Gutt med adhd sliter med å konsentrere seg om leksene

Behandling av adhd

Vi har mest erfaring med å jobbe med barn, unge og voksne som enten har diagnosen ADHD (attention deficit hyperactivity disorder) og ikke responderer bra på medisiner, eller mennesker som sliter med konsentrasjonsproblemer, rastløshet, tankespinn, anspenthet og uro, men som ikke får diagnosen ADHD.

Behandling av ADHD på Fornixklinikken

På Fornixklinikken har vi erfaring med adhd hos voksne, hos barn og hos ungdom, og vi setter sammen et individuelt tilpasset helhetlig og tverrfaglig program som består av

Dette kalles også ikke-medikamentell behandling. Vi følger ikke et ferdig laget program, men lager persontilpasset behandling for hver enkelt.

De som har ADHD har gjerne også andre helseproblemer. Som tankespinn, unyttig selvkritikk, betennelsesproblemer, fordøyelsesproblemer, og andre medisinske plager. Vi adresserer selvfølgelig også dette når vi snakker med deg på utredningstime, og bestiller eventuelt aktuelle blodprøver.

Gutt som strekker hendene i være og ser ut til å ha lyktes med leksene.

Nevromotorisk trening

Nevromotorisk behandling og nevromotorisk trening er fysiske øvelser og bevegelser som er ment å påvirke måten nervesystemet fungerer på. Dels er dette at kunden ligger på en behandlingsbenk med ingen andre oppgaver enn å puste og ligge i ro, mens vi gjør bevegelser på kroppen.

Dette oppfattes av de fleste som veldig beroligende, avslappende og deilig. Det er et poeng å få til en form for meditativ tilstand eller mindfulness. Dette moduset er også ideelt for enkel men effektiv trening på grenser, tilstedeværelse og konsentrasjon.

Fra beredskap til trygg og avslappa

I dette moduset skifter også kroppen fra å være i sympatikus-modus (beredskap og anspenthet), til parasympatikus-modus (avkobling, ro og trygghet) Dette igjen påvirker hvilke hormoner kroppen omsetter, og det er særlig et poeng å påvirke langtids stresshormonet kortisol.

Nervesystemet kobler seg om

Slike øvelser legger også til rette for økt nevral plastisitet. Altså nervesystemets evne til å endre måten det er koblet sammen på. Dette igjen danner grunnlaget for å kunne fungere grunnleggende annerledes på sikt.

Nevroner kobler seg sammen, for at vi skal lære kunnskap og adferdsmønstre.

Lysterapi, foto-bio-modulering og lydterapi for økt ro

På klinikken benytter vi også samtidig lydfrekvenser for å påvirke hjernen til å komme i ”rolig” modus. Vi benytter også foto-bio-modulering, som er en type rødt lys som også påvirker nervesystemet til å endre måten det fungerer på. Sammen med nevromotoriske øvelser på benken er dette kraftfulle tiltak.

Kognitiv og metakognitiv trening og utvikling

Dette handler om å påvirke hvordan vi lar våre egne tanker påvirke oss, og om vi går rundt og er ”offer” for våre ubevisste unyttige tankeprosesser, eller om vi kan styre og sortere opp våre egne tanker, så de blir en ressurs for oss i stedet.

Det er mange tilnærminger og rammer som kan være nyttige å etablere for å bli mer effektiv når man jobber, og få mer kvalitet når man hviler.

Dame som trener på konsentrasjon

Kognitiv trening

Vi har 3 hovedmåter vi kan tenke på. Vi kan se for oss ting, høre eller si ting, eller føle ting. Forenklet kan de kalles visuell, audietiv og kinestetisk ”tenkeaktivitet”. Hvordan vi bruker disse 3 ”kanalene” for tenking er veldig individuelt, og det er ikke gitt av vi bruker disse tre på en gunstig måte. Hverken for å lære eller forholde oss til oss selv og omverden.

Det er i disse tre alt skjer og all påvirkning inni oss foregår, så det sier seg selv at måten vi bruker disse tre på, påvirker oss enormt. De fleste har i liten grad noe forhold til hvordan de faktisk tenker, og for en med ADHD eller symptomer på dette, som hyperaktivitet og impulsivitet, er dette særdeles viktig å finne ut av og rydde opp i. 

Ofte foregår det veldig veldig mye i disse kanalene, og mye av det er veldig lite matnyttig eller produktivt er vår erfaring. Det å lære å styre egne tankerekker og forstå hva som påvirker dem i negativ og positiv retning kan utgjøre en stor forskjell for mange.

Se også denne videoen av Andrew Huberman om trening på fokus for den med ADHD.

Metakognitiv trening

Metakognitiv trening er trening på å kunne se seg selv, snakke med seg selv og føle seg selv. Altså det å tenke om seg selv, legge merke til hvordan man opplever seg selv, og legge merke til hvordan man selv interagerer med omgivelsene.

