Traumebehandling og traumebearbeind på Fornixklinikken

Traumebehandling

Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av hvordan traumer behandles ved Fornixklinikken. Privatpraktiserende lege og kommunikolog Thomas Alexander Skog, sammen med kommunikolog Steinar Kroksæter Nordbø, har omfattende erfaring med traumehåndtering, enten det er som en selvstendig prosess eller som en del av tverrfaglig behandling for komplekse kroniske helseproblemer.

Kvinne som er fri fra sine traumer

Må man utlevere alle detaljer om seg selv og traumet sitt ved traumebehandling?

Det er IKKE er nødvendig å utlevere alle detaljer eller nedverdige seg selv for å oppnå endringer av traumer og traumereaksjoner, og vi ønsker å tydeliggjøre dette i teksten.


Å gjennomgå en slik prosess med traumebehandling som beskrevet her, garanterer ikke nødvendigvis at alt i livet plutselig blir perfekt. Imidlertid kan denne prosessen markere et vendepunkt som gjør det mulig for livet å utvikle seg i en ny retning. Dette kan være det skillet der traumene eller fortiden ikke lenger er en byrde, men heller en ressurs du kan trekke på når du tar beslutninger resten av livet.


Beskrivelsen av prosessen innebærer også konkret arbeid med spesifikke aktiviteter i en bestemt rekkefølge. Basert på erfaring tar denne prosessen vanligvis to til fire måneder for de fleste. Det er viktig å presisere at i vår tilnærming forventer vi ikke at kunder skal komme regelmessig en gang i uken i flere år.

Person med tilsynelatende positivt syn på livet

Traumer påvirker oss i hovedsak på to litt ulike måter seinere i livet.

Vi tenker at traumer har hovedsakelig to distinkte påvirkninger på oss senere i livet.


For det første har vi de akutte og sterke reaktiveringene som kan oppstå. Dette er øyeblikk hvor traumet gjenopplives kraftig og påvirker oss umiddelbart.


For det andre ser vi etableringen av beskyttelsesmekanismer, adferdsmønstre og roller som fungerer som langsiktige løsninger eller virkninger på traumet. Etter hvert kan disse mekanismene bli dysfunksjonelle og utgjøre et eget problem. 


Det kan også være vanskelig å forstå at disse handlingsmønstrene egentlig har sitt opphav i traumet.

Ettervirkning av traumer, variant 1: Reaktivering av traumer

Den mest vanlige reaksjonen på et traume er å fortrenge eller forsøke å fortrenge selve hendelsen eller hendelsesforløpet. Minnet om hendelsen lagres ofte slik vi selv opplevde den, sett fra vårt eget perspektiv. Følelsene knyttet til hendelsen forblir ofte like sterke når vi tenker på den i nåtiden, som de var da det faktisk skjedde. En vanlig løsning er derfor å forsøke å unngå å tenke på det, holde seg opptatt med andre ting, forstyrre ens egen tankeprosess. Det innebærer å alltid ha en plan og noe å gjøre, unngå å sitte stille og være alene med ens egne tanker.


Selv om man ikke aktivt tenker på hendelsen, vil følelsene fra traumet fortsatt ligge latent nær overflaten og påvirke oss, selv om vi ikke er bevisste på det, det øyeblikket det skjer. Mange av valgene vi tar kan da være motivert av ønsket om å unngå reaktivering av traumet, selv om vi ikke nødvendigvis er klar over det. Vi kan skape forestillinger om at våre valg handler om noe annet, og konstruere argumenter for å rettferdiggjøre dem ovenfor oss selv og andre, selv om de egentlig handler om å unngå traumereaktivering.


Hvis vi opplever noe som ligner eller har visse fellestrekk med traumet vårt, kan følelsene fra traumet plutselig komme frem. Dette kalles en reaktivering, reankring, assosiasjon eller regresjon, avhengig av hvordan det skjer, hvor kraftig det er og hvem du spør. Følelsene vil da sterkt påvirke oss der og da, og påvirke våre reaksjoner, opplevelser og tolkninger av hendelsen. Det kan føre til at vi reagerer på måter som andre til stede ikke forstår, fordi de ikke kjenner til traumet og dets påvirkning på oss. Dette kan skje selv om vi intellektuelt forstår at det skjer, og ikke ønsker at det skal skje. Traumereaksjoner er i stor grad en kroppslig opplevelse som intellektet har begrenset kontroll over.

Reaktivering av traumer kan være forferdelig ubehagelig.

