Hva er dyskalkuli?

Lurer du på hvorfor noen sliter med tall, selv om de har fått god undervisning og har samme intelligensnivå som sine jevnaldrende? Dyskalkuli kan være forklaringen.

Denne skjulte lærevansken rammer omtrent 5 % av befolkningen og gjør selv grunnleggende matematikk til en stor utfordring.

Dyskalkuli er en spesifikk lærevanske som hemmer evnen til å forstå og arbeide med tall og matematiske konsepter.

Er du egentlig ute etter praktisk og fysisk hjelp med dyskalkuli? Les vår artikkel om hva man kan gjøre med dyskalkuli her.

Medfødt kognitiv vanske

Tilstanden er sannsynligvis medfødt og har ingen sammenheng med dårlig opplæring eller lav intelligens.

Den skyldes en kognitiv vanske som gjør det vanskelig å tilegne seg og bruke matematiske ferdigheter.

Nesten halvparten av de som har dysleksi, har også dyskalkuli. Det er viktig å merke seg at ikke alle som strever med matematikk har dyskalkuli, da språk og andre ferdigheter også spiller en sentral rolle i matematikkfaget.

Dyskalkuli forklares som

1. En svikt i samspillet mellom hjernens funksjoner, altså hvordan følgende funksjoner samarbeider for å løse en oppgave: Arbeidsminnet, visuell og spatial evne, oppmerksomhet og konsentrasjon.

2. Svak oppfattelse av antall og mengde. Dette tror man er en medfødt ferdighet.

Kilde: Dysleksi Norge

Det er også mulig å ha grader av både dyskalkuli og matteangst samtidig.

Dyskalkuli symptomer

Personer med dyskalkuli har ofte problemer med grunnleggende matematikk som pluss, minus, gange og deling.

De kan også ha utfordringer med å forstå matematiske begreper, å lese og tolke komplekse tabeller, samt å huske fremgangsmåter for å løse oppgaver. Typiske kjennetegn inkluderer vansker med:

• Forståelse av matematiske ord og begreper.
• Tolkning av komplekse tabeller som krever beregninger eller videre bearbeidelse.
• Å vite hvilken fremgangsmåte som skal benyttes for å løse en oppgave, samt vansker med å huske dette fra gang til gang.
• Problemer med å regne ut små beløp, og en tendens til å stole på at de får riktig veksel når de handler.
• Vansker med å automatisere enkle regneoperasjoner, som å telle på fingrene selv ved enkle oppgaver.
• Dårlig hukommelse for tall og en tendens til å blande dem.
• Systematiske misforståelser eller hull i forståelsen av matematiske konsepter.
• Ofte stagnerer utviklingen i matematikk rundt 3. og 4. trinn, selv om språkutviklingen som regel er normal.

Andre mulige kjennetegn inkluderer:

• Vansker med geografisk plassering og kartlesing, samt dårlig retningssans.
• Utfordringer med å lære seg noter.
• Behov for ekstra tid på å fullføre oppgaver.
• Tilstedeværelse av andre vansker som dysleksi, ADHD eller en autismespekterforstyrrelse.

Diagnostisering og utredning

For å diagnostisere dyskalkuli kreves det en grundig utredning som omfatter flere aspekter av matematisk forståelse og kognitive ferdigheter.

Det er viktig å påpeke at det ikke finnes noen standardisert verktøy for å avdekke dyskalkuli, så trolig sliter flere med det enn vi tror.

Utredningen blir vanligvis gjennomført av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i skolen. Det er viktig å vurdere:

• Forståelse av antall og tallbegreper.
• Arbeidshukommelse.
• Visuelle og spatiale evner.
• Grunnleggende ferdigheter i de fire regneartene.

Dyskalkuli kan være vanskelig å avdekke, særlig fordi mange barn med dyskalkuli også har andre spesifikke lærevansker som dysleksi, eller for eksempel ADHD.

Håndtering og tilrettelegging

Til tross for utfordringene dyskalkuli medfører, er det mulig å tilrettelegge undervisningen slik at elevene kan utvikle sine matematiske ferdigheter.

