Endre kognitiv lesestrategi ved dysleksi

Vi kan hjelpe mange med ordblindhet, dysleksi, dyskalkuli og andre typer lese- og skrivevansker, til å lese, regne og lære bedre. Ved å gjøre konkrete tiltak som faktisk endrer underliggende kognitiv strategi og kapasitet, og stimulere og modne de nevrofysiologiske nettverkene som danner forutsetningene for læring, lesing og regning.

Tiltakene vi gjør for å endre lesestrategi er:

• Nevromotorisk trening.
• Kognitiv trening og utvikling.
• Etablering av en god kognitiv lesestrategi.
• Trening og automatisering av god lesestrategi.
• Etablering av grep for å sikre at ord/begreper/konsepter og tekst blir forstått.

Under ser du omtrent hvordan det oppleves å ha dysleksi:

I hodet har vi på ett vis 3 ”systemer”, eller måter å tenke og huske på:

- V: Se for oss ting (Visuell informasjon)

- A: Høre eller si ting inni oss (Auditiv informasjon)

- K: Føle ting inni oss (Kinestetisk informasjon)

VAK er dermed en forkortelse for alt som skjer av tanker og læring inni hjernen. Også kalt den kognitive delen av oss.

Ledningene som styrer og leder hva som skal foregå hvor, er nervetråder som er kobla sammen på en viss måte i hodet. De legger i stor grad premisset for hvordan det kognitive systemet igjen kan fungere. Det kognitive systemet og nervesystemet påvirker hverandre gjensidig.

Måten vi bruker disse 3 ”VAK-systemene” på inni oss (se for oss, høre/si inni oss, samt føle) er helt avgjørende for måten vi fungerer på og forholder oss til alt mulig på hele tiden. Også lesing, regning og læring.

En som leser dårlig eller sliter med regning og annen læring bruker, sannsynligvis helt ubevisst, VAK-systemet sitt på en ugunstig måte. Visuell-delen er for eksempel helt avgjørende for å kunne huske et ordbilde. Det er helt vanlig at en med dysleksi har stor indre visuell aktivitet. Bare ikke når det gjelder ord. Dette kan imidlertid læres.

De færreste som leser godt tenker på hvordan de egentlig leser. Det er bare noe som skjer. Den som leser godt har ubevisste gode strategier og godt samarbeid i det kognitive VAK-systemet sitt, trolig uten at hen noen gang har tenkt særlig over det. Det å knekke lesekoden handler nok mye om at den kognitive strategien "klikker på plass" av seg selv. Det "løsner" sier vi gjerne.

Det vanlige er at den som leser dårlig, øver enda mer på å lese, men mange vil da egentlig bare øve inn enda hardere, en allerede etablert ugunstig kognitiv strategi for lesing.

Vi jobber med å endre den grunnleggende indre kognitive lesestrategien, slik at hjernen endelig får gode forutsetninger for å lese, på lik linje med dem som leser godt. Denne artikkelen handler om hvordan vi gjør dette.

Det vi oftest setter i gang med først, er nevromotorisk trening. Dette er øvelser for å påvirke nervesystemet til modning og utvikling. 

Nevromotorisk trening er bevegelser og øvelser som gjøres på deg mens du ligger avslappet på en benk, samt utføres selv hjemme mellom timene hos oss. Målet er todelt:

1. Endre kroppens grunnmodus til mer ro og avspenning ved å øke den parasympatiske aktiviteten via vagusnerven, og dermed redusere stresshormonet kortisol.
2. Stimulere nervesystemet til å omorganisere seg og skape nye nyttige nervekoblinger, slik at hjernen kan tenke og lære på nye måter, og endre automatiserte tankemønstre.

Utførelsen aktiverer stabiliserende muskulatur og vagusnerven, fremmer den parasympatiske aktiviteten, og skaper avspenning i muskler og hode. Dette gir gjerne en behagelig følelse av "pause". Målet er at den parasympatiske aktiviteten blir en naturlig del av hverdagen.

