Negativt stress

Negativt stress er vedvarende stress som over tid blir skadelig for både kropp og sinn. Når negativt stress ikke håndteres, kan det føre til kroniske helseproblemer som IBS, utbrenthet, angst og svekket immunforsvar. 

Vanlige årsaker til negativt stress

Stress kan komme fra mange ulike kilder. Her er noen av de vanligste årsakene:

• Arbeidspress: Høye krav, korte frister, og lange arbeidstimer kan føre til konstant stress.
• Skolepress: Eksamener, lekser, og forventninger om gode resultater kan bli overveldende.
• Økonomiske bekymringer: Bekymringer om penger og økonomisk sikkerhet kan skape uro.
• Forhold og familiedrama: Konflikter med partner, familie eller venner kan være svært stressende.
• Helserelaterte problemer: Egen eller andres sykdom kan være en stor belastning.
• Mangel på tid: Å ha for mange oppgaver og for lite tid kan gjøre deg stresset.
• Miljøstress: Støy, rot, eller forurensning i omgivelsene kan også påvirke deg negativt.
• Livshendelser: Store forandringer som flytting, skilsmisse, eller tap av noen nær kan være vanskelig å håndtere.
• Teknologistress: Konstant tilgjengelighet via sosiale medier og skjermtid kan føre til stress.
• Urealistiske forventninger: Høye krav til deg selv eller andre kan bli uoppnåelige og stressende.
• Pendling: Lange reiser til og fra jobb eller skole kan være en kilde til daglig stress.
• Manglende sosial støtte: Følelsen av å være alene i vanskelige situasjoner kan øke stressnivået.
• Dårlig balanse mellom jobb og fritid: For lite tid til avslapning kan føre til overbelastning.
• Usunt kosthold og mangel på fysisk aktivitet: Dårlig ernæring og inaktivitet kan også stresse kroppen.
• Økt beredskap og vaktsomhet: Dette kan være en konsekvens av tidligere traumer eller konstant stress.

 

 

Symptomer på negativt stress

Når stress blir negativt og vedvarer, kan det føre til flere helseproblemer. Her er noen vanlige symptomer:

• Kronisk tretthet: Føler deg sliten hele tiden, selv etter hvile.
• Søvnproblemer: Vansker med å sovne, urolig søvn eller hyppige oppvåkninger.
• Hodepine: Hyppige eller vedvarende hodepine på grunn av spenninger.
• Muskelspenninger: Smerter eller stivhet i nakke, skuldre eller rygg.
• Irritabilitet og humørsvingninger: Blir lett irritert eller har store svingninger i humøret.
• Angst: Følelse av uro, nervøsitet eller panikkanfall.
• Depresjon: Langvarig tristhet eller håpløshet, og manglende interesse for aktiviteter.
• Konsentrasjonsproblemer: Vansker med å fokusere, tenke klart eller huske ting.
• Fordøyelsesproblemer: Magesmerter, kvalme, diaré eller forstoppelse.
• Nedsatt immunforsvar: Hyppigere sykdommer eller infeksjoner, eller kroniske betennelser.
• Hjertebank: Følelse av at hjertet slår raskt eller uregelmessig.
• Vektendringer: Uventet vektøkning eller vekttap.
• Tap av interesse: Manglende lyst til å delta i aktiviteter som tidligere var hyggelige.
• Økt bruk av stimulanser: Større avhengighet av koffein, alkohol eller andre midler for å håndtere stress.
• Mangel på motivasjon: Vanskeligheter med å starte eller fullføre oppgaver.

 

Stresshormoner påvirker oss

Stresshormoner, som kortisol, adrenalin og noradrenalin, spiller en sentral rolle i kroppens stressrespons. Når vi opplever stress, enten fysisk eller mentalt, aktiverer kroppen det sympatiske nervesystemet, som frigjør disse hormonene i blodet.