Her ligger nøkkelen til å i større grad kunne definere hvordan man vil ha det, og regulere seg selv deretter. Når metakognisjon ikke er tilgjengelig vil følelsene i mye større grad styre oss, og vi vil først og fremst gå rundt og reagere på det som skjer rundt oss følelsesmessig.

Med tilgang til metakognisjon eller dissosiert posisjon vil vi heller kunne betrakte oss selv og det som skjer, og ta mer strategiske valg om hvordan vi VIL reagere. Dette er basisen for adferdsterapi og samtaleterapi.

I en kropp med mye stress og uro er det ofte bortimot umulig å få til metakognisjon på en måte som er til særlig hjelp. Og metakognisjon kan, hvis det gjøres på en klok og god måte, være en del av det å kunne få dempa stress og uro.


Normalisering av dopaminomsetning

Dopamin er en nevrotransmitter, altså et stoff som sørger for at signaler kommer videre mellom nervene våre. Dopamin gir oss belønning og nytelse, og evne til å gjenta det som akkurat gav dopaminutskillelse. De med ADHD har for lite dopamin, så det å holde på en rød tråd, eller konsentrere seg blir vanskelig.

Mer dopamin med medisiner

Mange trenger dopamin gjennom medisiner som er sentralstimulerende, og får god hjelp av dette. Andre får ikke god hjelp av medisiner. Vi har mest erfaring med dem som ikke får god hjelp av medisiner, og det vi jobber med er også til nytte for dem som FÅR god nytte av medisiner.

Sterke inntrykk påvirker terskelen for utskilling av dopamin

Hvis du blir eksponert for mye heftige farger, raske bevegelser, og dramatiske hendelser fra du er liten, enten det er på skjermer eller i virkeligheten, kan det påvirke hvordan hjernen din produserer dopamin.

Hvis hjernen blir vant til mye stimuli, vil den kreve mer spennende ting for å frigjøre dopamin. For eksempel vil den kanskje ikke reagere like mye på vanlige aktiviteter som å lese eller gå en tur i skogen.

Hvis du bare får dopamin-kicket fra digitale aktiviteter, kan virkeligheten virke kjedelig i sammenligning. Alt som ikke involverer skjermene dine vil virke trist og uinteressant, og hjernen vil søke desperat etter noe annet som kan gi den samme følelsen av spenning og glede. Det å lese en bok kan bli en umulighet.

Dette kan også gjelde for eksempel gambling, tik-tok og annen scrolling på sosiale medier, rusmidler, porno, bilkjøring i høy hastighet eller andre ”ekstreme” inntrykk og aktiviteter, der det hele tiden skjer noe.

Bildet av overføring av dopamin mellom synapsene  til to nerveceller.

Lav terskel for utskilling av dopmain

I motsatt ende av skalaen er for eksempel en oppvekst på landet uten skjermtilgang i det hele tatt, der det skjer relativt sett veldig lite i sammenligning. Da blir terskelen for når dopamin utskilles mye mye lavere, og det skal mye mindre til for at vi opplever at noe er interessant og spennende.

Et nytt insekt vi aldri har sett før for eksempel, eller svake skiftninger i naturen eller omgivelsene. Poenget er at det er egentlig ikke inntrykket i seg selv som er interessant eller ikke. Det er om hjernen utskiller dopamin for dette inntrykket eller ikke.

En maur som bærer på et blad kan dermed subjektivt gi akkurat samme sterke opplevelse av spenning og interesse, som en time med skytespillet Fortnite.

Senke terskelen for dopaminutskillelse

Det er interessant å utforske og implementere ulike tiltak for å påvirke når dopamin frigjøres.

Dette varierer betydelig avhengig av alder og individuelle dopaminutløsere, men generelt tar det tid, vanligvis fra uker til måneder, avhengig av flere faktorer. Forskjellen mellom en 7-åring med litt konsentrasjonsvansker og en 17-åring med begynnende rusproblemer er stor.

For foreldre med små skolebarn, kan et praktisk tips være å begrense skjermtid etter skolen, men tillate lydbøker. Motstanden kan være stor i begynnelsen, men det kan overraske hvor raskt det blir en vane. Å utsette mobilbruk så lenge som mulig er nok fornuftig i denne sammenhengen.

Andre eksempler inkluderer fysisk aktivitet etterfulgt av dusj og mat, skjermfri uke, tid i naturen eller lesing av bøker. Tiltakene må tilpasses individuelt. Ofte er kan hyperaktiv adferd være strategier for flukt fra ting vi ikke ønsker å forholde oss til, så det kan være nødvendig å adressere traumer før effektive resultater oppnås.