Informasjonen fra leddene og musklene stimulerer hjernen til å forholde seg til kroppens posisjon og tilstand på nye måter, og dermed øke aktiviteten av nevral plastisitet, altså hjernens evne til å bearbeide informasjon på nye måter.. Dette akselereres under nevromotorisk stimulering, selv når kroppen er avslappet. Nervecellene søker nye koblinger og løsninger, og dette muliggjør ny tenkning og nye reaksjonsmønstre.

Les blant annet her om hvordan krabbestadiet som baby har mye å si for utviklingen av hjernen vår og måten den fungerer på.

Les også mer om nevromotorikk og rollen det har i vår behandling av utmattelse og fatigue her.

Før vi starter å arbeide med bokstaver og ord eller tall, er det viktig å trene opp eller øke den kognitive aktiviteten og kapasiteten i seg selv.

Ved å be kunden se for seg ulike realistiske og urealistiske scenarioer, sjekke om det også kan være lyd med, og sjekke hvordan dette påvirker følelsene, får jeg et inntrykk av hvor fleksibelt og anvendelig VAK-systemet er, og hvor vant det er til å brukes og endre seg etter behov og lyst og bestilling utenfra. For eksempel ved å be personen se for seg en klovn som sjonglerer elefanter på toppen av et høyt fjell, og stille spørsmål knyttet til dette som setter det kognitive apparatet på prøve.

For noen er dette verdens største selvfølge. Andre har i liten eller ingen grad brukt det indre visuelle systemet sitt i det hele tatt før. Dette kan av og til ha med traumer å gjøre, og det å ikke se for seg noe som helst er en del av en strategi for å unngå ubehagelige minner. Da må det kanskje gjøres et traumearbeid først. Les mer om det her.

For de fleste kan kognitiv kapasitet og aktivitet trenes opp, bare man forstår hvordan det gjøres. Generelt er vår erfaring at barn opp til 11 års alder omtrent er veldig fleksible og ”lettrente” på dette. Eldre barn og voksne har ikke så lett for å endre måten de ”tenker” på, og det er helt mulig å endre også for dem.

I denne fasen er det viktig med morsomme ”lekser” og oppgaver der det kognitive systemet får lystbetont og systematisk trening.

Metakognitiv trening kan også være aktuelt å sette i gang på dette tidspunktet, altså evnen til å se og regulere seg selv i den konteksten som gjelder.

Les eventuelt mer om det som ledd i traumebehandling her.

Dette starter med at vi sitter sammen, og jeg skriver et ord på et ark. Oppgaven til kunden er å gjøre det samme med dette ordet, som har blitt gjort under den kognitive trening: Se for seg ordet inni seg. Helt konkret.

Sagt på en annen måte, kopier eller ta bildet av ordet, og få det fram eller ”paste” ordet, på den indre visuelle skjermen.

For den som leser godt er dette noe de antagelig alltid har gjort uten å ha tenkt på at de gjorde det. En dyslektiker har trolig aldri gjort dette før, og i starten kan det være veldig vanskelig og fremmed, eller nærmest umulig. Og jeg har aldri opplevd noe annet enn at dette har alle jeg har jobbet med fått til.

Når ordet har kommet opp eller er skrevet på ”skjermen” inni hodet, må det justeres så det er lett å lese, ved å endre font, størrelse, plassering og farge, samt farge på bakgrunnen. Jeg har for eksempel opplevd barn som sleit med lesing, som oppdaget at de så for seg regnbuefarga ord på regnbuefarga bakgrunn. Da er det ikke lett å se hva som står.

Når ordet kan ses klart ber jeg dem stave ordet, sånn som de ser det inni seg, for å sjekke at det er rett skrevet og lagret. Jeg skjuler da først ordet jeg skrev, så de bare kan bruke informasjon de allerede har inni seg selv.

Deretter ber jeg personen SI dette ordet inni seg, samtidig som de SER det inni seg. Dette er den auditive informasjonen, som skal kobles sammen med den visuelle informasjonen.

