Behandling av angst

Angst har mye mer med kroppen enn med intellektet og bevisstheten å gjøre. De som har angst kan ikke bare velge å ikke ha det. Angsten lever sitt eget liv i kroppen. Det å starte med å gå kroppslig til verks er derfor oftest klokest. Noen har problemer med å bli tatt på, eller at det er andre elementer som gjør at vi må gjøre andre ting først i stedet. For behandling av angst går det helt fint.

Nevromotorisk trening er øvelser eller bevegelser vi gjør på deg når du ligger på en benk og slapper av, og enkel praktisk trening som du gjør selv mellom timene hos oss. Det er for å oppnå to ting.

1. Å endre grunnmoduset i kroppen til mer ro og avspenning.
2. Å stimulere nervesystemet ditt til å begynne å omorganisere seg. Altså å destruere gamle og konstruere nye nervekoblinger og baner, sånn at det blir mulig for hjernen å tenke og føle og forstå ting på andre måter enn før. Dermed går det seinere i prosessen an å endre på automatiserte og allerede innlærte tanke- og adferdsmønstre.

Nevromotorikk handler om å bevege kroppen på en måte som påvirker sensorer, proprioreseptorene i leddene våre, som registrerer posisjon. Disse begynner under nevromotorisk trening å sende enorme mengder informasjon til hjernen om hva som skjer med kroppen. Vi skal nå se på hvorfor dette er viktig ved behandling av angst.

At det går sakte gjør at stabiliserende muskulatur og vagusnerven blir aktivert, som igjen begynner å aktivere den parasympatiske delen av nervesystemet, som igjen skaper avspenning i musklene og hodet, helt av seg selv. Beredskapen kobles av. Ro og trygghet kobles på. Dette oppleves vanligvis veldig befriende og som en ”pause” for den som har mye angst. Å ha tilgang til parasympatisk aktivitet i hjernen og kroppen er avgjørende for neste del av angstbehandlingen. For ambisjonen er at dette ikke bare er noe som skjer når du gjør øvelser, men noe som blir til en normal og naturlig del av deg i hverdagen, på dine premisser.

All informasjonen fra leddene (fra proprioreseptorene) om posisjon skaper en situasjon som gjør det nødvendig for hjernen å begynne å forholde seg til kroppens relasjon til virkeligheten på nye måter. Hjernen gjør egentlig dette hele tiden, det heter nevral plastisitet. Ved nevromotorisk stimulering blir imidlertid plastisiteten satt i høygir, selv om du er kroppslig avslappet. Dette gjør at nervecellene begynner å lete etter nye måter å koble seg sammen på. Dette er avgjørende for neste steg i behandlingen, når vi skal gjøre noe med opphavet til angsten, og skape nye adferds- og tankemønstre som et resultat av det igjen, som i boka vår er helt avgjørende for behandling av angst.

Metakognisjon er evne til å kunne betrakte seg selv fra ulike avstander og posisjoner, og gjennom det bli mer rasjonell, vurderende og strategisk overfor seg selv, og dermed i mye større grad kunne velge hvordan man forholder seg selv og omverden. Dette kalles også dissosiativ posisjon til seg selv.

Motsatsen til dissosiativ posisjon er assosiativ posisjon til seg selv. Da er man alltid til stede midt inni seg selv, og møter alle følelser som er der på godt og vondt hele tiden. Man vil da i mye større reagere følelsesmessig på det som skjer rundt seg, og angsten får ”fritt spillerom”.

Det ene er ikke bedre enn det andre. Vi trenger begge deler til ulike situasjoner. Assosiasjon er nødvendig for eksempel for å kunne glede seg over noe, eller bli trist for noe. Erfaringen vår er likevel at de vi møter i behandling av angst har veldig mye strategier knytte til assosiasjon. Dermed blir det mye mer fritt fram for kropp og følelser, og mye mindre tilgang til dissosiasjon og evne til forholde seg mer nøytralt når det er ønskelig eller nyttig.