Ettervirkning av traumer, variant 2: Etablering av beskyttelsesmekanismer, roller, væremåter og adferdsmønstre

I løpet av og etter traumatiske opplevelser eller krevende perioder i livet er det ikke uvanlig å endre seg og utvikle forsvarsstrategier eller forventninger, enten til seg selv eller andre. Dette innebærer at vi etablerer væremåter, tankemønstre, roller og reaksjonsmåter som i bunn og grunn er kroppens måte å forsvare seg eller overleve på. Det er vanlig at en del av dette involverer økt beredskap og årvåkenhet i kroppen, og de nye måtene å være på eller tenke på krever ofte mye energi å opprettholde.


Et eksempel kan være en person som vokste opp i et hjem preget av mye uro og konflikter. For å håndtere dette glattet vedkommende over og gjorde alt for å unngå konfrontasjoner, kanskje ved å være morsom eller late som ingenting. Dette er en forståelig løsning som kan fungere i mange år, men det kan bli et stort problem når viktige spørsmål eller uenigheter må diskuteres, enten det er i samlivet eller på arbeidsplassen. Diskusjoner kan vekke gamle ubehagelige følelser, og automatiske strategier som å bagatellisere, glatte over og ignorere kommer til syne. Å sette klare grenser for egne barn kan oppleves som ubehagelig, og det kan virke enklere å være pedagogisk og tilretteleggende hele tiden eller gi etter for deres ønsker.


Et annet eksempel kan være hvis man blir sterkt skuffet av en annen person i en situasjon, og deretter utvikler en generell holdning om at "mennesker generelt ikke er til å stole på." Dette kan være nyttig i øyeblikket og umiddelbart etterpå, men det kan bli et problem når man prøver å etablere nye nære relasjoner flere år senere.


Et tredje eksempel kan være at noen ble oppdratt med tanken om å jobbe hardt og aldri klage. Dette kan ha fungert godt og ført til suksess i mange år, men når totalbelastningen blir for stor over tid, og alderen øker, kan det føre til betydelige problemer både for den psykiske og fysiske helsen. Å jobbe hardt og aldri klage blir en problematisk tilnærming som ikke er enkelt å "slutte med", selv om man intellektuelt forstår at det kan være uheldig.


Disse traumereaksjonene oppfattes ofte som "hvem vi er" eller en del av vår personlighet. Det er imidlertid ikke alltid lett å se og akseptere at disse væremåtene og rollene ble etablert som en respons på problemer og ikke nødvendigvis er nødvendige å opprettholde. Det krever innsats for å endre dem, men vår erfaring viser at det definitivt er mulig å gjøre endringer hvis man ønsker det.

Det er slitsomt å prøve å unngå alle konflikter hele tiden.

Traumer blir kilde til fysiske og kroppslige helseproblemer

Traumer kan altså påvirke oss på ulike måter over tid. Felles er at kroppen settes i beredskap for beskyttelse, over lang lang tid. Dette igjen påvirker det oss negativt på flere måter. Dette skjer spesielt gjennom vedvarende høye nivåer av stresshormonet kortisol, og gjennom overstimulering av sympatisk nerveaktivitet og understimulering av parasympatisk nerveaktivitet via vagusnerven.


Over tid kan dette føre til muskelspenninger og hodepine, økt blodtrykk og blodsukkernivå, hormonelle ubalanser, både overvekt og undervekt, økt betennelse, svekket fordøyelse, lekk tarm, kroppssmerter, allergier, dårlig søvnkvalitet, slitenhet, redusert konsentrasjonsevne, vedvarende negative tanker om det verste som kan skje, og mange andre helseproblemer.


Du kan lese mer om hvordan kroppen påvirkes av langvarig beredskap i vår artikkel om utbrenthet, slitenhet og fatigue ved å følge denne lenken.

Fysiske og psykiske aspekter forsterker hverandre i en ond spiral

Spørsmålet om helseproblemet er primært fysisk eller psykisk er noe mange forsøker å avklare. Spørsmålet om man bare innbiller seg symptomene kan også dukke opp. Vår tilnærming er at det sannsynligvis er både psykiske og fysiske faktorer som påvirker, og at de gjensidig forsterker og påvirker hverandre i en ond sirkel av årsak og virkning. Det er viktig å forstå at du ikke innbiller deg symptomene, selv om du kanskje ikke helt forstår hva som foregår, hvorfor det skjer, og hva som kan gjøres med det.


Helseproblemene du opplever kan være et komplekst samspill mellom kroppens fysiske reaksjoner og psykologiske faktorer. Denne gjensidige påvirkningen kan skape en utfordrende spiral der fysiske symptomer kan utløse eller forsterke psykiske belastninger, og vice versa. Det er derfor viktig å betrakte helsen din som en helhetlig enhet der både kropp og sinn spiller en rolle.


Vi oppfordrer til å søke hjelp og forståelse for begge aspektene av helseproblemene, og erkjenne at det kan være en kompleks interaksjon mellom fysiske og psykiske faktorer. Profesjonell støtte kan bidra til å bryte den onde spiralen og finne en helhetlig tilnærming så det kan skapes endring.