Praktiske metoder, strukturert opplæring og bruk av hjelpemidler som kalkulatorer og visuelle støttemidler kan bidra til å gjøre matematikk mer håndgripelig.

Det er også viktig å gi emosjonell støtte for å styrke selvfølelsen hos barn med dyskalkuli.

Tilpasset opplæring, kombinert med en god forståelse av elevens spesifikke behov, er nøkkelen til å hjelpe dem med å overvinne de utfordringene de møter i matematikkfaget.

Hva betyr dyskalkuli?

Dyskalkuli er et relativt nytt ord i det norske språket, med røtter i både gresk og latin. Prefikset "dys-" indikerer noe mangelfullt eller sykelig, mens "calculus" opprinnelig refererer til en liten kalkstein brukt til å regne med.

I oldtiden benyttet man regnesteiner og senere et brett, kjent som en abacus eller kuleramme, der steinene ble flyttet til ulike posisjoner for å representere bestemte verdier.

Matematikk handler imidlertid om langt mer enn bare regneferdigheter. Dyskalkuli og matematikkvansker berører derfor hele faget, ikke bare selve regningen.

Matteangst

Mange opplever matteangst, som er en form for psykisk blokkering der de undervurderer egne evner og tror de kan mindre enn de faktisk gjør.

Dette er imidlertid ikke det samme som dyskalkuli, som er en spesifikk lærevanske knyttet til matematikk.

Skam og dårlig selvfølelse

Matematikk er ofte forbundet med intelligens og prestisje, noe som gjør at mange med dyskalkuli opplever skam og dårlig selvbilde.

Selv om dyskalkuli ikke har noe med intelligens å gjøre, føler mange det som et nederlag at de ikke klarer å delta i samfunnet på samme måte som andre.

For eksempel kan det være vanskelig å mestre helt vanlige oppgaver som å dele en restaurantregning eller måle opp riktig mengde mel til en kake.

Mange med dyskalkuli har også utfordringer med privatøkonomi, som å sette opp et budsjett og vurdere hva som er økonomisk fornuftig når det gjelder kjøp, renter og gjeld.

Vansker med å lære klokken eller å skille mellom høyre og venstre er heller ikke uvanlig.

Forelder til en med dyskalkuli?

Som foreldre finnes det flere måter å støtte barnet ditt på for å sikre at det får de beste forutsetningene til å leve et godt og fullverdig liv.

Det første og viktigste er å forklare barnet hva dyskalkuli er, og understreke at dette ikke er barnets feil. Vektlegg at dyskalkuli er en tilstand man kan leve godt med, og at det finnes hjelp og støtte tilgjengelig.

Jo mer barnet vet om sin egen tilstand, desto bedre rustet vil det være til å håndtere sine lærevansker.

Skap et godt læringsmiljø

For å skape et godt læringsmiljø, kan det være nyttig å gi barnet en fast, ryddig plass til leksearbeid og etablere faste rutiner for når leksene skal gjøres.

Det er viktig å unngå å presse barnet, men heller fokusere på å bygge opp engasjement og positive følelser rundt matematikk.

Informer også alle som er involvert i barnets liv, slik at de kan bidra som støttespillere og hjelpe til gjennom barnets utdanningsløp.

Mestring på andre arenaer

I tillegg er det viktig å finne andre aktiviteter som barnet mestrer godt. Dette kan styrke barnets selvtillit og tro på egne evner, til tross for utfordringene dyskalkuli medfører.

Vil du lese MYE om dyskalkuli anbefaler vi denne veilederen fra StatPed.

Les mer om hvordan vi jobber med nevromotorisk trening for å påvirke kroppens stressystemer, og også endring av kognitiv kapasitet og kognitive strategier for bedre læring.

Vi har også aktuelle artikler om måten vi driver ikke-medikamentell behandling av ADHD.

Ønsker du å bestille en utredningstime hos Fornixklinikken? Trykk her.