Traumebearbeiding

Traumer og stressende livsfaser etterlater ofte dype spor i oss, formet av våre holdninger, væremåter, verdier, grenser, og andre aspekter som påvirker oss. Disse endringene kan bli så integrert i vår personlighet at vi begynner å akseptere dem som en del av oss selv, og tenker at "slik er jeg bare".

Det er vanlig å prøve å distrahere oss selv fra ubehagelige tanker og minner ved å engasjere oss i intense aktiviteter som utløser dopamin, slik at alt annet forsvinner i bakgrunnen.

Men denne strategien kan bli et problem i seg selv, med risiko for avhengighet, for eksempel til rus eller gambling. Dette skaper igjen utfordringer knyttet til dopaminbalanse, som kan forstyrre konsentrasjon og skoleprestasjoner.

Traumer spiller ofte en betydelig rolle i ulike helseproblemer, og vi har omfattende erfaring med å hjelpe mennesker med å bearbeide traumer slik at de kan skille mellom sine sanne jeg og reaksjoner på eller ettervirkninger av traumer.

Les mer om hvordan vi behandler traumeproblematikk her.

Kosthold og tarmfunksjon

Ketogent kosthold har for eksempel hjulpet mange, men det er ikke for alle. Forskning viser tydeligere og tydeligere samsvaret mellom tarmbakterier og tarmfunksjon, og ADHD og autisme. Se denne linken for mer info om det.

Vårt fokus er:

  • Mat som gir stabil energi over tid.

  • Unngå store variasjoner i blodsukker

  • Unngå ultraprosessert mat og tilsetningsstoffer.

  • Finn praktiske løsninger som lar seg gjennomføre i hverdagen.

  • Test for matvareintoleranser.

  • Sørg for at tarmen og magen fungerer bra og har god bakteriekultur.

  • Sørg for god blanding mellom omega 3 og 6.

  • Undersøk om det er problemer med proteiner og peptider fra blant annet gluten og melk.

Tarm som ikke fungerer helt, og slipper tarminnhold gjennom tarmveggen, der immunforsvaret må håndtere problemene.

Kosttilskudd og naturmedisin

Vår policy om kosttilskudd er å ta så lite som mulig av det, og bare når det virkelig er et poeng, basert på aktuelle indikatorer. Blodprøver viser av og til mangler som kan kompenseres med kosttilskudd.


Methylering

Methyleringsprosessen i kroppen påvirker mentale prosesser, samt evne til å veksle mellom lav og høy intensitet. Det går an å manipulere hvordan kroppen håndterer methylering ved å sette sammen spesifikke pakker av kosttilskudd.


Kosttilskudd er ikke for alle

Visse kosttilskudd kan vise seg å utgjøre en stor forskjell for noen, men ha null å si for andre. Derfor spriker også forskningen. Derfor designer vi sammensatte pakker tilpasset hver enkelt menneske og hver enkelt situasjon, når vi vurderer at det er et poeng.


Endre kognitive lærestrategier

Læring og konsentrasjon henger nøye sammen, og forutsetningen for disse settes i stor grad av hjernen. Både når det gjelder kognitive muligheter og strategier, omsetning av nevrotransmittere og måten nettverkene i hjernen er organisert og ”koblet” for ulike aktivieter.


Vi jobber med å helt konkret endre kognitive strategier for lesing, regning, læring og tenking. Vi kaller det å endre kognitiv lesestrategi. Erfaringen er at når hjernen får bedre forutsetninger for læring, blir læring straks mye mer interessant, og det blir faktisk mulig å konsentrere seg om noe.


Les mye mer om hvordan vi konkret endrer kognitiv strategi for lesing og læring i denne artikkelen.


Foreldreveiledning hos barn med ADHD hyperkinetisk forstyrrelse

Vi skreddersyr et persontilpasset opplegg, som består av 2 ulike rammer. For det ene snakker vi med foreldrene om det som er vanskelig, og hvordan det konkret kan løses. Det er ofte veldig forløsende å kunne si høyt hva som er vanskelig, og få helt konkrete innspill og ideer og forståelser.


For det andre lager vi et pedagogisk opplegg for å lære og trene på det som vi i fellesskap har forstått som er utfordrende. Vi har lang erfaring med dette, både som terapeuter og veiledere i skolen og i klinisk sammenheng, og som foreldre til barn i ulike aldre selv.


Forelder eller omsorgspersons egne problemer

Ikke så sjelden blir det etter hvert klart at en eller begge foreldrene, sliter med egne problemer, og disse blir et problem i foreldrerollen, familien og i samarbeidet med den eller de andre omsorgspersonene. Og det å være en tydelig og trygg forelder er vanskelig.


I artikkelen om traumebehandling kan du lese mye om hvordan egne traumer, slitsomme faser og forestillinger påvirker måten vi er, og løser problemer på. Og at det kan endres.


Tilbake til bloggen