Kommunikologi

Kommunikologi er læren om kommunikasjon og forandring, når all adferd og all opplevelse betraktes som kommunikasjon. Det betyr at alt mennesker opplever og gjør, forstås som kommunikative uttrykk. Kommunikologer utdannes blant annet til å kunne gjenkjenne hva adferd egentlig er et uttrykk for.

Analyse av kommunikasjon og endring er altså en kommunikologs felt, og adferd defineres som kommunikasjon. Kommunikologi er forankret i systemisk eller systemteoretisk forståelse av hvordan verden henger sammen.

Kommunikologi som analyseverktøy

Fagmaterialet i kommunikologi består av et sett parametre som kan brukes som grunnlag for analyse. I kommunikologi kalles denne analysen filtrering. Når noe er filtrert vil disse parametrene kunne si noe om potensialet for forbedring og endring. Parametrene kalles også metanymer eller nøkkelfaktorer.

Det er overraskende få parametre som utgjør "filteret" i kommunikologi, og det tar ikke lang tid å lære hva de heter. Det å beherske, integrere og fritt anvende dem sammen er imidlertid mer krevende, og handler mer om modning og utvikling enn om pugging.

Utdanningen har derfor mer fokus på praktisk trening, anvendelse og kompetanse, enn pugging av store mengder kunnskap og detaljer. Slik blir dette en anvendelig og tilgjengelig kunnskap som sitter mer i ryggmargen enn i permer med papirer. Kompetanse settes høyest.

Filtrering av adferd

Adferd hos et menneske eller måten en organisasjon fungerer på symboliseres i kommunikologi som toppen av et isfjell. Mesteparten av et isfjell er under overflaten, og forstås som det underliggende som skaper adferd. Toppen av isfjellet er altså "bare" et resultat av det som er under.

Kommunikologisk analyse tydeliggjør hva det som er under overflaten består av, og hvordan dette kan endres, for å endre adferd eller måten systemer fungerer på.

Tverrfaglig språk

Parameterne og terminologien i kommunikologi er helt tverrfaglige, og gjelder uansett kontekst. De utgjør derfor også et tverrfaglig språk. Et språk som kan oversette mellom faggrupper med sitt eget interne fagspråk, sånn at det går an å forstå hverandre på tvers av yrker og spesialiteter.

Filtrering på ulike systemnivåer

Fagmaterialet i kommunikologi er det like relevant på alle systemnivåer. For en kommunikolog er filtrering av et menneske, et par, en gruppe, en arbeidsplass, en arbeidsoppgave, en organisasjon eller et land like relevant og aktuelt. Dette gjør kommunikologi aktuelt som kompetanse for mange veldig ulike yrkesgrupper.

Terapeutisk verktøy

Som terapeut kan kommunikologi være en utdanning som gjør deg i stand til å forstå menneskers adferd, hva som ligger bak og driver fram adferden, og hvordan det bakenforliggende kan endres, sånn at adferden endres som et resultat av det.

Kommunikologi kan også gi kompetanse i å plassere og forstå ulike aktuelle behandlingsgrep i forhold til hverandre, i det som kalles logiske plan. For å vurdere hva slags behandlingsgrep som er kloke å sette i gang, i hvilken rekkefølge, for akkurat dette mennesket.

Fagmaterialet i kommunikologi tilbyr potensielt en lang rekke praktiske tilnærminger og verktøy, som kan være anvendelig for coacher, psykologer, mentaltrenere eller kognitive terapeuter, og i tillegg fungere som et kvalitetsvurderingsverktøy for metoder og modeller, hentet fra ulike typer fagmateriale.

Metadisiplin

Kommunikologi er en metadisiplin. Det betyr at faget plasserer seg på utsiden av andre fag, og har andre fagområder som studiefelt. Det rent tverrfaglige materialet kan brukes som parametre for å vurdere kvaliteten på metoder og modeller i andre fagfelt som forholder seg til menneskelig aktivitet.

Taus kunnskap

Taus kunnskap er navnet på et ullent område, som kommunikologi kan belyse. Hvis to selgere har gått samme salgskurs, og bruker samme metode på samme måte, og den ene likevel selger mye mer og bedre enn den andre, kan det sies at den som selger mest er bedre på "taus kunnskap".