Trening på metakognisjon setter vi i gang på kontoret, og så får du oppgaver å leke med for å trene hjemme. De fleste med mye angst opplever ganske sterk frigjøring fra angsten, når den dissosierte posisjonen blir tilgjengelig. 

Ekstrem grad av dissosiasjon kan også fungere som en flukt fra følelser og angst, hvilket heller ikke er bra, men motsatt problem av vedvarende angst. Det fins ulike diagnoser innenfor psykiatrien knyttet til overdreven dissosiasjon.

Noen bruker dissosiativ posisjon i nåtid som et verktøy for å kontrollere vedvarende angst. Det går til dels an det, men det er ikke vår ambisjon for behandling av angst. Les videre for å se hvordan det henger sammen.

Les om metakognisjon og læring her. 

Angstbehandling involverer en dyp forståelse av traumenes rolle i utviklingen av angst og uro. Traumer, dypt forankret i våre minner, kan forårsake angst når nåtidige hendelser trigger tidligere opplevelser. Denne prosessen skjer ofte ubevisst, og vi reagerer automatisk basert på hvordan vi tidligere har håndtert lignende situasjoner. 

Imidlertid kan slike reaksjoner forsterke angst over tid, og noen ganger resultere i fobilignende frykt. 

Effektiv behandling av angst innebærer en dissosieringsprosess, der man observerer fortidens hendelser fra et trygt ståsted. Denne tilnærmingen tillater bearbeiding av hendelser uten nødvendigvis å måtte dele detaljer eller vise følelser. Gjennom denne prosessen transformeres fortiden fra en kilde til angst, til en ressurs for selvforståelse og læring. 

Det viktigste er at dette gir individer muligheten til å leve i nåtiden uten å bli forstyrret av fortiden. Angst, som kan defineres som et resultat av overaktivitet av sympatikus, en av to hoveddeler i det autonome nervesystemet, kan gradvis normaliseres gjennom denne prosessen. 

Selv om dette ikke eliminerer angsten umiddelbart, setter det i gang en helingsprosess der tidligere truende traumer blir forstått som ufarlige, noe som reduserer angstens makt."

Etter guiding gjennom en dissosieringsprosess oppdager mange at de kan definere seg selv på nytt, eller endelig definere seg selv som det de virkelig egentlig er, er kanskje en måte å si det på.

Hvis pregingen fra fortiden som har skapt problemer for deg hele ditt liv, går fra å være noe som ødelegger for deg, til å bli noe som skaper klokskap for deg. Hvem er du da, egentlig?

Dette er en oppdagelsesprosess som tar den tiden den tar, og som for de aller fleste oppfattes som spennende og interessant. Det blir mange potensielle nye ting å utforske i verden, om angsten ikke er i veien på samme måte lenger.

Slik bygges grunnfast og ekte tillitt til sitt eget selv og sin egen vurderingsevne gradvis opp, altså selvtillit, sammen med selvfølelse og egenverdi. Mitt selv er ikke mindre verdt enn andre sitt selv. Det oppstår mulighet for likeverdighet.

Det er fryktelig vanskelig å skrive dette, fordi alle er så forskjellige, og alles opplevelse av disse problemene er ulike. Ved å skrive noe her, vil enkelte oppleve at de ikke blir forstått, fordi beskrivelsene her ikke passer for akkurat dem.

Det beklager vi. Og håper likevel at dem det gjelder tar kontakt for en prat, for å sjekke om vi eventuelt forstår akkurat deg likevel. Vi håper det.

Tiden en sånn prosess tar er også helt individuell, og for noen tar modning og landing etterpå lang tid. Angsten er ikke nødvendigvis borte vekk på magisk vis. Men den er avslørt og mulig å takle.

Annen behandling av angst samtidig eller etterpå er vanligvis bare nyttig, og må tilpasses til den enkeltes behov.

Vi har mye å si om forståelse og behandling av angst, og denne artikkelen er dessverre ikke et format som kan dekke det. Ta kontakt med oss for en prat!

Les mer om angst her.