Endre kognitiv lesestrategi

Endre kognitiv lesestrategi handler om å trene og endre de kognitive og nevrofysiologiske forutsetningene som avgjør hvordan og hvor godt du leser og lærer. Vi har erfaring med å hjelpe barn og voksne med ordblindhet, dysleksi, dyskalkuli og andre typer lese og skrivevansker, til å lese, regne og lære bedre.

Tiltakene vi gjør er:

• Nevromotorisk trening. Fysisk behandling og treningsøvelser for å påvirke nervesystemets modning og funksjonalitet.
• Kognitiv og metakognitiv trening og utvikling. Praktiske øvelser og trening for å trene opp det kognitive systemet vårt til å lære lettere.
• Etablering av en god kognitiv lesestrategi. Endre den helt konkrete måten tankene faktisk jobber med bokstaver og tall på, så forutsetningene for å huske og lese og regne blir best mulig.
• Trening og automatisering av god lesestrategi. Øvelser til bruk på skolen og hjemme for å øve inn og automatisere nye måter å lese eller lære på.
• Etablering av grep for å sikre at ord/begreper/konsepter og tekst blir forstått. Det hjelper ikke å bare huske eller lese raskt. Man må også forstå det man lærer og leser, og kunne plassere det i kontekst med annen læring.

Hvordan foregår tenking og læring?

I hodet har vi på ett vis bare 3 ”systemer”, eller måter å tenke og huske på:

• V: Se for oss ting (Visuell informasjon)
• A: Høre eller si ting inni oss (Auditiv informasjon)
• K: Føle ting inni oss (Kinestetisk informasjon)

Tanker er "software"

VAK er dermed en forkortelse for alt som skjer av tanker og læring inni hjernen. Også kalt den kognitive delen av oss. Dette er på et vis "software" eller programmer, som det går an å påvirke hvordan fungerer, for å endre strategi for lesing eller regning for eksempel.

Nervetråder i hjernen er "hardware"

Nervesystemet eller hjernen er vår "hardware". Fysiske nervetråder eller "ledninger", kobla sammen i kompliserte mønstre som styrer og leder hva som skal foregå hvor. De legger i stor grad premisset for hvordan det kognitive systemet igjen kan fungere.

Hardware og software påvirker hverandre

Det kognitive systemet og nervesystemet påvirker hverandre gjensidig, så det du tenker eller hvordan du tenker vil påvirke hvordan nervetrådene er kobla sammen, og hvordan nervetrådene er kobla sammen, vil påvirke hva du tenker og hvordan du lærer.

En som leser dårlig eller sliter med regning bruker, sannsynligvis helt ubevisst, VAK-systemet sitt på en ugunstig måte. Visuell-delen er for eksempel helt avgjørende for å kunne huske et ordbilde. Det er helt vanlig at en med dysleksi har stor indre visuell aktivitet. Bare ikke når det gjelder akkurat ord.

Nervetrådene bryr seg ikke

Nervetrådene sender elektriske signaler til hverandre, og disse signalene skjønner ikke selv om du nå tenker på ord eller tall eller et dataspill. En nervetråd kan i utgangspunktet overføre signaler for ord like lett som noe annet.

Vår erfaring er at hjernen KAN lære å prosessere tall og ord, selv om den i starten syns det var litt vanskelig. Det handler mer om hvilken kognitiv strategi den bruker for akkurat ord, og om nervesystemet er villig til sende signalene for ord til andre steder enn de har gjort til nå.

Hva kjennetegner dem som leser godt?

De færreste som leser godt tenker på hvordan de egentlig leser. Det er bare noe som skjer. Den som leser godt har utviklet ubevisste gode strategier og godt samarbeid i det kognitive VAK-systemet sitt, trolig uten at hen noen gang har tenkt særlig over det.

Det å knekke lesekoden handler nok mye om at den kognitive strategien "klikker på plass" av seg selv. Det "løsner" sier vi gjerne. Dette skjer for de aller fleste på et tidspunkt. Men ikke alle.

Øve inn ugunstig strategi enda hardere

Det vanlige er at den som leser dårlig, øver enda mer på å lese. Men mange vil da egentlig bare øve inn enda hardere, en allerede etablert ugunstig kognitiv strategi for lesing.

Vi jobber med å endre den grunnleggende indre kognitive lesestrategien, sånn at hjernen endelig får gode forutsetninger for å lese, på lik linje med dem som leser godt.