Fysiske plager er en vanlig konsekvens av traumer og spenninger

Bearbeiding av traumer - dissosieringsprosessen

Hva kan man GJØRE for å hindre traumene i å påvirke oss på måter som ødelegger helsen og livet vårt?


Vi vil her beskrive en prosess for bearbeiding av traumer, som vi kaller en dissosiasjonsprosess. Denne prosessen består av ulike deler og aktiviteter som må gjennomføres i en bestemt rekkefølge, tilpasset individuelle behov. Vi veileder gjennom strukturen av arbeidet og tilpasser alt til den enkelte. Du trenger ikke å utlevere deg eller dele detaljer du ønsker å holde for deg selv. Arbeidet utføres av deg selv, veiledet av oss på en skånsom måte.


I en dissosiasjonsprosess omorganiseres måten minnene dine er lagret på og påvirker deg. Målet er at de i utgangspunktet ikke påvirker din daglige tilværelse. Du kan derimot velge å ta dem frem og utforske eller lære noe fra dem når du selv ønsker det. På denne måten blir det du som bruker minnene dine til det som passer deg, i stedet for at minnene styrer og påvirker hvordan du lever livet ditt.


Dissosiasjon refererer til avstand eller frakobling. Det som frakobles er fortidens makt over deg i din nåtid. Du kan dermed eksistere i nåtiden uten frykt for at elementer fra din fortid skal komme og ødelegge for deg.


Det er viktig å påpeke at begrepet dissosiasjon brukes innen noen psykiske diagnoser, men det er ikke det vi refererer til her. Ekstrem dissosiasjon kan fungere som en flukt fra egne følelser, og føre til følelsesløshet, apati eller likegyldighet. Det er det motsatte vi jobber med: at følelsene fra fortiden ikke skal dominere nåtiden, slik at du trygt kan oppleve dine følelser i nåtiden akkurat slik de er og skal være.

Kunden  gjør en jobb inni seg selv, guidet av terapeuten

Traumebehandling i praksis

Minner er ikke bare tanker, de lagres også i kroppen gjennom vårt nervesystem. Alt vi lærer og husker, skjer fordi det dannes et nettverk av nerver i hjernen som er dedikert til akkurat dette. Når det går elektriske impulser gjennom dette nettverket, husker vi noe, enten det er kunnskap eller en reaksjonsmåte vi har tilegnet oss fra en traumatisk situasjon. For å endre måten du er og tenker på, må derfor nervesystemet ditt endre måten det er koblet sammen på.


Hvis dette ikke skjer, kan du ende opp i en situasjon der du intellektuelt vet hva som påvirker deg negativt og hvorfor, men likevel ikke klarer å gjøre noe med det. Dette kan være svært frustrerende. Nervesystemets evne til å omkoble seg kalles nevral plastisitet, og denne prosessen pågår kontinuerlig når vi lærer noe nytt. Heldigvis finnes det måter å øke denne plastisiteten på.

Traumebehandling steg 1: Nevromotorisk trening

Privat lege dr. Thomas Alexander Skog gjør nevromotorisk stimulering på en kunde på Fornixklinikken.

Dette trinnet involverer enkle øvelser som påvirker deg på to hovedmåter. For det første øker den nevrale plastisiteten ved at nervene dine begynner å utforske alternative og "bedre" måter å koble seg sammen på enn tidligere. Dette danner grunnlaget for å tenke, føle, huske, reagere og lære på nye måter.


For det andre, gjennom vagusnerven, flytter det kroppen fra en overvekt av sympatisk aktivitet til mer parasympatisk aktivitet. Dette fører til avslapning og reduserer spenninger. Kroppen går ut av beredskapsmodus, noe som er avgjørende for å komme videre i prosessen. 


I beredskap er vi mindre mottagelige for å endre på traumatiske opplevelser. Du vil få enkle øvelser å gjøre hjemme for å stimulere kroppen på dette nivået, i tillegg til at vi utfører øvelser på deg når du er hos oss på benken.


Les mer om hva nevromotorisk trening er i vår artikkel om behandling av angst.

Traumebehandling steg 2: Evne til metakognisjon

Metaperspektiv handler om evnen til å betrakte seg selv på en klar måte utenfra. Dette gir muligheten til å se seg selv i perspektiv og forstå hva som foregår og hvorfor på en mer tydelig måte.


Treningen av dette perspektivet kan ta litt tid, men når det er etablert, blir det enklere å diskutere og forstå forskjellige interessante aspekter ved seg selv. Sammen kan vi utforske hva som fungerer og ikke fungerer, samt hva som er ønskelig å endre, både med tanke på fortiden, nåtiden og fremtiden.