Energiboost først

Adrenalin og noradrenalin gir oss et umiddelbart energiboost ved å øke hjertefrekvensen, skjerpe sansene og forberede kroppen på en "kjemp eller flykt"-respons. Kortisol, ofte kalt "stresshormonet," har en mer langvarig effekt, og hjelper kroppen med å håndtere vedvarende stress ved å frigjøre energiressurser, undertrykke immunsystemet, og påvirke fordøyelsen.

Kroniske sykdommer på sikt

Selv om disse hormonene er viktige for overlevelse, kan langvarig høyt nivå av stresshormoner føre til helseproblemer som høyt blodtrykk, svekket immunsystem, og økt risiko for kroniske sykdommer. Det er derfor viktig å finne måter å redusere stresset på, slik at kroppen kan vende tilbake til en balansert tilstand.

 

Positivt og negativt stress

Forskjellen mellom positivt og negativt stress ligger i hvordan stresset påvirker deg over tid. Positivt stress motiverer og hjelper deg å yte ditt beste, men når stresset blir for intensivt eller vedvarer for lenge, kan det bli negativt og skadelig for helsa.

Hva som er negativt stress er umulig å generalisere, fordi folk opplever stress ulikt, og lar seg stresse av helt ulike ting. Det som er stressende for deg, er ikke nødvendigvis det for andre, og motsatt.

Alle former for aktivitet kan strengt tatt være både negativt og positivt stress. Kunsten er å skjønne hva som er hva, for akkurat deg, i hvilken situasjon.

 

Når positivt stress blir negativt stress

Selv en enkel handling som å reise seg opp fra en stol er faktisk stressende for kroppen. Kroppen må gjennom en kompleks prosess for å utføre denne handlingen, men dette er en type stress som vanligvis ikke er negativt. Imidlertid, hvis du blir tvunget til å reise deg og sette deg ned gjentatte ganger, raskt og over lang tid, kan det bli negativt stress.

Fysisk trening er et annet eksempel på stress som vanligvis er positivt. Når kroppen får tilstrekkelig hvile etterpå, kan trening føre til mange gode effekter, som økt styrke og bedre helse. Men hvis du trener for mye uten nok hvile eller dårlig søvn, kan stresset bli negativt. Kroppen får da ikke tid til å restituere, og det kan i stedet føre til en nedbrytende prosess som over tid kan gi helseproblemer.

For personer som har vært sykemeldt over lengre tid, kan det å komme tilbake til jobb og møte nye utfordringer oppleves som positivt stress. Men for andre kan det samme oppleves som negativt stress, spesielt hvis det var jobbrelaterte bekymringer som førte til sykemeldingen i utgangspunktet.

 

Stress og fysisk aktivitet

Stress og fysisk aktivitet er nært knyttet sammen. Når kroppen oppfatter at vi er stresset, reagerer den som om noe viktig eller farlig er i ferd med å skje. Dette aktiverer den sympatiske delen av nervesystemet, som forbereder kroppen på hard fysisk aktivitet, som å slåss eller flykte.

Det interessante er at kroppen ikke skiller særlig mellom ulike stresskilder. Om det er en bunke ubetalte regninger eller en truende sabeltanntiger, reagerer kroppen i stor grad på samme måte. Den setter i gang en rekke fysiske responser som om du er nødt til å forberede deg på intens fysisk aktivitet – kanskje for å redde livet ditt.

Fysisk aktivitet gir avspenning

Derfor kan fysisk aktivitet være en effektiv måte å redusere stress på. Når du trener, gir du kroppen en mulighet til å bruke den energien den har mobilisert. Etter fysisk aktivitet kan kroppen aktivere den parasympatiske delen av nervesystemet, som hjelper deg å slappe av og oppnå indre ro.

 

Jobbstress

Jobbstress kan være både positivt og negativt, avhengig av mengden stress og hvordan du håndterer det. Mens litt stress på jobben kan motivere og hjelpe deg å prestere bedre, er det viktig å være klar over at jobbstress også er en av de vanligste kildene til negativt stress.