Nevromotorisk trening og behandling

Det vi oftest setter i gang med først, er nevromotorisk trening. Dette er behandling og fysiske treningsøvelser for å påvirke nervesystemet til modning, utvikling og økt evne til å endre måten det er kobla på. Dette kalles økt plastisitet.

Dette har to formål:

1. Endre kroppens grunnmodus til mer ro og avspenning, ved å øke den parasympatiske aktiviteten via vagusnerven, og dermed på sikt redusere muskelspenninger og stresshormoner.
2. Stimulere nervesystemet til å omorganisere seg og skape nye nyttige nervekoblinger, slik at hjernen kan tenke og lære på nye måter, og endre automatiserte tanke- og adferdsmønstre.

Dette gir gjerne en behagelig følelse av "pause", og erfaringen vår er at barn elsker dette. Dette gjøres både på behandlingsbenk på kontoret, og som praktisk øvelser å gjøre hjemme på daglig basis.En ambisjon er at det blir mer ro i kroppen på sikt også i hverdagen.

Les blant annet her om hvordan krabbestadiet som baby har mye å si for utviklingen av hjernen vår og måten den fungerer på.

Les også mer om nevromotorikk og rollen det har i vår behandling av utmattelse og fatigue her.

Kognitiv trening og utvikling

Før vi starter å arbeide med bokstaver og ord eller tall, er det viktig å trene opp eller øke den kognitive aktiviteten og kapasiteten i seg selv.

Undersøke aktiviteten

Ved å be kunden se for seg ulike realistiske og urealistiske scenarioer, endre dem, sjekke om det kan være lyd med, og hvordan dette påvirker følelsene, får jeg et inntrykk av hvor fleksibelt og anvendelig systemet er, og hvor vant det er til å brukes og endre seg etter behov og lyst og bestilling utenfra.

For eksempel ved å be personen se for seg en klovn som sjonglerer elefanter på toppen av et høyt fjell, og stille spørsmål knyttet til detaljer og helheter i dette som setter det kognitive apparatet på prøve.

For noen er dette verdens største selvfølge. For andre er det helt fremmed. Dette kan av og til ha med traumer å gjøre, og det å ikke se for seg noe som helst kan være en del av en strategi for å unngå ubehagelige minner. Da må det kanskje gjøres et traumearbeid først. Les mer om det her.

Få i gang og trene kognitiv aktivitet

For de fleste kan kognitiv kapasitet og aktivitet trenes opp. Generelt er vår erfaring at barn opp til 11 års alder omtrent er veldig fleksible og ”lettrente” på dette. Eldre barn og voksne har ikke så lett for å endre måten de ”tenker” på, og det er helt mulig å endre også for dem.

I denne fasen er det viktig med morsomme ”lekser” og oppgaver der det kognitive systemet får lystbetont og systematisk trening.

Metakognitiv trening og utvikling

Metakognitiv trening kan også være aktuelt å sette i gang på dette tidspunktet, altså evnen til å se seg selv fra utsiden, og dermed kunne regulere seg selv i den konteksten som gjelder. Etablering av evne til dette er helt avgjørende for å kunne påvirke egen adferd, og barn syns dette er gøy og enkelt.

Dette gjelder også selv om adferd ikke er et problem, for metakognitiv trening er så krevende for hele det kognitive systemet, at det har verdi generelt. Evne til å styre egen læringsprosess og sette egne læringsmål er også noe som har stor nytte av økt evne til metakognitiv tenking.

Les eventuelt mer om det som ledd i traumebehandling her.

Etablere evne til å prosessere ord kognitivt.

Dette starter med at vi sitter sammen, og jeg skriver et ord på et ark. Oppgaven til kunden er å gjøre det samme med dette ordet, som har blitt gjort under den kognitive trening: Se for seg ordet inni seg. Helt konkret.

Sagt på en annen måte, kopier eller ta bildet av ordet, og få det fram eller ”paste” ordet, på den indre visuelle skjermen.

En dyslektiker har trolig aldri gjort dette før, og i starten kan det være veldig vanskelig og fremmed, eller nærmest umulig. Og jeg har aldri opplevd noe annet enn at dette har alle jeg har jobbet med fått til. Det løsner når de skjønner at det er ikke noe annerledes å se for seg et ord, enn å se for seg en fotball.

