Endre kognitiv lesestrategi ved dysleksi: Effektive tiltak for bedre læring

Dysleksi er en nevrologisk tilstand som påvirker en persons evne til å lese og skrive. Mange som har dysleksi, har vansker med å gjenkjenne ord, stave dem korrekt, og lese flytende. Dette kan føre til store utfordringer med læring, men det er viktig å merke seg at dysleksi ikke har noe med intelligens å gjøre.

Vanlige symptomer på dysleksi:

• Vanskeligheter med å skille mellom bokstavlyder.
• Vansker med rime og å lære alfabetet.
• Problemer med leseflyt og forståelse.
• Manglende evne til å huske ordbilder.
• Forvirring rundt høyre og venstre eller retningssans.

Dysleksi kan også påvirke en persons motivasjon og selvtillit, da de ofte føler at de jobber hardere enn andre uten å oppnå de samme resultatene. Derfor er det viktig med tidlig diagnose og tiltak for å hjelpe med å forbedre leseferdighetene.

Hjernen vår tenker og lærer ved hjelp av tre hovedsystemer, kjent som VAK-systemet:

• V (visuell): Se for oss ord eller bilder.
• A (auditiv): Høre eller si ord inni oss.
• K (kinestetisk): Føle eller oppleve ord og informasjon.

For personer med dysleksi kan dette systemet fungere mindre effektivt enn hos personer uten lesevansker. For eksempel kan de ha vansker med å visualisere ord eller forstå auditiv informasjon. En som leser dårlig bruker trolig VAK-systemet på en ugunstig måte når det gjelder lesing. Heldigvis kan kognitive lesestrategier læres og forbedres gjennom trening.

En viktig metode for å forbedre leseferdighetene hos personer med dysleksi er nevromotorisk trening . Dette er øvelser som hjelper til med å utvikle og stimulere nervesystemet. Øvelsene kan bidra til å modne nervesystemet, redusere stressnivået og forbedre evnen til å lære.

To hovedmål med nevromotorisk trening:

1. Endre kroppens grunnmodus: Ved å øke den parasympatiske aktiviteten via vagusnerven, reduseres stresshormonet kortisol. Dette gir kroppen ro og økt avspenning, som er avgjørende for læring.
2. Stimulere nervesystemet: Dette bidrar til å skape nye nervekoblinger i hjernen som kan forbedre leseforståelsen og læreprosessen. Øvelsene kan også øke hjernens nevral plastisitet, som er evnen til å bearbeide og lagre ny informasjon.

Nevromotorisk trening kan utføres som enkle bevegelser hjemme eller i terapirommet, og kan ha stor innvirkning på hvordan hjernen bearbeider informasjon.

Før vi starter med bokstaver og ord, er det viktig å trene opp det kognitive systemet, slik at hjernen er forberedt på å lære. 

Kognitive treningsøvelser kan forbedre evnen til å se for seg ord og bilder, høre dem inni seg selv, og knytte ord til følelser. En effektiv måte å trene på er å bruke kreative, visuelle oppgaver som utfordrer hjernen til å lage mentale bilder.

Eksempel på kognitiv øvelse:

Be personen se for seg en klovn som sjonglerer elefanter på et fjell, og spør dem om hva de ser, hører, og føler. Dette tvinger hjernen til å bruke alle tre delene av VAK-systemet, noe som er nødvendig for å bygge bedre kognitive strategier.

For noen er dette lett, men for andre, spesielt de med dysleksi, kan det kreve trening. Dette kan være fordi de ikke har brukt sitt visuelle system effektivt før. Når VAK-systemet er trent, kan det brukes mer effektivt under lesing.

Neste skritt er å etablere en ny, effektiv lesestrategi. Dette gjøres gjennom konkrete øvelser hvor personen får se for seg ord, høre dem inni seg, og knytte dem til betydninger og følelser. For eksempel kan personen skrive et ord på et ark og så visualisere det inni seg, som om det var et bilde på en skjerm.

Når dette er mestret, kan ordet staves, sies høyt inni seg, og føles for å gi en fullstendig forståelse av ordet. Deretter gjentas dette med flere ord, slik at den nye strategien blir automatisert og del av en naturlig prosess.

Automatisering av lesing:

Det som nå trengs, er mengdetrening. Automatiseringen av lesestrategier krever tid og øvelse, men når den er på plass, vil leseren oppleve en mye mer effektiv og flytende leseopplevelse.