Å ta metaposisjon til seg selv kan fungere som et konkret bevisst kognitivt verktøy i hverdagen, som gjør det mulig å ta bedre og nye valg. Det kan også fungere som en "autopilot" som lar deg oppdage i etterkant at du håndterte en situasjon på en bedre eller annerledes måte enn du vanligvis gjorde før.


Metakognitiv kapasitet kan imidlertid også være en felle hvis det brukes som en måte å unnslippe egne følelser på. Dette er heller ikke en god ide. Vi har erfart at noen kunder opplever dette som sitt problem, at de har blitt helt distanserte og "følelsesløse" som en reaksjon på traumer. Det er derfor helt avgjørende å også kunne koble seg tilbake til kroppen og egne følelser. Før dette kan oppnås, må traumene ofte adresseres grundig først.

Kommunikolog Steinar Kroksæter Nordbø i en sesjon med en kunde på Fornixklinikken.

Traumebehandling steg 3: Guiding til dissossiering av traumer

Dette er en felles innsats der vi veileder deg i å endre måten traumer påvirker deg på. Du blir satt i en dyp tilstand som for noen kan virke "hypnotisk", men i virkeligheten betyr det bare at du blir avslappet, trygg og rolig.


Først gjøres kognitive grep slik at du blir en betrakter av deg selv i hendelsene, og at du kan vurdere din historie på avstand. Dette gjør at du kan observere hva som skjer uten å bli overveldet av følelser, og at innholdet kan få en helt annen relevans.


Når denne posisjonen er etablert, kan vi utforske ulike aspekter av hendelsen og endre på måten den påvirker deg på. Ofte oppdages det for eksempel at det som skjedde ikke var din feil på en måte som det virkelig går an å tro på.


Vi kan deretter arbeide med å forstå hvordan ettervirkningene av traumet har påvirket deg og blitt blandet sammen med din oppfatning av deg selv. Du kan oppdage at det som er "deg", er noe helt annet enn traumereaksjonene dine. Dermed kan du skille ”deg selv” fra strategier og reaksjoner som stammer fra traumer.


Dette gir muligheten til å forstå hva du egentlig er og hva du ville ha vært uten traumereaksjoner. Du kan separere deg fra traumereaksjonene dine og leve videre uten dem, som deg selv. Du kan erkjenne at traumene dine er hendelser der du kanskje lærte de hardeste og viktigste leksjonene i livet ditt, og at disse lærdommene kan bli kilden til din visdom, i stedet for kilden til alt som forårsaker problemer for deg.

Traumebehandling steg 4: Så hvem er du uten traumereaksjoner?

Dette er ikke nødvendigvis enkelt å svare på og er ofte noe du selv trenger tid til å utforske eller forstå.


Kanskje oppdager du at det har vært perioder i livet ditt både før og etter traumehendelsene der traumene ikke påvirket deg, og du "var deg selv" slik du egentlig oppfatter deg selv.


For noen blir det nå tydelig at i ”fraværet” av et eget trygt "selv", har ulike roller blitt etablert for ulike situasjoner i livet. Dette kan være utfordrende å håndtere. Kanskje blir det nå mulig å integrere mye mer av "deg selv" i disse rollene, slik at det ikke lenger er bare en rolle, men en funksjonell variant av "deg". Dette kan bli en ressurs og styrke, snarere enn et problem.


Timer på klinikken i denne fasen handler ofte om å filosofere sammen med deg og utforske hvordan du kan oppdage nye muligheter. Du kan kanskje oppdage at du har etablert relasjoner som nå ikke er sunne for deg, og du ønsker å endre eller avslutte dem. Kanskje er du i en fase der mye i livet ditt må endres. Eller kanskje er du i en situasjon der det praktiske livet er tilfredsstillende som det er, selv om du fungerer annerledes inni deg.


Nå kan vi også utforske mange måter du kan koble lærdom fra dine opplevelser til valg du tar og skal ta. Litteratur, film, teater, natur, musikk, kunst, fagstoff og mye annet kan være kilder og metaforer du kan integrere og bruke fremover.


På et tidspunkt er det kanskje på tide å ikke sette opp flere timer, fordi du nå, i din selvstendighet, skaper ditt eget liv fullstendig selv. Hvis du ønsker en prat med oss senere, kan det selvfølgelig arrangeres.

Hvem er jeg uten traumereaksjoner? Finn ut det på Fornixklinikken

Avslutning

Det vi arbeider med på Fornixklinikken er også noe som andre arbeider med. Det som kanskje gjør vår tilnærming unik, er at vi integrerer alt til en sammenhengende helhet. Vi utfører ulike elementer med høy kvalitet i en nøye planlagt rekkefølge, tilpasset dine spesifikke behov.


En betydelig del av vår kompetanse innen dette feltet stammer fra kommunikologi, et fag som kan studeres ved Høyskolen i Innlandet.


Les mer om vår tverrfaglige behandling her.

Tilbake til bloggen