Justere på ordet

Når ordet har kommet opp eller er skrevet på ”skjermen” inni hodet, må det justeres så det er lett å lese, ved å endre font, størrelse, plassering og farge, samt farge på bakgrunnen.

Jeg har for eksempel opplevd barn som sleit med lesing, som oppdaget at de så for seg regnbuefarga ord på regnbuefarga bakgrunn. Da er det ikke lett å se hva som står.

Involvere hele det kognitive systemet

Når ordet kan ses klart ber jeg dem stave ordet, sånn som de ser det inni seg, for å sjekke at det er rett skrevet og lagret. Jeg skjuler da først ordet jeg skrev, så de bare kan bruke informasjon de allerede har inni seg selv.

Deretter ber jeg personen SI dette ordet inni seg, samtidig som de SER det inni seg. Dette er den auditive informasjonen, som skal kobles sammen med den visuelle informasjonen.

Deretter ber jeg personen sjekke hvordan ordet føles. Dette er ofte subtilt og vanskelig å svare på, og poenget er ikke at de svarer, men at de selv vet hvordan de har det når de tenker på dette ordet. Følelse har stor betydning for vårt minne.

Siste punkt er at personen forklarer hva ordet betyr. Vet hen ikke hva det betyr så har vi en prat om hva det betyr.

Ordet er "lagret"

Ordet er nå ankret og etablert i både V, A og K. Hvis personen nå ser ordet på et ark vil hen typisk med en gang vite hvilket ord det er og hvordan det sies og hva det betyr. Det å la personen også lage assosiasjoner og bilder for å ”hekte på” ordet gir økt læring.

Dette betyr ikke at ordet virkelig er "lagret" for godt. Ordene må møtes på mange mange ganger i mange kontekster for det har blitt helt automatisert.

Nå gjentas dette 3 til 30 ganger til. Alt etter hvor raskt personen greier å utføre disse oppgavene. At det går raskt er en indikasjon på at det er tid for å gå videre.

Poenget med treningen er å ”vise eller lære hjernen” hvordan den kan forholde seg til ord, med hele det kognitive spekteret. Barn opplever dette vanligvis som morsomt, det gir mestringsfølelse, og det er åpenbart noe nytt for dem.

Øve inn ny kognitiv lesestrategi med ”dekk-til-øvelsen”.

Neste steg er å bruke en tekst, for eksempel i en bok. Det bør være en lettlest bok med ord med få bokstaver, og ikke for liten skrift. Det bør være rundt ti ord pr linje.

Dekk-til-øvelsen

Dekk-til-øvelsen gjøres av en leser og en hjelper. Den utføres slik:

1. Hjelperen har en papirlapp på størrelse med et spillekort. Firkanta. Et sammenbretta A4ark for eksempel.
2. Leseren sitter til høyre for hjelperen.
3. Instruksjon til leseren er: ”Du får nå ikke si ordet du skal lese høyt, før etter det har blitt dekt til med arket.”
4. Leseren kikker på første ord på første linje på siden i boka, og har som oppgave å etablere ordet VAK inni seg selv, uten å si det høyt. Har tidligere trening på dette blitt gjort bra, går dette nå veldig raskt.
5. Hjelperen dekker til ordet med papirlappen etter et par sekunder.
6. Leseren leser/sier ordet høyt, først etter at det har blitt dekt til.
7. Leseren flytter samtidig blikket sitt naturlig til neste ord, i og med at det ordet som leses/sies akkurat nå er dekt til, og ikke kan ses.
8. Hjelperen dekker til neste ord, og leseren får da si dette ord høyt.
9. Rakk ikke leseren å få med seg neste ord, kan hen få ”lurkikke” på ordet en gang til. Minn på leseren, at hen må flytte blikket til neste ord, før det blir dekt til.
10. Sånn fortsetter det fra ord til bortover linja gjennom teksten.
11. Oppsummert: Leseren får ikke lese ordet høyt, før det har blitt dekt til. Når ordet er lest/sagt høyt, dekker hjelperen over neste ord.

Poenget er at hvis ordet er dekt til, kan ikke leseren lese ordet i boka lenger, men må lese det fra inni seg selv, eller ”huske det” på godt norsk. Leseren trenger da ikke bokstavere ordet, men si ordlyden som hører til. Leseren har da tilgang på både ordlyd og ordbilde samtidig, og de hører sammen.

