dette spiller ingen rolle på kort sikt, men ved kroniske negativt stress kan det for eksempel føre til dette:

• Fordøyelsesbesvær: Kronisk stress kan føre til redusert produksjon av fordøyelsesenzymer og magesyre, noe som resulterer i dårlig fordøyelse, oppblåsthet, og ubehag etter måltider.
• Irritabel tarm-syndrom (IBS): Stress kan forverre eller utløse symptomer på irritabel tarm-syndrom, inkludert magesmerter, kramper, diaré, og forstoppelse.
• Magesår: Vedvarende stress kan øke risikoen for magesår ved å redusere blodtilførselen til mageveggen og svekke beskyttelsesmekanismene i mageslimhinnen.
• Nedsatt næringsopptak: Når fordøyelsen er hemmet, kan kroppen ha problemer med å absorbere viktige næringsstoffer, noe som kan føre til mangel på vitaminer og mineraler, og på sikt svekke immunforsvaret og energinivået.
• Vekttap eller vektøkning: Stressrelatert fordøyelsesproblemer kan føre til utilsiktet vekttap, eller omvendt, vektøkning hvis stresset fører til overspising av usunn mat som en mestringsstrategi.
• Sure oppstøt og halsbrann: Kronisk stress kan føre til økt produksjon av magesyre eller avslapping av lukkemuskelen mellom mage og spiserør, noe som kan resultere i sure oppstøt og halsbrann.
• Endret tarmflora: Stress kan påvirke balansen i tarmens bakterieflora, noe som kan svekke immunforsvaret og bidra til fordøyelsesproblemer som diaré, forstoppelse, og oppblåsthet.
• Redusert appetitt: Kronisk stress kan undertrykke appetitten, noe som kan føre til uregelmessige måltider og ernæringsmessig ubalanse.
• Forverring av kroniske fordøyelsestilstander: Stress kan forverre symptomer på eksisterende tilstander som Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, og cøliaki, ved å trigge betennelser eller forstyrre fordøyelsen.
• Langsom mage- og tarmbevegelse: Stress kan redusere tarmens bevegelse (peristaltikk), noe som kan føre til forstoppelse og uregelmessig avføring.
• Gallestein: Vedvarende stress kan øke risikoen for dannelse av gallestein, spesielt hos personer med dårlig fordøyelse og langsom gallestrøm.
• Redusert blodtilførsel til fordøyelsesorganene: Under stress omdirigeres blodstrømmen bort fra fordøyelsesorganene, noe som kan svekke deres funksjon og føre til en generell forverring av fordøyelseshelsen.
• Utvikling av matintoleranser: Langvarig stress kan føre til en økt følsomhet overfor visse matvarer, som kan manifestere seg som intoleranser eller allergiske reaksjoner.

Mindre sexlyst

Kronisk stress kan ha en betydelig negativ innvirkning på sexlyst, eller libido, på grunn av flere sammenhengende faktorer. Når kroppen er i en konstant tilstand av stress, øker nivåene av stresshormonet kortisol.

Forhøyede kortisolnivåer kan forstyrre hormonbalansen, spesielt ved å redusere produksjonen av kjønnshormoner som testosteron og østrogen, som er viktige for seksuell lyst.

I tillegg omdirigerer kroppen sine ressurser fra ikke-essensielle funksjoner, som reproduksjon, til å håndtere det opplevde stresset, noe som betyr at seksuell lyst blir nedprioritert.

Stress kan også føre til tretthet, utmattelse og mental overbelastning, noe som gjør at man har mindre energi og interesse for seksuell aktivitet. Psykologisk kan vedvarende stress skape angst og depresjon, som begge er kjent for å redusere libido.

Kombinasjonen av disse fysiske og psykiske faktorene gjør at kronisk stress ofte resulterer i en markant nedgang i sexlyst.

Dårligere hud

Kronisk stress kan ha en merkbar negativ innvirkning på hudens helse, og kan føre til en rekke hudproblemer.

Når kroppen er under stress, frigjøres stresshormoner som kortisol, som kan øke hudens oljeproduksjon. Dette kan tette porene og føre til utbrudd av akne og andre hudirritasjoner.

Stress svekker også kroppens immunforsvar, noe som gjør huden mer sårbar for infeksjoner og forverring av eksisterende hudtilstander som eksem, psoriasis, og rosacea.

I tillegg kan stress redusere blodtilførselen til huden, noe som svekker dens evne til å reparere seg selv og forhindrer tilstrekkelig oksygenering og næring av hudcellene. Dette kan føre til en matt og livløs hudtone, samt for tidlig aldring i form av rynker og tap av elastisitet.

Stress kan også forstyrre søvnkvaliteten, noe som ytterligere forverrer hudens evne til å regenerere og reparere seg selv, og kan resultere i mørke ringer under øynene og en generelt sliten hud.

 

Gjør noe med det!

Stress påvirker kroppen din på måter du kanskje ikke er klar over, men det er mulig å ta grep for å motvirke disse effektene. Ikke la stresset styre livet ditt!

Ta første skritt mot bedre helse ved å kontakte en spesialist, bestille en time for en stressmestringskonsultasjon, eller les mer om hvordan du kan redusere stress i hverdagen din. Ditt velvære starter med en beslutning – ta den i dag!