En kompetent kommunikolog kan filtrere de to selgerne, og beskrive veldig presist hva som foregår, som gjør at den ene selger bedre enn den andre. Og sette i gang et forandringsarbeid om det er ønskelig. Den tause kunnskap blir dermed klargjort og tydelig beskrevet.

Opphavet til kommunikologi

Kommunikologi er norsk, og ble utviklet gjennom 70-, og 80-tallet av Jorunn Sjøbakken og Truls Fleiner. Det nådde omtrent sin nåværende form på starten av 90-tallet. Sjøbakken og Fleiner var inspirert og påvirket av framveksten av systemisk forståelse, og særlig tenkeren Gregory Bateson.

Gregory Bateson var akademiker og utdannet i ulike retninger, som psykologi, biologi, lingvistikk og antropologi. Han så at spesialister innen disse feltene ikke forsto hverandre og gjerne krangla om hvem som hadde rett, når de egentlig snakka forbi hverandre på grunn av språk og begrepsforvirring.

Bateson lanserte ideen om et tverrfaglig språk, som akademikere kunne bruke for å forstå hverandre på tvers av fagfelt. Sjøbakken og Fleiner var dypt inspirert av denne ideen, og kommunikologi er deres løsning på dette problemet.

Jakten på det som er felles

Sjøbakken og Fleiner gjennomførte over mange år komparative studier av metoder, modeller, teorier og forskning på tvers av fagfelt, samt analyser av begreper og termer, for å identifisere essensielle fenomener og prosesser.

Resultatet ble en klassifikasjon av termer og konsepter i kategorier, med kollektive konsepter/metanymer som har et bredt anvendelsesområde på alle systemnivåer - individuelt, relasjonelt, gruppe, organisasjon, samfunn og kulturer.

Dette utgjør det som i dag er materialet i kommunikologi. Et sett med nøkkelfaktorer, som er rent tverrfaglig anvendelig i alle typer kommunikasjon og forandringsprosess.

Psykiatri på 70-tallet

Fleiner og Sjøbakken arbeidet i norsk psykiatri på 70-tallet, og opplevde at det som ble gjort der var av dårlig kvalitet. De søkte ut i verden for å finne dem som best, og lærte av dem. De var da i gang med sitt klassifiseringsarbeid av kunnskap, og involverte studier og analyse av de operatørene de lærte av.

De implementerte det de lærte i jobben sin i Norge, og fikk gode resultater. Starten på det som i dag er kommunikologi oppsto fordi de ble bedt av sine kolleger om å undervise i hva det var de drev med, som fungerte så bra. Dette ble over tid til et omfattende undervisningsprogram.

NLP Nevro Lingvistisk Programmering

Fleiner og Sjøbakken kom i kontakt med Richard Bandler og John Grinder i USA, som var i ferd med å utvikle det som skulle bli NLP. De oppdaget at de var på samme spor, og begrepsanalysene og begrepsbruken i NLP ble i stor grad implementert inn i det som var i ferd med å bli kommunikologi.

Fleiner og Sjøbakken syntes imidlertid at dette materialet var uferdig og ikke dekkende. De hadde større ambisjoner, og videreutviklet sitt konsept til en mer helhetlig og dekkende faglig ramme. Kommunikologi bruker derfor begrepene fra NLP på en litt annen måte, og består også av adskillig mer enn NLP gjør.

 

Isomorfi - grunnlaget for alt

Isomorfi betyr samme form. Et ordtak beskriver en isomorfi, fordi ordtaket kan benyttes i en uendelighet av ulike kontekster. Kontekstene er forskjellige, men ordtaket er det samme. Vi sier at kontekstene har lik form. Dette gjelder også for formler i matematikk, der man kan putte inn hvilke som helst tall.

Parametrene, nøkkelfaktorene eller metanymene i kommunikologi er isomorfe. Det betyr at de er overførbare til alle kontekster, akkurat som ordtak og formler er.

Sjøbakken og Fleiner analyserte store mengder begreper fra store mengder fagmateriale, og fant at i ulike fagområder var det ulike begreper som egentlig betydde det samme. Akkurat som Bateson hadde påpekt. Fenomenene ble ulikt vektet i ulike fagfelt, metoder og modeller, eller noen manglet helt.

Etter mange års arbeid framsto faget kommunikologi med sine egne begreper, valgt for å representere hvert enkelt fenomen. Det er dette som er parametrene en kommunikolog kan bruke i sin filtrering eller kommunikologiske analyse, på tvers av kontekst og systemnivå.