I starten må hjelperen la leseren få litt tid pr ord, men kan snart skru tempoet betydelig opp.

Leser plutselig bedre enn før

Mange som sliter med lesing, som leser på denne måten, opplever nå oftest at de plutselig leser raskere og lettere enn de noen gang har gjort før. Det er det stor motivasjon i, og det oppleves som paradoksalt, fordi lesingen på mange måter gjøres ”vanskeligere” ved at ordene dekkes til.

Slik vil leseren lese/huske ordet inni seg selv, og flytte blikket framover i teksten for å forberede seg på det neste eller de neste ordene. Hele det kognitive systemet er nå i bruk.

Ord som dukker opp igjen i teksten kjenner leseren snart igjen som ordbilder som hen nå allerede kan og kjenner igjen, og kan lese dem med minimal energi og tidsbruk.

Øke vanskelighetsgraden

Øvelsen utvides ved å dekke til to og to eller tre og tre ord samtidig, og deretter øke vanskelighetsgraden og lengden på ordene i teksten.

Hjelperen blir kjent med ”nivået” til leseren, og tilpasser hvor lang tid leseren trenger på litt lengre ord. Hjelperen hjelper leseren med å bokstavere ordet hvis de er for vanskelige.

Øve hver dag

Dette kan øves på av foreldre hjemme eller av lærer eller assistent på skolen. Det er lurt å gjøre det litt hver dag. Gjerne 5-20 minutter omtrent.

Det er også god trening å gjøre dette med ett og ett ord på en bit med tekst, og deretter gjøre det med to og to og/eller tre og tre ord på samme tekst etterpå. Et avsnitt eller en hel side, avhengig av nivået.

Godt med pauser er også viktig. Dette er krevende trening, og leseren blir raskt sliten og mister konsentrasjon og fokus. Da er det bare å avslutte eller ta pause. Det er ingen god ide å presse leseren til å lese videre.

Bruk av blikket

Når ”dekk-til-øvelsen” går lett er det på tide å få til det samme, uten at ord fysisk blir dekt til. Leseren kan få til dette ved å bruke blikket aktivt. Den som leser dårlig vil ofte fokusere blikket veldig på det ordet som leses, og på bokstavering av dette ordet.

Treningen som settes i gang nå er:

• Flytte blikket framover. Når leseren har ”kontroll” på de første par ordene på linja, flytt blikket framover og forbered deg på de neste ordene. Våge å ikke nistirre på det ordet som hele tiden leses, men stole på at du vet hvilke ord det er. Dette er altså at leseren bruker blikket for å oppnå samme effekt som tidligere ble oppnådd ved å dekke til ord med kortet.
• Lese saktere. Den som tidligere har lest dårlig vil ofte prøve å lese så fort som mulig. Oftest for å bli fort ferdig. Ved å ta tempoet ned blir lesingen lettere og bedre.
• Bruke alle pauser til egen nytte. Alle punktum, komme og andre tegn er anledninger til å ta en pause, og bruke denne pausen til å la blikket få kontroll på de neste ordene som kommer. Pauser er leserens beste venn.
• Øve på høytlesing for ”publikum”. Øve på å flytte blikket opp fra boka og se på tilhørerne, når man har nok kontroll på ordene som kommer. Lese med innlevelse for å gjøre det interessant for dem som hører på.

Automatisering av ny lesestrategi

Det som trengs nå er mengdetrening. Leseren opplever antagelig at å lese på ”den nye måten” kan være slitsomt, og vil ofte lese på sin gamle måte ved stress. For noen er det lurt å definere at en viss tid med lesing hver dag skal være strategitreningslesing.

Hvor lett det er å automatisere er til dels også avhengig av alder. Generelt vil jeg si at jo yngre barn er, jo lettere automatiseres ny strategi. Noen opplever at de i lang tid må tenke gjennom hvordan de skal lese før de leser, for å lese bra. Andre automatiserer plutselig og leser som om de aldri har lest på noen annen måte.

Kosthold og kosttilskudd

Det er en lang rekke tiltak med kosthold og kosttilskudd som kan påvirke uro i kroppen og hjernens funksjon. Alt fra matintoleranser, reaksjoner på proteiner og peptider, omega 3 og andre fettsyrer, påvirkning av methylering, eteriske oljer, tiltak for blodsukker og mye annet. Ta kontakt om du er interessert i dette.