Selv om jobben kan være stressende i seg selv, er det et annet viktig element at stresset ofte ikke stopper når arbeidsdagen er over. Tankene på jobbrelaterte problemer kan følge deg hjem, og kroppen fortsetter å være i en tilstand av stress. Dette gir lite rom for hvile og variasjon, og over tid kan det utvikle seg til kronisk negativt stress, med alvorlige konsekvenser for både fysisk og mental helse.

 

Traumer

Traumer kan utløse stressreaksjoner i kroppen, selv om man ikke alltid er bevisst på det. Dette skyldes ofte at disse reaksjonene har vært til stede så lenge at de føles normale. Traumer kan føre til en konstant økt vaktsomhet, der "radaren" alltid er på, rettet mot omverdenen og andre mennesker.

Hendelser som oppstår, kan derfor oppleves som svært stressende, selv om andre kanskje ikke oppfatter dem som stressende i det hele tatt. Denne konstante beredskapen er ikke noe man enkelt kan slå av, selv om man skulle ønske det. For mange føles det dessuten nødvendig å opprettholde denne vaktsomheten så lenge energien strekker til.

Problemet oppstår ofte først når det blir tydelig at denne konstante stressreaksjonen er en stor belastning for helsen, og da er det ofte på tide å søke hjelp.

 

Tankespinn og overtenking

Tankespinn og overtenking oppleves av mange som svært stressende, og er ofte et resultat av at kroppen allerede er i stressmodus. Disse tilstandene kjennetegnes ved at tankene går i sirkler, og kretser rundt ett eller flere temaer uten at man kommer til en beslutning eller avslutning.

Dette kan utvikle seg til et gjentagende mønster av negativt stress, selv når det tilsynelatende ikke er noen ytre stressfaktorer til stede. Selv om det utad kan virke som om alt er rolig, kan tankespinn føre til en vedvarende indre uro som påvirker både kropp og sinn negativt.

 

Hodet og kroppen samarbeider ikke

Noen opplever at de intellektuelt kan håndtere det som stresser dem, men at stresset og uroen likevel sitter i kroppen og skaper ubehag. Det føles som om kroppen ikke "lytter" til hodet, selv når man prøver å roe seg ned. Andre opplever det motsatte, at kroppen klarer å slappe av, men tankene i hodet fortsetter å spinne i høyt tempo.

Over tid kan denne mangelen på samsvar mellom kropp og sinn bli en betydelig kilde til negativt stress, og det kan også påvirke selvtilliten. Man kan begynne å lure på hvem man egentlig er – hodet eller kroppen? Denne indre konflikten kan gjøre det enda vanskeligere å finne ro og balanse.

 

Tankene skaper mer stress enn virkeligheten

Selv om det som skjer rundt oss ofte kan utløse stress, er det ofte tankene våre som skaper mest stress. Tanken på noe ubehagelig som kan skje, eller forestillingen om hvor ille noe kommer til å bli, er en vanlig kilde til negativt stress.

Hjernen vår reagerer raskt på disse tankene fordi de allerede er en del av oss, og har direkte tilgang til våre stressreguleringsmekanismer. Derimot må det som skjer utenfor oss, først behandles av sansene våre før vi kan reagere på det. Interessant nok kan personer som nesten opplever noe farlig eller traumatisk, oppleve like sterke traumereaksjoner som de som faktisk har vært i en slik situasjon.

 

Takle stress

Det å håndtere stress har to viktige dimensjoner ved seg. For det ene å få til å fjerne de stressfaktorene som kan fjernes. Og for det andre å lære å håndtere det stresset som da er igjen. Ofte er disse to faktorene to sider av samme sak.

 

Traumer kan være en viktig stressfaktor som koster mye energi i hverdagen, uten at du bevisst er klar over det. Les mer om hvordan vi jobber med det her.