Deretter ber jeg personen sjekke hvordan ordet føles. Dette er ofte subtilt og vanskelig å svare på, og poenget er ikke at de svarer, men at de selv vet hvordan de har det når de tenker på dette ordet. Følelse har stor betydning for vårt minne.

Siste punkt er at personen forklarer hva ordet betyr. Vet hen ikke hva det betyr så har vi en prat om hva det betyr.

Ordet er nå ankret og etablert i både V, A og K. Hvis personen nå ser ordet på et ark vil hen typisk med en gang vite hvilket ord det er og hvordan det sies og hva det betyr. Det å la personen også lage assosiasjoner og bilder for å ”hekte på” ordet gir økt læring.

Deretter gjentas dette 3 til 30 ganger til. Alt etter hvor raskt personen greier å utføre disse oppgavene. At det går raskt er en indikasjon på at det er tid for å gå videre.

Poenget med treningen er å ”vise eller lære hjernen” hvordan den kan forholde seg til ord, med hele det kognitive spekteret. Barn opplever dette vanligvis som morsomt, og det gir mestringsfølelse.

Neste steg er å bruke en tekst, for eksempel i en bok. Det bør være en lettlest bok med ord med få bokstaver, og ikke for liten skrift. Det bør være rundt ti ord pr linje.

Dekk-til-øvelsen gjøres av en leser og en hjelper. Den utføres slik:

1. Hjelperen har en papirlapp på størrelse med et spillekort. Firkanta. Et sammenbretta A4ark for eksempel.
2. Leseren sitter til høyre for hjelperen.
3. Instruksjon til leseren er: ”Du får nå ikke si ordet du skal lese høyt, før etter det har blitt dekt til med arket.”
4. Leseren kikker på første ord på første linje på siden i boka, og har som oppgave å etablere ordet VAK inni seg selv, uten å si det høyt. Har tidligere trening på dette blitt gjort bra, går dette nå veldig raskt.
5. Hjelperen dekker så til ordet med papirlappen.
6. Leseren leser/sier ordet høyt, først etter at det har blitt dekt til.
7. Leseren flytter samtidig blikket sitt naturlig til neste ord, i og med at det ordet som leses/sies akkurat nå er dekt til, og ikke kan ses.
8. Hjelperen dekker til neste ord, og leseren får da si dette ord høyt.
9. Rakk ikke leseren å få med seg neste ord, kan hen få ”lurkikke” på ordet en gang til. Minn på leseren, at hen må flytte blikket til neste ord, før det blir dekt til.
10. Sånn fortsetter det fra ord til bortover linja gjennom teksten.
11. Oppsummert: Leseren får ikke lese ordet høyt, før det har blitt dekt til. Når ordet er lest/sagt høyt, dekker hjelperen over neste ord.

Poenget er at hvis ordet er dekt til, kan ikke leseren lese ordet i boka lenger, men må lese det fra inni seg selv, eller ”huske det” på godt norsk. Leseren trenger da heller ikke bokstavere seg gjennom ordet, men si ordlyden som hører til. Leseren opplever da å ha tilgang på både ordlyd og ordbilde samtidig, og at de hører sammen.

Mange som sliter med lesing, som leser på denne måten opplever nå oftest at de plutselig leser raskere og lettere enn de noen gang har gjort før. Det er det stor motivasjon i, og det oppleves som paradoksalt, fordi lesingen på mange måter gjøres ”vanskeligere” ved at ordene dekkes til.

I starten må hjelperen la leseren få litt tid pr ord, men kan snart skru tempoet betydelig opp.

Slik vil leseren lese/huske ordet inni seg selv, og flytte blikket framover i teksten for å forberede seg på det neste eller de neste ordene.

Ord som dukker opp igjen i teksten kjenner leseren snart igjen som ordbilder som hen nå allerede kan og kjenner igjen, og kan lese dem med minimal energi og tidsbruk.

Øvelsen utvides ved å dekke til to og to eller tre og tre ord samtidig, og deretter øke vanskelighetsgraden og lengden på ordene i teksten.

Hjelperen blir kjent med ”nivået” til leseren, og tilpasser hvor lang tid leseren trenger på litt lengre ord. Hjelperen hjelper leseren med å bokstavere ordet hvis de er for vanskelige.

Dette kan øves på av foreldre hjemme eller av lærer eller assistent på skolen. Det er lurt å gjøre det litt hver dag. Gjerne 5-20 minutter omtrent.

Det er også god trening å gjøre dette med ett og ett ord på en bit med tekst, og deretter gjøre det med to og to og/eller tre og tre ord på samme tekst etterpå. Et avsnitt eller en hel side, avhengig av nivået.

Godt med pauser er også viktig. Dette er krevende trening.

Når ”dekk-til-øvelsen” går lett er det på tide å få til det samme, uten at ord fysisk blir dekt til.

Leseren kan få til dette ved å bruke blikket aktivt. Den som leser dårlig vil ofte fokusere blikket veldig på ordet som leses, og på bokstavering av dette ordet.

Treningen som settes i gang nå er:

• Flytte blikket framover. Når leseren har ”kontroll” på de første par ordene på linja, flytt blikket framover og forbered deg på de neste ordene. Våge å ikke nistirre på det ordet som hele tiden leses, men stole på at du vet hvilke ord det er. Dette er altså at leseren bruker blikket for å oppnå samme effekt som i stad ble oppnådd ved å dekke til ord med kortet.

• Lese saktere. Den som tidligere har lest dårlig vil ofte prøve å lese så fort som mulig. Oftest for å bli fort ferdig. Ved å ta tempoet ned blir lesingen lettere og bedre.

• Bruke alle pauser til egen nytte. Alle punktum, komme og andre tegn er anledninger til å ta en pause, og bruke denne pausen til å la blikket få kontroll på de neste ordene som kommer. Pauser er leserens beste venn.

• Øve på høytlesing for ”publikum”. Øve på å flytte blikket opp fra boka og se på tilhørerne, når man har nok kontroll på ordene som kommer. Lese med innlevelse for å gjøre det interessant for dem som hører på.

Det som trengs nå er mengdetrening. Leseren opplever antagelig at å lese på ”den nye måten” kan være slitsomt, og vil ofte lese på sin gamle måte ved stress.

For noen er det lurt å definere at en viss tid med lesing hver dag skal være strategitreningslesing.

Hvor lett det er å automatisere er til dels også avhengig av alder. Generelt vil jeg si at jo yngre barn er, jo lettere automatiseres ny strategi.

Noen opplever at de i lang tid må tenke gjennom hvordan de skal lese før de leser, for å lese bra. Andre automatiserer plutselig og leser som om de aldri har lest på noen annen måte.

Dette er typiske kjennetegn og utfrodringer for den med dysleksi, henta fra Dysleksi Norge sine nettsider:

• Vansker med å skille mellom bokstavlyder (f.eks. lytte ut første og siste lyd i et ord).
• Vansker med å rime.
• Store problemer med lesing sammenlignet med øvrig læringsevne.
• Vansker med leseflyt.
• Leser sakte, noe som påvirker forståelsen.
• Fortsetter å ha vansker med skriving/skrivefeil.
• Enkelt og lite variert språk når man skriver.
• Vansker med å lære klokka, samt tidsbegrep
• Forskjell på høyre og venstre, samt retningssans
• Lav selvfølelse, mestringsfølelse og motivasjon
• Grovmotoriske og finmotoriske vansker
• Konsentrasjonsvansker
• Strukturelle vansker
• Problemer med begreper

Kilde: Dysleksi Norge

Vil du finne ut om du har dysleksi kan første steg være å ta denne testen på nettet. Den gir en indikasjon, men ytterligere tester må til for å konkludere.

Ta testen her.